Jeg hadde helt glemt dette,
Hvor intens barselperioden er.
Ja du kan bare le, det er jo tross alt femte gang og jeg burde huske?
Men saken er at hjernen min (og kanskje de flestes?) hjerne er programmert til å huske det som er vits å huske. Å gå rundt å huske på hvor intens barselperioden er, er jo igrunnen bortkastet energi. Enig?
Men her sitter jeg altså, femte gang og tenker, var det sånn sist også altså?

Svaret er nok soleklart ja, det var slik forrige gang og alle tre gangene før også.
Tatt på sengen nok en gang, over hvor intens barselperioden er.
Barsel er rett og slett veldig mye på alle mulig måter, det er mye av det meste bortsett fra søvn.
Og i tillegg har man alle følelser utenpå, ingen er pakket inn.
Sårbar, sliten og forelsket på en og samme tid.
Ikke rart det føles mye.
Ja og la oss ikke glemme en kropp man ikke er vant med, som sakte men sikkert snegler seg tilbake til noe av det du husker den som.
Jeg får alltid en piff etter fødsel, men en følelse av å være superwoman og en følelse av å starte på nytt gjør at jeg får mye å gå på, men så plutselig går piffen over til paff og jeg kjenner hvilket hardkjør jeg har vært gjennom på både kropp og sjel.

Jeg har båret på minstesøster i ni måneder inni magen.
Tre uker har hun vært utenfor. og nå, er hun med meg når jeg legger meg, når jeg står opp, i armene mine (les: puppen) når det frokost, lunsj og middag, med på stell av andre, ut på tur og andre ting som må gjøres. Hun ligger oppå meg når jeg jobber, ser på tv og leser for de andre barna.
Hun er med meg HELE tiden.
Og det er vel lov å innrømme at man kan bli litt, en smule, pittelittelitt lei av en person man tilbringer all sin tid med i 21 dager. KONSTANT?

For all del, vi er to, og mannen gjør det han kan.
Men vår situasjon så er vi også fire til.
Det er noen å sjonglere. Og en logisk og god fordeling er å la meg ta meg av minste, natt og dag slik at han har kapasitet til å ta i et tak for resten av flokken og jeg bidrar der jeg kan.
En magisk uke har vi lagt bak oss.
Med besøk fra Trøndelag. Stas for de små og avlastning for de store.
Gull verdt, ikke noe vi har luksus med for ofte, og dermed ekstra kjærkomment.
Og det var da jeg kjente det kom sigende…
Piffen ble sakte men sikkert borte, og jeg kjente mer og mer hvor sliten jeg var i ferd med å bli og er.
Og nå.. er hele meg, tvers gjennom sliten.Hode vil mer enn kroppen orker og verden går fortere enn hodet henger med på. Bomullshode er en god beskrivelse med reaksjonsevnen til et dovendyr.

Jeg kjenner hver eneste dag på hvor uendelig heldig jeg er, som er velsignet med fem friske flotte barn og en fantastisk mann. Jeg er takknemlig selv om jeg er sliten, jeg ville ikke vært dette foruten.
Jeg bare ønsker meg en pitteliten pause.
En liten times break eller en natt med søvn.
En mulighet til å bare ligge i armkroken på min mann, og nyte.
Det kommer det også..
etterhvert…
Men akkurat nå, får alt som man burde gjøre ligge, alt som må gjøres gjøres så godt man kan og ellers bare hvile når man kan.
Ta vare på dere selv, det skal jeg.
Klem fra sliten barselmamma.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame