Vet du hva jeg er lei av?
Den helsikes boksen vi har formet.
Den vi alle sammen skal få plass i.
Den som kun har rom for oss normale.
Boksen som er mørk, trang, klam og ekkel.
Om du har plass så er det sjeldent særlig hyggelig å være der.
Men det som er mindre hyggelig er å være på utsiden.
Synlig, iskald og ensom.
Og akkurat nå, er jeg mamma til ei som sitter ustødig og tilsynelatende alene utenfor.
Jeg har et barn som er utenfor boksen.
Som henger etter i følge skjema.
Et barn som ikke følger normalen.
Forstå meg rett, jeg vil henne alt godt.
Om det er noe hun strever med skal vi selvfølgelig hjelpe henne på riktig vei.
Er du bekymret, får jeg ofte spørsmål om.
Hvorfor skal jeg være det? Pleier jeg å svare.
Ser hun ut til å det vondt, leit eller mistrives?
Ser hun ut som ei som strever?
Hun er snart 11 mnd, og i dag krysset vi endelig av på en nye milepæl.
Ikke på alle fire, og ikke mange cm, men det gikk fremover.
Bevist fremover.
Der stod vi, en hel heiagjeng ved det fargerike klossetårnet og heiet, og hun klarte det.
Hun klarte det.
Mamman gråt, og de andre jublet.
Hun klarte det.
I følge boksen, skulle Oda utforske det å stå og gå nå.
Slippe seg for å tusle ustødige skritt over gulvet.
Hun kan ikke engang sitte enda.
Oda er 11 mnd og allerede stemplet som unormal.
Ikke innafor, ikke godkjent.
Utenfor boksen.
Det er merkelig hvordan forskjeller er temmelig ok når vi blir voksne.
At jeg er god på musikk men elendig på å snekre, mens min mann er en reser på geografi men håpløs på mat er helt innafor boksen.
Men at 11 åringen er bedre i matte enn gym og 7 åringen liker gym mer enn KRLE er derimot ikke innafor.
Som fem barns mor vet jeg godt at barn er forskjellig.
Men alle har de en ting til felles, de vil opp og frem.
De vil lære og utforske. Lære om verden, men mest av alt om seg selv.
De skal jo tross alt finne ut hvem de er.
Og vi skal hjelpe de.
Vi foreldre gjør det heller ikke enklere for hverandre, lager det hele om til en form for milepælkonkurranse hvor vi roper høyt og tydelig når et barn ligger foran.
Barselgruppene blir en intern konkurranse hvor milepælene er mållinjene.
Første smil, latter, kryp, skritt.
Førstemann førstemann..
Det er med et tungt hjerte jeg skriver dette.
Det siste jeg ønsker er jo at mitt barn skal føle seg utenfor.
Oda er frisk, Oda har det godt.
Hun har bare veldig god tid.
Kanskje kommer hun seg inn i boksen etterhvert, kanskje ikke.
Det viktigste er at hun skal trives, uansett hvor hun havner.
Når boksen blir for liten..
19 kommentarer
Det er ikke ofte jeg kommenterer på nettet, men nå kjente jeg det rev i mammahjertet. Jeg er så veldig enig i det du skriver. Alle skal være sitt eget individ, så lenge de følger strømmen… ? og hvorfor må alt være en evig konkurranse om å være først og best? Hvorfor kan vi ikke bare være god nok som vi er? Og hvorfor kan ikke disse små få ta utforskningen i sitt eget tempo? Det er jo aller viktigst som du skriver, at de er frisk og har det godt? du skriver bra, det er kjekt å følge deg?
Helsestasjonen kan gjøre slike ting som vi foreldre ikke ser på som galt, til å plutselig være unormalt og feil.. Min eldste var mye eldre enn normalen (16 mnd) før han turte begynne å gå, og han krabbet heller aldri. Men han er da helt perfekt selv om han ikke ville følge normen, og nå er han blitt en kjempeflink, stor gutt <3
Minstefrøkna mi var akkurat lik minstefrøkna di. Hadde gooood tid mtp krabbing, sitte sjøl, reiste seg ikke opp før ho hadde passert året og gikk ikke før ho var nærmere 18 mnd.
Var jeg begymra? Niks. Minstefrøkna har to storesøsken som har gjort mamman mer avslappa ifht den individuelle utviklinga på hvert enkelt barn.
Var helsesøstra bekymra? NIKS! Ho var ikke det minste bekymra, fordi at alle barn utvikler seg forskjellig! Jovvist var det stas da mellomste reiste seg ved 7 mnds alder, men det var da innmari til stas at minste reiste seg ved 14 mnds alder og!
Oda kommer tidsnok til å løpe etter storesøsknene og irritere vettet av dem når de aldri får være i fred! Det kommer når det kommer!!
Forresten er minsta her i huset den som har hatt best språk på toårskontroll, så ho har ikke vært tregest på alt!!
Null stress, ingen grunn til bekymring. Selv om «de fleste andre» sitter, står etc, er ikke Oda unormal.
Blås i boksen.
Hilsen fysiot.
Unormal? Neida, hun har bare god tid!
Har et familiemedlem som er barnefysioterapeut som sa jeg skulle være glad om ungen ikke gikk før han var 18 måneder, for da er de mye mer stødige enn de som går når de er 10 måneder. Alt til sin tid 🙂
Synes hun er rett og slett skjønn jeg ? Og det samme tenker jeg ,Nina! Så lenge hun har det godt, smiler og er forbøyd.. så spiller det ingen rolle hvor langt dem er i forhold til «normalen». ?? Lov å være stolt over alle milepæler, uansett når de kommer ??
Åja ? så enig, har en liten på 8 mnd som ikke vil være førstemann og jeg har sagt det høyt og tenkt at det går bra, men likevel sammenligner jeg med andre i barselsgruppa selv om jeg ikke vil…ååå som tårene strømmer? Jenta mi på 5 kan ikke løpe sikkelig og havner alltid sist, men hun lar seg ikke hindre av det og vil alltid løpe om kapp, jeg gruer meg så inderlig til dagen hun kjenner følelsen av å ikke mestre like godt som andre? livet med kidz ass, man bærer deres sorger selv selv de som de ikke har…enda?
Har en jente som er 3 uker yngre enn Oda. Har alltid vært så fint å følge Oda som ligger litt foran, for det er akkurat det hun gjør – ligger ca 3 uker foran utviklingsmessig. Min jente har med andre ord akkurat like god tid som Oda. Ved å følge dere har jeg hatt litt større ro på at det også er helt innafor. Normalen er egentlig mye større enn de trange milepælerne vi hører så mye om. Vi har heldigvis også en helsestasjon som tar den litt seine fysiske utviklinga med knakende ro. Det hjelper også på. Men kjenner meg så helt klart igjen i det du skriver når vi er på gruppetimer der alle andre krabber, sitter og står, mens vår lille akkurat har begynt å snurre rundt sin egen akse. Men Oda har blitt vår egen lille målestokk, for da passer jente vår også fint inn!
Dette presset tror jeg kommer fra dere selv altså!
Jeg er mor til en jente som er tidlig ute, men jeg heier da virkelig for alle små fremsteg resten av babyene vi kjenner gjør! Mange av de som er senere ute motorisk er flinkere enn henne på språk. Jeg ville aldri dømt noen for å komme etter selv om min er tidlig ute, det er da uansett ikke min fortjeneste at hun er det. Likevel er jeg selvfølgelig stolt, akkurat som du blir når Oda begynner å gå.
Skjønner at det er trist hvis et større barn ikke opplever mestringsfølelse, men babyer tenker ikke på sånt og da bør foreldrene prøve å ikke tenke at de har tapt en “konkurranse” om barnet når milepælene litt senere.
Ikke så greit med disse “normalene”. Men husk at, for å få et gjennomsnitt må det finnes barn i begge ender av skalaen. Både de som er raskere enn “normalen” (liker bedre å bruke gjennomsnitt) og de som er litt tregere. Det betyr jo ikke at hun er unormal for det. Synes det blir feil å bruke ordet “normal”. Man er ikke unormal om man ikke helt innafor disse grensene andre har satt…. Det viktigste er jo at hun har og følger sin utvikling og har det bra!
Kjenner meg så veldig igjen.. slik var det med min første. “Treig” på det meste og liten av vekst. Va på ekstrskontrollar så ofte at det ble slitsomt, både pga vekst og utvikling. stod ikkje på føtne om at ble satt opp engang gør han var 9mnd.. krabba ikkje, røyste seg ikkje opp, ingenting. Eit par dager før 1års dagen skjedde alt pp engang og 1mnd senere gjekk han stødig som fjell:)
Hei! Takk for at du setter ord på noe som flere av oss føler og tenker! Min minstemann på 19mnd begynte å øve seg på å stå alene forrige uke, og i går gikk han 4 skritt. Storesøsteren var også over 19mnd før hun begynte å gå, så jeg vet jo hvor normalt det er. Men likevel så tar jeg meg i å kalle minstemann for treg. Han var treg til å krabbe, treg til å sitte, treg til å gå.
Barna blir målt opp mot hverandre allerede i svangerskapet, deretter blir fødslene sammenlignet. Alle mål opp gjennom, milepæler, språkutvikling, søvn(!), matvaner. Vi sammenligner alt!
Jeg har ikke opplevd at barnet mitt blir dømt. Ingen har sagt til meg direkte at mitt barn er sent ute. Men slike kommentarer et dagligdagse:
“Halvannet år ja, det er vel full fart hjemme hos dere nå”
“Det er slik en artig alder nå når barnet begynner å prate”
“Du kan da ikke venne ham til at du må være på rommet til han sovner!”
“Travelt med minstemann nå sikkert. Han løper vel huset rundt han nå”
Man skjønner fort hva andre anser som normalt.
Som ei dame sa til meg “Om han satt når han var 6 måneder, eller venta til han var to år, så er det ingen som ser det den dagen han er konfirmant!”
Min eldste var “seint” ute. Rulla ikke før han var 9 mnd. Men til gjengjeld. Når han var 19 mnd begynte han å sitte, krabbe, stå, reise seg, gå og løpe. Alt skjedde på en uke. Mens lillesøster har aldri vært baby. Rulla alle veier da ho var 8 uker, dro seg rundt overalt da ho var 3 mnd, krabba og satt da ho var 5 mnd, reiste seg da ho var 9 mnd, og gikk før ho fylte året.
Storebror snakka fulle setninger da har var 14 mnd.
Lillesøster på 14 mnd sier fire ord.
Det sies at de enten er gode motorisk, eller språklig. Også jevner det seg ut etterhvert, det har stemt her. Oda har jo mange ord og lyder, kanskje det stemmer for dere også.
De finner ut av det 🙂 ho lærer nok å sitte før skolestart 🙂
Jeg er helt enig i at barn blir stemplet som “unormale” når de ikke er innenfor boksen. Min datter har alltid ligget etter, det gjør hun fortsatt, og hun er 9 år. Hun begynte å rulle fra rygg til mage da hun var 8 mnd, satt da hun var 9 mnd, reiste seg ikke før hun var over et år og begynte ikke å gå før hun var nærmere 18mnd. Sosialt i lek med andre barn strevde hun også, og gjør dette fortsatt. Motorisk har vi endelig fått god hjelp av en fantastisk fysioterapeut som jobber mer med nervesystemet framfor det muskulære, og jeg kan med glede si at bare det endret mye for henne. Og ja, vi jobber med alle disse tingene, hver eneste dag. Men jeg vil ikke si at mitt barn er unormalt, hun har noen utfordringer, men det har vi alle uansett alder. Og ja, det gjør vondt å høre at barnet ditt er unormalt, det ligger ikke innenfor skjemaet. Men så lenge de gjør framgang og er gode i det de interesserer seg for så er det mer enn bra nok. Og husk at det er du som forelder som kjenner ditt barn best ❤️
Sender deg en stor klem?? Det er ikke bare bare for mammahjerte når våre små er utenfor boksen! Jeg er sikker på at Oda har mange andre egenskaper og milepæler som de som nå går, ikke har fått enda!? jenta mi er 9 mnd, har såvidt begynt å rulle rundt og vi får oppfølging fast av fysio nå! Men ser at hun har kommet langt på andre milepæler som de jevnaldrende ikke har begynt på enda. Men det er veldig slitsomt med alle kommentarer, tanker og bekymringer som kommer sigende! Varme tanker fra en annen mamma som også er veldig lei denne boksen!!
Og Oda har sikkert en masse som skjer rundt seg hele tiden og lekekamerater som kommer til henne. Ikke bare mamma og pappa og kanskje ETT søsken som hun må prøve å følge etter for å få være med? det kommer seg nok?
Mitt barn var også sen motorisk utviklet i den alderen. En tilfeldig blodprøve ( var med på et forskningsprosjekt ) viste oss at grunnen kunne være mangel på vitamin b12… som var vanlig for enkelte barn som fikk mye morsmelk og spiste lite mat. Jeg fant da raskt ut hvilke matvarer som inneholdt b12 og la dette inn i kosten i tillegg til at morsmelken ble tilbudt etter måltidene. Eggeplomme, kjøtt og fisk var gode ting. Etter kort tid tok han igjen andre jevnaldrende, og idag 2 år etter er han superglad i middag og næringsrik mat.
Vet ikke om dette har noe med saken å gjøre i det hele tatt… men vil ønske dere lykke til og tusen takk for en kjempego blogg!!
❤️❤️❤️❤️
Du er en god mamma med rett innstilling!