Hun har akkurat sovnet.
En lang og seig dag er lagt bak oss og jeg krysser fingrene for at kvelden blir lang og dagen i morgen bedre.
Hun er tre måneder og noen dager. likevel har hun vært her i en evighet.
Barselboblen har sprukket, og jeg har fått en viss klarhet i tåkesynet. Så absolutt ikke ute av tåken, men noen meter sikt har jeg.
Hun drømmer, små rykninger og klynk mens den lille hånden hennes krøller seg sammen.
Hverdagen er rett rundt hjørnet, nå er det bare å spenne seg fast og gjøre seg klar.
Henge med så godt vi kan på alt som skjer rundt oss.
Hun er ingen liten bylt som bare spiser å sover, nå vil hun se verden, lukte, føle og smake.
Leke, gurgle og utforske.
Nå har plutselig det som var alt vi gjorde blitt det vanskeligste vi gjør.
Spise og sove.
Hun er midt i 3 måneders krisen.
For noen kanskje bare et blaff av irritasjon, for denne frøkna er den intens og ille.
Å sove er vanskelig, å spise er stressende og urolig.
Man blir sliten, både liten og stor av det hele.
Tynnslitt med åpne nerver.
Sårbar for omverden og alt den måtte mene.
Små problemer vokser seg store, når man er gjennom slike perioder.
Man kan kjenne på alt av følelser, sinne, matthet, frustrasjon, tristhet, utilstrekkelighet.
Alt i en god og deilig suppe, krydret med lite nattesøvn og såre vipplæsjnippler.
Og når man tenkte at ting ikke kunne bli seigere, kommer hun snikende…
Frøken Usikker….
Hun som gjør at jeg sammenligner min baby med andre, hun som hvisker meg i øret at alt jeg gjør i desperat søken på søvn og rolige måltider er bjørnetjenester og idiotisk av meg å gjøre.
Hun er rågod på å fortelle meg at det bare er mitt barn som må rugges i søvn, som ikke sover for seg selv og som fortsatt kan være oppi 15 måltider om dagen.
Hun gjør meg sliten og usikker.
Kommer snikende opp på skuldra i det jeg står i rugger på den tredje timen samme dag.
Hvisker historier i øret om at jeg må rugge til babyen er konfirmant og at jeg aldri får sove en hel natt før jeg er pensjonert.
Jeg burde stått rakrygget med nesa i sky, det er tross alt femte gang jeg gjør dette.
Men hun er min første nummer fem, jeg har knapt kjent henne i tre måneder.
Jeg er kanskje ikke ny som mamma,
Men hun er ny for meg, og jeg ny i rollen som hennes mamma.
Vi driver å finner ut av det, jeg og hun.
Og jeg vet jo at vi har mange koder å knekke sammen.
Jeg prøver å krype litt tilbake til boblen igjen, lukke ørene for rådene jeg ikke ba om.
Takke de som roper høyt ut at de heier på oss, som vet hvordan det føles og som kanskje akkurat nå står i samme båt.
En båt i åpent farvann med bølger høyere enn du kan tenke deg.
Jeg har hodet over vann, men lar skuldrene duppe under overflaten i håp om at frøken usikker har sluppet taket i det jeg får kavet meg på land igjen.
Det går jo over…
dette også..
❤️
❤️
Hei
Vil bare si at mi blir 16uker på fredag og vil kun sove på meg når vi er inne. Sover i vogn, men bruker rundt en halvtime for å sovne og sover kun en halvtime, Hehe;) i dag tok hun smokk for første gang i vognen. Snek den inn når hun sutret etter å ha prøvd utallige ganger. Så nei, du er ikke alene <3
Er glad mine har likt å bli ammet i søvn. Ååå det er jo også feil 😉 Men da kan jeg ligge i senga mi. Sovne selv. Samsover og fri bar. Noen ganger har byssing vært nødvendig. Men det er bare tull det folk sier med at man kødder til rutiner. For man må gjøre det som funker der og da. Ammer fremdeles lille herr 16 mnd i søvn og samsover. Men nå har han begynt i bhg. Og sov nettopp i nesten 4 timer i strekk! Det hadde jeg ikke trodd for 2 mnd siden! Og at lille herr 4 år sover i egen seng – uten smokk – hele natten – det hadde jeg ikke trodd for 2 år siden. Eller for 4 år siden. Hold ut! Det er tøft! Cry if you want to!
Vår jente er snart 15 mnd og ammes fortsatt en 2-5 ganger om natta, og tro meg! Sånt blir det reaksjoner av! Men jeg fikk et blaff av klarsynthet for et par mnd siden; ho kommer jo ikke gjøre det til hun er 18! Ho har ho tross alt gått fra 15 ganger om natta til 2-5. Og nå merkes det knapt at vi ammer i løpet av natta når det er så lite. Selv om ho bikket året for en god liten stund siden. Så du er ikke alene om å ha ei som trenger det akkurat hun trenger!
Har hun akkurat fått vaksine, så er det antagelig personlighetforandring av den. Psykiske bivirkninger rammer veldig mange (kun oppgitt som mer enn én av ti av produsenten) som vil si at det kan være så mange som ti av ti. Da kliniske undersøkelser av psykiske bivirkninger etter vaksinen ikke er gjort i mer enn 30 dager, så er det umulig å si hvor lenge dette kan vare for de som blir rammet. Spisevegring, uro, søvnøshet ig irritsbelhet er det som blir oppgitt av produsenten som de vanligste psykiske bivirkningene, i tillegg til bivirkninger på mage og tarm. Er du en av de tusenvis som hvert år opplever alvorlige bivirkninger av 3 mnd vaksinene så være snill og meld det inn. Kun 609-800 tilfeller blir rapportert inn i Norge. De fleste helsesøster avfeier problematikken. Google gjerne .
Når Sivert var baby så trilla vi knirk i den ene dørstokken i stua ? I de mange timene jeg tilsammen stod det å trilla vogna frem og tilbake frem og tilbake osv.. lurte vi på om vi gjorde det so. Var rett. Ungen skreik av full hals og ville ikke sove! Men en dag (hvor jeg holdt på å rive av meg panneluggen i frustrasjon) så knakk pappaen i huset koden. Det ble stille!! Jeg måtte titte rundt hjørnet å se hva slags vidunderkur han hadde kommer opp med.. da tok latteren meg ? Synet av pappaen som lå langflat på gulvet og trillet vognen over dørstokken hadde jeg ikke forventet! Han sa HYSJ! Vær stille og ikke vis deg!! Da sovner han! ? Så sånn lå vi da på gulvet å trillet barnevogn over dørstokken hver dag i flere uker ? Så gjør det som funker for dere! ?
Ha ha jeg dauver 🙂
Faaaaaantaaaassstisk!!! Jeg kneggler!!!!!!