Jeg skal være ærlig jeg står ikke rakrygget og stolt når jeg skal presentere yrke mitt, helt ærlig så virkelig misliker jeg å få spørsmålet.

Hva jobber du med da?

Svarene har variert.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Jeg svarer sjeldent at jeg blogger.
At jeg jobber med markedsføring, drift av nettside er derimot hyppig brukt.

Jeg blogger, blogger.

De aller fleste gjør seg opp en mening før jeg har fått sagt ordet ferdig.

Blogger ja..jahaaa.
Så blir det stille.

Uten å i det heletatt vite hva jeg skriver om eller hvordan min hverdag er, har det gjort seg opp en mening. Umiddelbart har jeg blitt mamman som utleverer barna sine, bare driver dank hjemme mens hun knipser bilder av den perfekte frokosten på serviset som er sponset i dagens outfit.

Jeg vet jo selv at jeg jobber hardt, har ingen behov for å bevise det til noen. Men er yrke noe som gir barna mine noe å se opp til?

Som mamma til fire små tenker man rett som det er på ansvaret man har og blir litt småsvett.

Det er ikke jobben med  å sørge for at de er mette og vellstelte som gjør meg stressa, men alle punktene som er med på å forme de som mennesker.

Vi snakker selvsagt om verdier, holdninger og den biten der.
Den man kan bidra til å forme litt og barna selv må ta sine egne standpunkt til.

Som mamma, som forelder ønsker man å være en rollemodell som barna med trygghet kan se opp til.

Et menneske med gode verdier og som jobber hardt for det de ønsker å oppnå.

Og verdiene har jeg på plass, og jeg jobber hardt for det jeg ønsker å oppnå.
men hva tenker de egentlig om at mamma blogger?

Når sant skal sies så er de for små til i det heletatt å mene noenting om det.
Trodde jeg.

For en tidlig morgen mens storesøster sitter å spiser frokost, kommer det plutselig fra henne.

Mamma, når jeg blir stor, vil jeg bli blogger sånn som deg.

Jeg kjente hjerte hoppet litt, og stoltheten tok turen ut døra.
Det går lettere kaldt nedover ryggen og jeg tørr nesten ikke svare.

Å jasså vil du det, etterfulgt av et kremt?

Jah, det vil jeg. Akkurat sånn som deg.
Hun sitter temmelig fornøyd å dingler med bena ved matbordet.
Mens andre drømmer om å bli lege, frisør og popstjerne sitter hun å drømmer å bli en blogger.

Jeg står ved brødfjøla tom for ord, jeg vet ikke om jeg tørr spørre men munnen kommer meg i forkjøpet.

Hvorfor vil du det da vennen?

Jo da for da får jeg det aller beste som er.

Gjør du?

Jah!
Masse tid med barna mine.

Og hun har så rett, det spiller ingen trille hvilket yrke du har eller ei, så lenge du har det godt og prioriterer det som er viktig og riktig for deg.

DET vil jeg at barna mine skal gjøre uansett om de blir lege eller frisør.