Når kommer lillebror?

Mamma, når kommer lillebror?

Jeg vet ikke om du har koblet det, der inne.
Men pulsen min stiger, hver eneste gang jeg får spørsmålet.

Og spørsmålet får jeg ofte.

Sannheten er jo at på mange måter vet det, om ikke du vil komme før.
Og helt ærlig, vil jeg forholde meg minst mulig til datoen før den plutselig er der.

Leve litt i fornektelse, frem til da.

men så kommer de, disse små og store utålmodige søsknene dine, og spør, nærmest hver eneste dag.

Når kommer babyen?

Vesla starter dagen med å løfte på dyna, og like skuffet hver gang over at du fortsatt har plass i hulen.
9 åringen gjetter en ny dato flere ganger daglig, til tross for at han vet at jeg ikke kommer til å svare.
Eldste smiler lurt og sier hun vet når hun kommer (hun bare vet sånt)
Storebror midt i mellom prøver å rope det ut hver eneste dag ved å rope navnet ditt og lage prompelyder på magen så vi begge merker du skvetter litt.

Og midterste søster er tydelig preget av sommerfugler i magen regelmessig.

Og pappan din, får håp, og ørlitt panikk i blikket i det han ser at takene jeg har i magen plager meg såpass at de setter meg litt ut.

For du skjønner det lillebror, at denne fine gjenge, de gleder seg skikkelig til du kommer.

 

 

Og gjett om du er heldig, du har litt av hvert å velge i. En herlig buffe mennesker.
En sammensveiset gjeng med helt unike personligheter, jeg er helt sikker på at hver og en av de vil spille en viktig rolle i ditt liv.
Og det er ikke mange forundt, å ha en så stor fangruppe allerede før du har tatt ditt første åndedrag.

De holder meg på bena nå lillebror, passer på at jeg ikke knekker totalt.
For forstå meg rett, jeg gleder meg til å få holde deg, se deg, kysse deg.

Men det er den siste delen av reisen som plager meg, setter meg ut av spill, og røver fra meg gleden, og spenningen.
Istede er det nå frykt, angst og en klump i magen (som jeg håper du ikke legger stort merke til, selv om det er trangt der nå)

Men dems glede, spenning og forundring holder meg oppe.
Gir meg trøst, og avlastning.

For det er ingen god følelse, å ikke klare å kjenne på gleden.
Jeg vet den er der, og vil komme krypende frem, men akkurat nå, drukner den litt.

Men da kan jeg snu meg vekk ifra eget speilbilde, gløtte over skuldra og se på flokken min.

Som gleder seg så inderlig.
De kan nesten ikke vente

Det er ikke lenge igjen lillebror, til du er her.
Og om jeg klarer å rette fokus mot øyeblikket for fødselen er over, og bare se dit, kan jeg kjenne den så vidt, den følelsen resten av gjengen sitter på. og fy søren, det skal bli så godt.

Du er den siste,

Du er til syvende og sist blir vårt punktum.

Svangerskapet ditt har vært en unik reise, i likhet med dine søskens selvsagt. Men det er alt som har skjedd rundt oss i den tiden jeg har ruget på deg som har gjort denne reisen ekstra unik. Og hva dette svangerskapet har gjort med min kropp har fortalt meg mye. Kroppen min er sliten, men fy søren så rå den er.

Reisen har gitt oss nye relasjoner, nytt kunnskap, mange tanker, nye erfaringer, liv og død.

Det er mange brikker som har falt på plass, mens du har tatt plass i magehulen min.
Det har vært tøft, magisk, moro, lærerik og minnerikt.

På mange måter tror jeg at du måtte til, for at vi virkelig skulle se, hva som var riktig for oss.
Jeg har lært ufattelig mye om meg selv, og ikke minst vi, jeg og resten av gjengen har sett oss fra nye sider.

Kjære lillebror.

Jeg er så lei meg, for at hjerte mitt ikke er fylt med forundring og glede akkurat nå.
At ikke tankene mine svever og hjerte er fylt med sommerfugler.

Men tro meg når jeg sier, at jeg ønsker deg.

Og skulle jeg knekke, har du syv andre som står klare til å holde deg trygg og varm til jeg har reist meg igjen.

Sammen er vi sterke sier vi, og det gjelder alltid.
Og selv om vi er mange, har vi alle laget en plass til deg.

Kjære lillebror, vi venter på deg.

Du er så inderlig velkommen.

Kyss fra mamma
Og en gigantisk klem ifra resten av gjenge.

9 kommentarer
    1. ❤️
      EN stille tåre renner, du beveger meg inni hjerterota. Og jeg forstår den ene og den andre sida, på mitt vis.
      Alt godt ønskes, og vi lander på beina, om ikke med en gang så til rett tid.
      Det er viktig å sette ord på følelsen du sitter med, ting skal snakkes i hjel, ikke ties ihjel ❤️❤️❤️

    2. Du er fantastisk. Sånn flokk som du og din mann har laget har eg alltid ønsket meg.nen har ein gullgutt.og pusen vår. Masse lykke til .Eg gleder meg kjempe til han kommer.såå spennende og mirakel♥️♥️♥️♥️ønsker deg og dere alt godt. Og du er ungdom enda. Klem fra meg.

    3. Du er berre den råaste dame eg veit om!
      Har sakt det før men meina det heilt frå hjerte. Trur ikkje eg veit om nokon sterkere enn du. Veit du, du er rett og slett et forbilde❤️ masse lykke til, eg heia på deg❤️

    4. Jeg sitter og venter jeg også, sammen med deg. For meg er det første gang. Etter 15 år med fødselsangst nærmer jeg meg målstreken. Det er helt uvirkelig på alle måter! Men det treffer så det du skriver, og jeg føler meg litt mindre alene. Det er så vondt og sårt, at frykten og angsten dreper gleden og forventningen, mens andre som har termin ca likt som meg går med tidenes største smil om munnen, og snakker om det som kommer på en helt annen måte. Deres hoder er fylt av tiden etterpå. Den jeg ikke klarer å se, men vet jeg vil så inderlig ha, sånn egentlig. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å leve gjennom de neste ukene, men tiden går jo, enten jeg vil eller ikke. Om vi bare hadde hatt en knapp vi kunne trykket på og hoppet over noen uker! 😊
      Takk for at du deler. Jeg føler meg litt mindre alene.

    5. Du trenger ikke å være lei deg for at du ikke gleder deg akkurat nå.
      Det er lov å være redd, det er lov å grue seg til ting.
      Du er en fantastisk mamma til alle de 6 du har, og i framtiden når den siste kneika er passert kommer du til å være en fantastisk mamma til 7.
      Det er lov å ikke glede seg til tiden etter fødselen, og heller bare ta gleden når den endelig er der.

      Ønsker deg alt godt, og håper kroppen din viser at angsten ikke egentlig var nødvendig denne gangen ❤️

    6. Hoff, æ kan relatere tel det du skriv. Æ e ikkje en av dem som følte fødseln va en fantastisk opplevelse å at æ å jordmødrene å legan som va innom hadde utrulig harmonisk stemning å tente duftlys å alt. Alt ble så mye at æ klarte ikkje å få ordentlig den følelsen alle føreldra vet, å kun dem, før kanskje 3 daga.

      Har ingen råd å komme med, skulle bare si stå på, å lykke tel❤️ veldig mange flere enn den fine flokken din som heie på dæ.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg