Jeg sitter på badet, på ikeakrakken med hodet i henda.
Jeg gråter, har ikke telling på hvor mange ganger tårene har trillet i dag… også..
Vi er på dag 14 med sykdom i huset.
Alle fire barna har blitt rammet, vi som “aldri” pleier å ha sykdom på rundgang har hatt en runde hvor alle barna har fått helt knock out.
Minstemann værst, over 40 i feber og mere gråt enn søvn.
I 14 dager har jeg vært på vakt, bekymret, gitt omsorg, støttet, pleiet, kost og lindret så godt jeg kan.
I dag er det søndag, 14 dager siden jeg kjente på første varme panne, og nå er det heldigvis kun en varm panne igjen. Minstemann ser ikke ut til å få ristet av seg dette.
Jeg våknet i dag, og visste ikke hvilket ben jeg skulle bruke først. Ikke fordi det var noe i veien eller jeg hadde vondt, men jeg var så uendelig uendelig sliten.
Med syke barn er man mamma 24/7 med uthevet kursiv skrift med strek under.
Man har ansvar og ønske om at barna skal komme seg gjennom sykdommen så smertefritt og enkelt som mulig, med minst mulig ubehag. Man vil de skal føle seg trygge og ivaretatt. Og for å få fullført dette, må man sette seg og sitt til side.
Ja og snakker for meg, så har jeg satt meg og mitt og babyen i magen tilside, og det i 14 dager.
Det gikk fint en uke, så fikk vi en symbolsk friskedag inni det hele og jeg fikk mote oppe, helt til kvelden kom og jeg igjen kjente en varm panne.
Siden da… har motivasjon, energi og humør dalt, og slik det er nå, kan jeg kortfattet si at jeg ikke har stort mer å gå på.
Jeg har en lang historie bak meg, slitt med psykisk sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel.
Depresjon, i 3 av 4 svangerskap. Det jeg er igjennom nå, er ingen vidunderkur for å stå imot denne gangen.
Snart halveis i svnagerskapet, det viktig å ta hensyn til seg selv også.
Venner har støttet, ringt og stilt opp,. Avlastet enten ved å ta imot litt syt og klag eller stukket innom med noen varme tanker og en hjelpe hånd. Hva skulle man gjort uten venner?
Man kan ikke klare alt alene, noe må man jo bare komme seg gjennom, og dette er en slik “noe”.
Det er bare minstemann igjen nå, og denne helgen har vi heldigvis vært to om å sjonglere flokken.
Jeg brøt sammen totalt fredag og har helt ærlig ikke telling på hvor mange ganger jeg gråt.
Jeg gråt i kor med minstemann på armen, og måtte flere ganger sette ifra meg barna, låse baderomsdøren bak meg og gråte en skvett.
Hvorfor jeg gråter? Jeg gråter fordi jeg er sliten, utmattet, takknemlig, følte meg håpløs, udugelig og elendig.
Jeg gråtert fordi førjulstiden til nå er preget av sykdom, jeg gråter fordi ting ikke ble slik jeg hadde tenkt (det burde jeg jo jammen lære meg å skjønne, som snart fembarnsmamma, at tiden kan sjelden planlegges)
Jeg gråter for alt og for ingenting.
Helgen har gått fint, vi har vært to. Avlastet hverandre med de små tingene. Små klapp på skulderen innimellom og et kyss på pannen.
Kveldsmaten kom lørdag, og dagen var overlevd.
Stillheten var i ferd med å fylle huset, en etter en gikk de i seng.
Minsta var leggeklar og gikk en rundt for kos og nattaklem.
Hun kommer til meg.. og gir meg en ekstra lang en.
Klapper meg lett på håret og sier.
Når mammaer er slitne, gråter de på badet.
Og det, er også lov…
Hun nusser meg på pannen, vesle veslevoksen og hopper fornøyd av sted, YES hun er feberfri er min første tanke.. og min neste er… er det virkelig lov?
Kan jeg vise ovenfor barn, at jeg er sliten av å, ja være mamma?
Jeg spurte dere på snap, og svaret var temmelig entydig.
Svaret er JA.
Og derfor..
vil jeg si høyt at JEG er sliten av å være mamma.
For DET ER LOV. Det kan være fryktelig vanskelig å si høyt, det er jo tross alt en rolle du har valgt selv.
Selvfølgelig er det lov å være sliten.
Jeg har jekket ned på det som kan jekkes ned på i denne perioden, alikevell er det jo ting som MÅ gjennomføres også. Og selvsagt er det slitsomt. Med lite og humpete søvn, en baby på innsiden og to syke på utsiden.
Det er klart jeg er sliten.
Selvsagt er jeg sliten, og selvfølgelig gråter jeg.
Men det går over…
Snart…
Håper jeg…
Hilsen Sliten småbarnsmamma.
<3 JAA! Det er lov! Selv er jeg i uke 39 og pittelitt lei og sliten om dagen. Brøt sammen og gråt ved frokostbordet i dag (så langt ut på dagen rakk det, ja), og 5-åringen og 2,5-åringen reagerte med å gi meg klem og kyss. (De virket ikke spesielt traumatisert av å se mamma lei seg heller, det var visst helt lov!)
Som jeg sa tidligere idag: så klart det er lov! Alle mammaer vet hva du snakker om og spesielt slitsomt er det jo, jo flere man har å ta vare på ?? Ønsker dere masse god bedring! Håper du tar deg en velfortjent fridag når dette er over og bare slapper av med minsten i magen?? Håper dere får ei fin julefeiring når den tid kommer?
Hvor har far vært de siste to ukene? 🙁
Så absolutt tilstede.. men nå er det slik at vi ikke har noen a4 jobber noen av oss…så begge må jobbe til tross for syke barn pga vi begge er selvstendig.
God klem og lykke til med innspurt.
Åh, rørende innlegg. Mange gode klemmer til deg <3
Takk <3
Tusen takk.
Stå på ! Du virker jo for meg som supermamma! Det er lov for alle å være sliten av å være mamma også, det er tross alt en stor og viktig jobb!
Hilsen sliten turnusarbeidene mamma til 2
Dette var godt å lese. Missforstå meg rett! Hilsen litt sliten 5 barnsmamma på vei over den verste kneika etter 5.svangerskap ❤ Som å lese om meg selv!
Selv supermann kan bli sliten og trøtt. Og JA! Vi burde si fra og vise det litt oftere… Jeg er også en sliten mamma…. Sender en veldig god klem din vei!
Mange gode klemmer til deg! Ønsker deg en god natts søvn og å få hente deg inn litt.
Du er så sterk, stå på! Vi har nettopp kommet oss etter 4 slitne døgn med omgangssyke, men én liten er nok ingenting i forhold til 4 små som er syke ❤ god bedring! Og JA det er lov å være sliten og gråte en skvett! Vi er bare mennesker! 😉
Klemmer til deg (og til det kloke barnet som sier at når mammaer er slitne, gråter de på badet – da gjorde jammen jeg det også). Ikke bare gjør du en kjempejobb som mamma, du setter også veldig godt ord på for alle oss andre mammaer (og bestemammaer 🙂 ) hvordan livet er på godt og vondt – men selv i det vonde er det godt – når det er over – fordi vi vet at kjærligheten er verdt det.
Hold ut, det går over – jeg lover!
Varm klem!
Sykdom i hus kan virkelig slå hardt ned. Dette vet jeg alt om. VI har 8 barn og når vi får norovirus på besøk går det ganske heftig for seg her. Klart man blir sliten. Fint at du deler, det gjør oss mammaer litt mer menneskelig på en måte. Og mange kjenner seg igjen 🙂
Det er veldig lov?!! Her har vår datter på 2 vært syk av og på i 2 uker ogjeg begynte på samme tid i ny jobb over 1 time unna. Samtidig skal vi selge leilighet på nyåret og ta bilder om 2 dager, har dermed også brukt de siste 2 ukene på å lete rundt hele byen etter alt på boligstylisten sin liste og male og sparkle leilighet. Under 2 uker igjen til jul og har ikke startet den prosessen en gang. Så stressnivået er høyt og tålmodigheten ganske tynnslitt. Har ikke brutt sammen i tårer enda, men kjenner det presser på hvis jeg tar innover meg hvor mye vi har igjen å gjøre. Vi er slitne og det må være greit. Man blir ikke noe mindre sliten av å holde det inne og late som om mammaer og pappaer er umenneskelige. Da vil våre barn tro at det er et nederlag å være sliten (eller lei seg, sinna, frustrert osv). Følelser skal ut og frem, ikke gjemmes og låses vekk. Så tusen takk for at du deler så mye av deg selv? Jeg har forresten flere ganger på disse to årene måtte sette jenta mi fra meg for å telle til ti eller tørke noen tårer, og jeg har “bare” ett barn?
Herlighet som jeg kjenner meg igjen og litt godt å se at ikke alle andre er supermammaer…. Vi har 4 som har vært syke på tur i hele høst og ei som sover ekstremt dårlig. Jeg har ikke bare grått fordi jeg er sliten. Jeg har til tider trasset verre enn ungene fordi jeg ikke orker en diskusjon rett før bhg levering om den forbaska sokken som er skjev og må rettes på og jeg tydeligvis gjør det feil. For jeg får bsre totalt hysterisk hyling i respons..Jeg som ungene får tydeligvis kort lunte av søvnmangel. Så til jul ønsker jeg meg litt søvn….
Åhh hvor jeg kjenner meg igjen….4 unger enke. Lite avlastning lungebetennelse på med selv 4 ganger…ungene fikk spysjuka. Måtte bare gråte min fortvilelse om hvordan skal vi klare dette. Gråt litt å tenkte nei dette orker jeg ikke kjøpte søt som annbefales på apotek mot diaré å oppkast….å litt ekstra mot mor..gråten hjalp. Mågangsmotet kom. Frisk etter 3 daga aldri gi opp