Man hører som regel hun kommer til vanlig også.
Selv om hun er den spinkleste av oss alle er det hun som tramper hardest.
Til tider er jeg nesten usikker på om det er en hest eller Matilde som kommer.
Så hardt som hun stamper.
Men nå er stegene enda klarere, enda hardere, enda hurtigere og veldig målrettet.
Hun står opp med en helt egen iver.
Det for de fleste en helt vanlig mandag, men for henne
er det sju dager igjen til hun fyller seks.

Hun har nedtelling, den starter igrunnen dagen etter hun feiret sist.
Hvor lenge er det til bursdagen min nå?
Det fine med denne frøkna, er at det ikke bare er hennes bursdag som er stas.
Hun er nesten mer ivrig enn bursdagsbarnet selv når andre skal feires også.
Det er noe med hele bursdagsgreiene tror jeg.
Det er hemmeligheter, det er overraskelser, det er markeringer, det er stas og fjas og tradisjoner.
Vi merket det tidlig, allerede ved sin ett årsdag merket vi at denne jenta gjerne kunne hatt fest hver dag.

Å stelle i stand, pynte og gjøre stas er noe hun elsker.
Og setter veldig pris på det når noen gjør det for henne.
At hun allerede fyller seks er vanskelig å forstå.
Hun har igrunnen vært en liten overraskelse hele veien.
Lot meg knapt få igjen jeansen etter lillebror før hun hadde tatt plass.
Langt ifra planlagt, men så uendelig velkommen.

Hun har hatt sine utfordringer.
men pågangsmot som få.
Latteren hennes er ingen lik. hjerterå og ekte.

Hun er liten men følelsene store.
Jeg GLEDER meg til å se mer av henne.
og nå, teller vi ned.
Om få dager er hun seks år.
Hun må bruke to hender for å vise, det holder ikke lengre med en.
Hun er stor, men samtidig liten nok til mammas fang.
Hun er nysgjerrig på verden og lærer meg noe nytt nesten hver dag.
Fy søren så heldig vi er.