Jeg har så mange ganger tittet tilbake på postene jeg skrev om Jonatan når han var liten at jeg ønsker å gjenta tradisjonen med vårt vesle punktum.
Oda er en måned alt, en måned har gått fort. Men mye har skjedd.
Jeg følger oppsettet jeg hadde på Jonatans tråder og starter med en oppsummering fra babyverden.no
De har ingen egen oppsummering for 1 måned, men 4 uker
Hva sier babyverden om babyen nå:
Om barnet: Babyens reflekser
I annen og tredje måned vil noen av babyens reflekser begynne å bli svakere. Den toniske nakkerefleksen og gangrefleksen forsvinner først, deretter griperefleksen. Barnet utvikler muskelstyrke og -kontroll, men bevegelsene er store og ujevne.
Moro-refleksen utløses av en høy lyd eller en plutselig berøring eller bevegelse. Babyen slår ut med armene og beina og trekker dem raskt inn igjen.
Fallskjermrefleksen utløses hvis spebarnet føler at det faller. Barnet slår da raskt ut med armene for så å strekke dem oppover, som for å gripe etter noe. Enkelte mener
at denne refleksen er identisk eller nært beslektet med Moro-refleksen.
Søkerefleksen utløses når man stryker babyen over kinnet. Babyen snur seg mot det som berører kinnet, og åpner munnen for å suge.
Asymmetrisk tonisk nakkerefleks kalles det når babyen ligger på ryggen med hodet vendt til siden og strekker armene og beina i samme retning som hodet vender.
Sugerefleksen er selvforklarende. Babyen vil suge aktivt når den får noe i munnen, for eksempel en brystvorte eller en finger.
Griperefleksen gjør at babyen vil gripe fast om noe som berører håndflaten.
Gangrefleksen utløses når babyen holdes slik at føttene berører en overflate. Da plasserer babyen en fot foran den andre som om den prøver å gå.
Krabberefleksen utløses når babyen plasseres på magen (følg alltid nøye med når den ligger slik), eller ved at noe trykker mot fotsålene til babyen.
Breknings- og svelgerefleksene er selvforklarende. De er avgjørende for ditt barns overlevelse.
Oda 1 måned.
Fødsel 3825 gr, 52 cm lang. Kontrollveiing ca 4 uker 4520 gr
Hun kom som et brak, vi snakker kun minutter med aktiv fødsel. PANG så var hun her.
Det var så uendelig godt å endelig få se og hilse på henne.
Vi har brukt denne måneden på å prøve å bli kjent med den vesle frøkena. Som viser mer og mer av seg selv for hver dag som går.
Sosial og våken fra dag 1, med lengre våkenstunder hvor vi har hatt god kontakt. I begynnelsen kun med blikk, lange blikk. Nå de siste ukene med tydelige smil og noen gurglelyder har hun også begynt å komme med.
Vi fullammer, og dette hadde hun tydelig øvd godt på. Med fire trøblete amme starter bak meg med sår, blemmer og smerter har denne ammingen gått knirkefritt. Litt ømhet de første dagene slik det skal være.
Har som regel hatt en treg melk, fikk tilbud om akupunktur på sykehuset for å få igang melken og 2 timer etterpå var maskineriet i gang. Tilfeldig ? Mye mulig, men veldig godt.
Hun er glad i mat (det viser jo vektoppgangen også)
Og spiser med maks 2 timer imellom. Slumrer seg gjennom dagene med noen lengre dupper. Helst tett inntill og i næhet. Kan klinke til å sove litt alene også.
Hun trives heldigvis i vognen, så vi har fått oss noen deilige trilleturer.
Natten tralter vi gjennom med variable antall måltider, det er ikke, og skal heller ikke være noe rutiner og struktur enda. Men tydelig skille på dag og natt da hun kun spiser og sover om natta.
Nattmodus var i starten allerede rundt 19 og det var meget behagelig, men ettersom ukene har gått har natten nå begynt rundt 22/23
Ettermiddagene og kveldene går dermed med til å amme, amme og atter amme.
Søsken:
Det er nesten ikke til å tro hvordan flokken vår har tatt imot sitt femte medlem.
Med åpne armer har de alle sammen tatt henne imot. Alle er de fra seg av beundring og fasinasjon av den lille frøkena som opptar mamma og pappa så mye. Til og med minstemann har taklet dette med glans.
Rett som det er, er han innom og nusser (les: sleiker) lillesøster på hodet og gir henne en high five.. (ikke spør ha ha) Mellomstoresøster er en i tradisjonen tro fasinert av alt som har med stell og omsorg å gjøre mens eldstesøster er som en liten ekstramamma rett som det er.
Eldstebror holder seg i trygg avstand men viser omsorg ved å stadig tilby et pledd eller en dyne eller en nuss på pannen.
Mamma og pappa.
Jeg må klype meg i armen.
Jeg er fembarnsmamma.. say what!? Vi er fembarnsforeldre.
Dette hadde jeg ALDRI trodd om noen sa til meg for fem år siden. Jeg hadde nok nesten tatt det som en fornærmelse. Slik som vi har slitt med depresjoner i de tre første svangerskap og barseltider. Og har nå *bank i bordet* opplevd to fine på rappen.
For all del, bare fryd og gammen er det ikke. Jeg som alle andre barselmammaer blir selvfølgelig preget av lite søvn og en liten sjel som konstant trenger meg. Hun er en måned og det lengste jeg har hatt fri er en ti minutters dusj. Det er klart man kjenner at det er intens.
Men jeg nyter, så godt jeg kan. Fordi jeg vet så inderlig godt at denne tiden går fort. Fortere enn man aner.
Og når man kjenner på at det hele er i ferd med å bli litt for intes klarer jeg å minne meg på at det er snart over. Sovende barn på brystet, finnes det noe bedre? Om få uker er det over om hun følger sine søsken.
Det er fem små og to voksne, det sier seg selv at det er travelt. Teamwork er alfaomega. Flaks for at oss vi er knakanes gode på akkurat det. Slik det er nå er det ikke mye pusterom. Selv om vi ble kastet inn i en ny tittel som fembarnsforeldre stopper ikke resten av verden å spinne. Her er det bare å gripe tak og henge på.
Sove på dagen med femtemann er luksus med stor L, jeg kan ikke engang fylle en hånd hvor det har skjedd. Men enn så lenge går det fint. bena godt plassert under meg og et bomullshode som tenker relativt klart.
Hvilken babycall bruker dere? Noen anbefalinger? Kamera eller ikke kamera?