Jeg har akkurat servert mellombror et glass med saft, og gitt minsta kosen.
Nå er det barnetvtid og de små finner hvilepulsen.
Jeg står å skyller middagsrester fra småspiste små monstre som igrunnen ser ut til å ha lagt ifra seg mer enn de tok på.
Jeg kjenner at denne leggetiden kommer godt med.
Lang men god dag.
Neeeeei, neeeeeei lillesøster klager bak smokken.
Markuuuuus roper jeg, uten å i det heletatt ha sett hva som foregår.
Jeg hører den ertende knisingen hans.
Neeeeei sier hun oppgitt.
Markus? Sier jeg og runder hjørnet og der sitter han å smånapper i kosen til lillesøster.
Se her sier jeg, og kaster et Mikke Mus kosedyr i fanget på han, kos med denne.
Tilbake igjen til siste del av oppvasken, denne leggetiden blir VIRKELIG god.
Så plutselig, midt i alt kveldskaos,
fryser jeg til.
Det er som om tiden stopper og alt blir stille rundt meg.
Jeg får øresus og slipper alt jeg har.
Slipper alt jeg har i hendene, og legger de på magen.
Næmmen…
Der er du jo lille venn.
Så hyggelig, å få hilse på deg for første gang
Husker du første gang du kjente liv?
Jeg var 12 uker på vei da jeg begynte å kjenne liv. Var innlagt med ekstrem svangerskapskvalme, så lå lenket til sykesengen. Kjente de små boblene hver dag, og sa det til legen, som bare lo høyt av meg. Sykepleierne støttet meg, og jeg hadde rett. De samme boblene ble bare sterkere og sterke, og nå er de fire år gamle og henger konstant rundt halsen på mamman.
Pappan kjente første bevegelse i uke 19.
Forresten – gratulerer med en liten på vei, så stas!!!
Tuuusen takk. Stas dette 🙂
Jeg kjente første bevegelse da jeg var 17 uker på veg. Da kjentes det som ei lita boble som sprakk. deretter gikk det to uker før jeg kjente noe igjen og så bare tok det seg opp! Først i uke 24 kjente mannen min sparka =)
Med første kjente jeg det godt inn i 14 uke, da lå jeg på magen med hånda helt nede der jeg visste hun lå…. Plutselig bobla det til! Med lillebror lå jeg på siden på sofaen og så på TV, med hånden beskyttende rundt magen og inn over buksekanten. I uke 11+6(!) dunka han til.. i to dager kunne jeg kjenne boblene hans før morkaka forsvant over og det var smålig med spark frem mot halvveis. Jeg hadde vært veldig bekymret for han de siste månedene, så det var godt jeg fikk noen tupp i hånda før han ble litt borte 🙂 Han er flink sånn enda, jeg trenger ikke være bekymret over han.