Sokkene på de små nyfødte bena blir både krøllete og klumsete tatt på.
Pappan står klar i bakgrunnen med bilstolen.
Hun løfter den lille kroppen opp, lar den hvile litt på skuldra før hun gir den videre til pappan som plassere den lille trygt og godt i stolen. De står begge to ved siden av hverandre, ser utover rommet, han røsker mor inn i armkroken og kysser henne på panna.
Så tar hun jakken på, de slukker lyset og går ut.
Det regner, ikke sånn stille romatisk regn, men ruskete, hardt og piskete.
Slår mot ruta jeg sitter bak.
Regner mer og mer, tilslutt ser jeg ikke inn i det mørke rommet lengre, og blir dratt tilbake i virkeligheten.
For et lite øyeblikk glemte jeg både tid og sted.
Jeg sitter ikke alene, vi er i grunnen for mange inne på det lille rommet, luften er tung, og det er stemningen også.
Vi har våket i hele natt, to generasjoner over den tredje.
Den eldste og de yngste sitter her. Den midt i mellom ligger i en seng.
Hun sover, og puster.
Det vi vet er at av hennes siste åndedrag.
Hun har ikke åpnet øynene på lenge nå.
Bare ynker og lager litt lyder når smertene kommer tilbake slik at vi må trykke på den rød knappen for å få mere medisiner.
Jeg hadde ikke kjent henne igjen, om jeg ikke hadde vist hvem som lå der.
En tynn kropp bestående av ben og skinn.
knokler som stikker ut, armer full av blåmerker og tydelig preg av sykdom.
En kropp og en kvinne som har kjempet hardt.
Jeg vet godt hvem hun er.
Det er mamma.
Det snufses med jevne mellomrom, akkurat som om følelsene går i berg og dalbane.
Plutselig er det en som gråter, så ler vi litt, så blir det stille, så snakker vi litt, så gråter noen igjen, så ler vi litt..
Slik har vi holdt på flere timer.
Og alt vi gjør og har gjort det siste døgnet , er å vente på at noen skal dø.
At hun skal dø.
At mamma skal dø.
Det føltes umenneskelig, forferdelig og grusomt.
Ingenting du får gjort, bortsett fra å lindre, låne en hånd og være der.
For henne, og for hverandre.
Kreften valgte å ta henne fra oss på kvinnedagen.
Helt plutselig, selv om det kanskje var ventet.
Kreften tok henne, hardt og brutalt.
Bakholdsangrep uten noen mulighet til å forsvare seg.
Hun prøvde det meste, har jeg hørt.
Cellegiftkurer hardere enn man kan forestille, operasjoner farligere enn man kan tro.
Kroppen stod i det, helt til den var knappe 34 kilo tung og full av kreft til tross alle tiltak.
Og selv om den ikke klarte å stå på ben som hadde bært henne i 54 år, selv om stemmen ikke klarer å si et ord, hadde hjerte fortsatt kraft og lungene fortsatt vilje.
Jeg kjenner spark i magen, for en kontrast, å bære frem et nytt samtidig som man sitter i et lite rom og
venter på at et annet tar slutt.
Om få uker er han her, om få timer er hun borte.
For alltid.
På mange måter har jeg følelsene litt utenpå.
Vet ikke helt hva jeg skal føle, det er kanskje vanlig?
For å mye å forstå og føle?
Jeg hadde det da, og har det fortsatt.
Det ble aldri slik det skulle vært, mellom meg og hun som ligger der i sengen.
Hun prøvde kanskje, iallfall innimellom.
Men psykisk sykdom og avhengighet stakk stadig kjepper i forholdet vårt.
Og etter gjentatte ganger med slitasje, blir alt slitt, uansett hvor tykt det er i utgangspunktet.
Uansett vil hun alltid være mamman min.
Hun som har gitt meg livet.
Uten henne ingen meg, og det har jeg å takke henne for.
Hun gav meg liv, jeg fulgte henne inn i døden.
Hun er dø.
En rar og tom setning, alt er så endelig.
Døden.
Det er over, helt over.
Minnene er der, sårene også.
De blir forhåpentligvis til arr som blekner i solen.
og minnene godt lagret der hvor de passer best.
Kroppen er nesten nummen, det gjør noe med en å se en kropp ta sine siste åndedrag.
Se en kropp kjempe til siste slutt.
Det gir en helt egen respekt, til kroppen og til livet ikke minst.
Dagene som kommer skal jeg bruke med mine nærmeste.
Kose, klemme, si hva jeg har på hjerte.
La ingenting bli usagt.
Leve.
Kondolerer så mye. Ta vare på dere selv i denne tiden.. Elsk og bli elsket.
Dette var skikkelig trist å lese! Herregud, for en formidlingsevne du har! Sitter her med tårer på kinnene og ønsker bare gi deg en god klem
Har selv en onkel som kjemper, kreft er noe dritt!
Tenker på deg og dine!
Ååååååh… Dette var trist og vondt… Har selv en kreftsyk mor, vi ser hvilken vei det går… Hun har hatt 1 runde med cellegift, vil ikke ha flere… Men så er hun over 70 år, og sier selv at nå var det hennes tur..
Jeg kjenner ofte på det, hva skal jeg gjøre når hun ikke er mer? Kan ikke lenger spør mor om ting..
Føler med dere i sorgen
Varme tanker til deg og dine.. Ta vare på deg selv, lille i magen og flokken din. Vær sammen, og gi hverandre kjærlighet
Kondolerer
Varme tanker og trøstepåklæmmer
OM SORG
Sorgen er som en trekant som dreier rundt
i hjertet med spisser som risper.
Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantens spisser er avslitt
og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorgen er en prosess som tar tid,
men den tar slutt.
Hvor lang prosessen tar
beror på hva vi har mistet,
hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.
Men når gleden over det du har hatt overskygger savnet av det du har tapt,
selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det,
da er trekantens spisser avslitt,
-og kulen blir en skatt i ditt hjerte.
Kondolerer
Kondolerer
Dette var trist å lese
. Eg har sjølv mista begge foreldra mine til kreft med 3 års mellomrom. Føler så inderlig med deg 
Kondolerer
. Klem fra Vesterålen 
Kjente meg så inderlig igjen i det du skrev her, var gjennom så og si det samme for noen år siden.
Alle gode tanker til deg og dine
Kondolerer
Her blir ord så uendelig fattige men jeg vil bare si at jeg mistet moren min for litt over et år siden, og vi hadde et turbulent og vanskelig forhold me mye opp og nedturer, og nå har jeg jo bare mistet henne, men jeg er ganske sikker på at d nesten er enda jævlihere og miste noen man har et ambivalent forhold til, enn noen man har et vanlig forhold til. D er jo ille uansett selvfølgelig.. Men sorgprissesen min har vært langt tøffere enn jeg hadde trodd på forhånd, så jeg ønsker deg bare lykke til, og kondolerer så mye
Kondolerer så mye ♥️
Wow, for noen flotte ord
kondolerer 
Kondolerer så mye
Ta vare på hverandre
Kondolerer
Kondolerer
Så sårt, så ærlig… du er så flink å formidle og dele! Livet kan være så utrolig sårt og brutalt på mange måter, og selv om relasjoner kan være kompliserte er det vondt å miste noen som er nær. Håper du får gode dager og at gjengen din tar seg godt av deg
Kondolerer så mye
Dette gikk rett i hjertet
Vi visste det var noe, det sa du jo…
Men at det var noe som dette? Livet altså…
Ønsker deg og dine best mulige dager.
Har ei mamma som og arbeider mot kreften no, for tredje gang, og vi trur det blir siste. Det same gjeld for meg, ting har aldri blitt sånn som eg skulle håpe mellom ho og meg då psykisk sjuldom og avhengighet tok overhand. Eg opplever likevel som du, ho er og blir mamma. Uten ho, ingen meg. Samtidig har eg også lært på den tunge måten kva eg sjølv vil, og ikkje vil vere for mine eigne små. Masse klemmer
Det er vondt å sitte på noens dødsleie, uansett hvordan livets relasjoner har vært. Det er vondt å se noen dø. Man blir mer takknemmelig for livet, det gjelder å huske den takknemmeligheten når hverdagen kommer for fullt igjen. Sender all min medfølelse til deg og din familie.
Varme tanker ♥️♥️
Kondolerer
vet dette er tungt
pass på dere selv
Kjære Nina vår
Tårene triller her. Så vakkert skrevet og så vondt. Kjenner igjen den biten med å sitte i ett rom, der ett liv er på vei til å ankomme verden mens ett annet liv er på vei til å ebbe ut. Satt i rommet med lille I i magen. Oldemor til mine 4 barn, Oldemor til 5 og som gledet seg så inderlig til nr 6 skulle komme..så god som hun var
Lille kroppen på knappe 30kg visnet forran øynene våre. Så sårt,så vondt men så vakkert når hun fikk slippe.
Kondolerer så masse..Tenker på dere
Kondolera så mykje
Sorg og glede hand i hand, med liver som er over og det nye barnet som snart er her.
God klem
Nina
Kondolerer så mye! Kan ikke tenke meg hvordan det er å miste mammaen sin så tidlig 
Kondolerer
Ta vare på deg selv og alle dine 
Du er heldig som har så mange som kan overøse deg med kjærlighet i ei tung tid
Kondolerer
ta vare på hverandre 
Kondolerer så mye
Det er så kontrastfylt det kan bli, å virkelig kjenne og oppleve døden og livet på samme tid. Jeg ble gravid med mitt første barn da mamma var syk, og hun døde da jeg var 3 mnd på vei. Sorgen over tapet av livet som var over, men gleden over livet som var på vei…. Fuck cancer!!!
Klem til deg Nina.
Kondolerer
Måtte dere ta godt vare på hverandre i denne tiden. Mistet selv pappaen min for to måneder siden og vet alt om denne emosjonelle karusellen man havner midt inni. Le sammen, gråt sammen, gjør ting som gjør dere godt
Utrolig trist å lese, føler med deg og dere! Ta med dere alle de gode minner
Gode klemmer til deg og kondolerer så mye
Ta vare på hverandre
Så sterkt å lese, og så flott beskrevet! Tenker på deg og din familie
Ta vare på deg selv og dine. Nå har himmelen fått en ny engel.
Jeg var selv gravid da min far døde. Jeg husker så godt der vi stod ved hver vår side av sengen, holdt han i hånda mens vi kjente livet ebbe ut, at lillemor sparket ivrig mot bestefar sin hånd, som om hun også ville ta farvel på sin måte til han som gledet seg sånn til å skulle bli bestefar igjen. Husker tiden i etterkant, så rart å glede seg over livet man gror i magen, samtidig som man sørger over dem man har mistet
Hadde nesten litt dårlig samvittighet til tider. Merkelige følelser.
Kondolerer <3
Ta godt vare på deg selv, Nina, og kos deg med den fine familien din (som snart skal bli enda litt finere) <3
Ta vare på deg selv og dine. Nå har himmelen fått en ny engel.
Kondolerer så masse
Kondolerer, mista selv svigermor og mormor mi til krefta og kjenner meg så inderlig igjen i det du skriver.
Ta vare på deg selv og dine, himmelen har fått ei nydelig stjerne som dere kan se på og finne de gode minna
Jeg å var gravid når pappa døde med kreft, det var så rart, for idet pappa trekker siste åndedrag, sparker den lille i magen så hardt. Føler med dere i sorgen
Kondolerer ♡
Kondolerer flotte Nina
Ta vare på dere selv i denne tiden
Kondolerer
Mistet selv min pappa i kreft. Han ble 59 år, og rakk bare (men heldigvis!) å bli bestefar for ett barn. Er så takknemlig for alle årene han var i livet mitt, og er glad for at jeg i det minste hadde han hele oppveksten MIN 
Og mammaen din ville nok aldri ønsket noe annet 
Sett pris på alle fine minner – selv om det er urettferdig tidlig å miste henne. La sorgen få den plassen den trenger, men ikke la den sluke deg! Det vil aldri, aldri gagne deg eller noen andre
Gode varme klemmer til deg og dine
Ååh
Sender mange klemmer
Det sies at sorg er kjærlighetens pris
Takk for at du deler,du er flink med ord 
Kreft er grusomt
Kvinnedagen er dagen da min manns sterke, flotte tante døde – hun også av kreft. Det er nå blitt 3 år siden.
Min største medfølelse for det du/dere har gått igjennom
Kondolere så mye
Er tøft å miste noen så tidlig som er så nær å kjær.
Kondolerer
Kondolerer
Kondolerer
god klem til deg og dine
Klemmer til dere
Klemmer til dere alle
Tenker på dere
Kondolerer
varmeklemmer
Kondolerer
Ta vare på hverandre
Kondolerer så mye
Monica var ei fantastisk dame med en herlig humor. Alltid blid når vi møttes på familietreff m Arnes familie.
Det blir et tomrom etter henne
Masse varme klemmer til deg og resten av familien
Kjæreste deg. Du formidler livet ditt på en utrolig måte. Til og med døden skildrer du på en måte som er vakkert, midt i det som er vondt og sårt. Det å sitte ved sykesenga slik og vente på døden mens det sparker i magen må være en helt helt spesiell opplevelse. Jeg husker sensommeren 2013 da min pappa døde. Noen uker før han døde satt han med et helt nytt oldebarn i armene sine. Satt og så ned på et nytt lite fjes, og sa stille; du kommer og jeg går.
Du farer gjennom tanken min mange ganger om dagen. Du imponerer meg! Lykke til med fe siste ukene av svangerskapet. La flokken din holde rundt deg i disse dagene, midt mellom to liv som betyr noe helt spesielt for akkurat deg
Sender deg en god klem Nina da ord er overflødig i en slik situasjon
Ta godt vare på deg selv og dine rundt deg
Tårene triller, kondolerer
Det er akkurat som å lese om min mamma dette! Vanskelig med psykisk sykdom og avhengighet, min valgte å avslutte livet selv.
Godt man har hverandre, og du har jo din store flokk!
Klem
Jeg gråter med deg Nina. Vakkert, sårt, ærlig og fylt med kjærlighet. Slik som livet, komplekst. Jeg føler med dere i sorgen ♥️
Kondolerer
Så trist dette var
Mistet også min mamma i kreft da jeg var 19 år gammel. Føler med deg. Ta godt vare på hverandre i tiden fremover
Kondolerer
ønsker deg og dine alt vel og styrke i en slik forferdelig sorg
Kondolerer masse
Har selv stått ved både mamma og pappas sykeseng å se de trekke sine siste åndedrag på grunn av kreften. Mamma døde for 1 år siden, kontrasten var stor når man kom hjem fra sykehusbesøk og hjem til livsglade barn, minste var 1 år da. Savnet er stort men barna gir meg heldigvis noe leve for mitt i sorgen. Det siste mamma sa til meg var : «du får komme deg hjem å passe på dine små» det trøster meg nå i hverdagen at hun ville jeg skulle leve og være fortsatt glad i livet. Ønsker deg og dine alt godt fremover
<3
Kondolerer!
Eg satt sjølv i samme situasjon for eitt år sidan. Slutten av februar 2019 satt eg å holdt min døande pappa i hånda, natt og dag i nesten 2 veker mens lillebror sparka rundt i magen.
Absurd å kjenne på eitt liv som snart skal starte medan ein held fast i nokon som skal slutte. Vanskelig å kjenne gleden over lillebror når alt anna føles så urettferdig og vondt. Knappe 6 veker etter pappa tapte sin kamp kom lillebror til oss. Han blei vårt lys i mørke, og var ein kjempe ressurs i sorgprossesen. Han viste oss livet på nytt
Sjå fram mot lyset, livet og den lille
Har tenkt så masse på deg og dine siden du forsvant innpå her. Sender deg og dine mange klemmer fra hjertet mitt
Kos dere og nyt å få være sammen 
Jeg mistet min datter da hun var 34 år til den fæle kreften. Ønsker dere alle alt godt og ta godt vare på deg selv Nina 
♥️
Kondolerer så mye
livet e hardt og brutalt. Stor klæm
Så flott skrevet
Kondolerer
Kondolerer
Du skriver så vakkert
Claudia köpa billiga matchtröjor fotboll barn på nätetfotbollströjor till baby med eget namn med
snabb leveransmatchtröjor fotboll barn med tryck billigt Billiga
Fotbollströjor. QQJFo
Bill magliette calcio personalizzatepersonalizza la maglia ufficiale del terzo kit
calcio del crotonemaglia calcio originale personalizzabile a poco
prezzo Maglie Calcio Poco Prezzo. Cecel
Molly kjøpe billige fotballdrakter fra populære fotballklubber
og internasjonale lagfotballtrøye barn med eget trykkfotballdrakt barn billig til salgs på nett fotball draktsett.
Chris
Dakota 4 bilder 1 wort-playlist:.. Fußball für Kinder.
Marie