Det er noen helger i året jeg gleder meg ekstra til.
Og denne helgen var en av de.
Og helgen var, som de andre også, absolutt noe å glede seg til.
En helg fylt med sene kvelder med brettspill og snacks på bordet, tidlige morgener med fyr i peisen og langbord til frokost. Tøfler og rutete pysjbukser. Blekksprutpølser på bål, snø i luften og vinterdresser brukt for første gang. Turer i skogen og leie hånd med en tante vi har hilst på for aller første gang.
Kakao med krem, nydelig mat og deilig fjellluft
Mye kos, mye oppmerksomhet, latter, lærdom og nye erfaringer.
Vi har vært en helg hos Bestefar og bestemor på hytten, min pappa og stemor.
Mye å glede seg til, mye å glede seg over,
Alikevell, er hjemturen alltid tung.
Og når man endelig kommer hjem, klarer ikke “hjemme best” følelsen og gape over resten.
Turen hjem, minner meg alltid på at jeg har de nærmeste lengst unna.
Man har telefon, man har internett og deler litt av hverdagen rett som det er, alikvell er klemmen man plutselig trenger 50 mil unna. Ekstra tungt er det, når barna også merker avstanden.
Jeg trøster meg med at helgene kanskje ikke hadde blitt like magisk, og kanskje man ikke hadde vært like tilstede om avstanden av 50 meter istede for mil.
Kanskje setter man ekstra pris på tiden sammen.
For det er slik, at man setter alt annet tilside, alt annet blir uviktig.
Men når man innser at de menneskene du tenkte var fine, er enda litt finere enn du tenkte for hver eneste gang klemmen plutselig er nær og når latteren sitter løsere enn du sist kan husk, når barna stråler omkapp, og lærer nye ting om livet som er og den gang var av den klokeste mannen du vet om, og når minstemor får flettet håret av en nybakt tante og minstemann kosemoser din vakreste søster
og eldstemann jager onkel rundt huset med hoggtenner og eldstefrøken lærer sjakk av sin bestefar
og bestemor viser frem serviettsamlingen sin, og alle leker gjemsel mens bålet skal bli pølseklart.
Da er det klart helgen blir ekstra tung å reise ifra.
Jeg vet at tungheten forsvinner, et par dager hjemme og den letter raskt og vips så er sommerfuglene tilbake når vi begynner å planlegge neste helg eller kanskje uke.
Ser ut som dere har hatt en magisk helg <3 Ekstra godt å få en klem når de er er så langt borte.
Godt skrevet. Kjenner meg igjen, bare at avstand er enda lenger. Vi bor i nord, mine i sør. Tida blir alltid for kort selv om vi har en helg eller uke sammen. Synd at det er sånn, menldigvis for at vi har familie vi kan besøke, som kommer på besøk og som er glad i oss. Det er det ikke alle som har.
Jeg så forresten reprise på programmet du var med i, og det var heøt utrolig bra. Du er supertøff som står fram, og det virker som dere har en trygg og god familie. Lykke til med neste, og tusen takk for en super blogg med masse inspiriasjon
Tusen tusen takk <3