Som tenåring smalt jeg så mye med døren at den ramlet ned, med lister og ramme (jeg tuller ikke)
Mye følelser i en voksende kropp. Det er klart at jeg har vært sint, mange ganger.
Men ikke slik som nå.
Som mamma kjenner jeg på en helt annen sinne.
En sinne blandet med frustrasjon, følelse av mislykkethet, elendighet, og til tider temmelig oppgitthet.
Det er ingen som kan få meg så glad, lykkelig og stolt som mine barn, men jammen kan de trykke på de riktige knappene også.
Å være sint, er helt ok.
Det er en følelse vi har rett som det er innimellom.
Det er viktig at barna våre ser oss sinte, mener jeg.
En fin måte å bekrefte at det å være sint er lov.
Men det går en grense.
Ingen diffus, uklar en.
En tydelig en.
Når man er sint, handler man urasjonelt. Det er ting man nærmest føler en trang til å gjøre, dumme ting.
Si dumme ord, slemme ord, ta tak i små armer litt hardere enn du burde.
Bruke makt på en ond måte.
Jeg kan være den første til å innrømme at jeg har kjent på det flere ganger.
Når man er på 3 måned med lite søvn og mye gråt.
Hver eneste natt består av gjentatte ganger med oppvåkninger, oppvåkninger på oppvåkninger.
Alt man vil er å sove, alt mini gjør er å gråte.
Eller når den ellers så sjarmerende 2 åringen står å vræler deg opp i ansiktet og er rasende fordi han
må vente med smoothie til etter middag
Eller når den utrolige urolige 6 åringen kommer opp for nte gang etter legging, bare fordi.
Det er klart man får lyst til å si noe dumt, ta litt ekstra hardt i en liten kropp bare for å få den til å forstå.
Bare for å få ut frustrasjon og sinne, for å vinne.
La meg si at jeg forstår deg godt, la meg få si du er absolutt ikke alene.
Men for all del forstå at det er IKKE greit.
I dag var min siste dag på Cos kurs, i dag fikk jeg bekreftet at noe av det jeg har
gjort i alle år som mamma og som jeg har følt har vært galt, er veldig rett.
En ting jeg har gjort flere ganger enn jeg kan telle løpet av mine 11 år, og som jeg hver gang har hatt dårlig samvittighet for.
En handling jeg gjør fordi jeg føler at om ikke, kan handlinger med værre konsekvenser skje.
Jeg tar en timeout.
Jeg har låst meg inne på badet, stått i 15 kulde på trappen.
lukket døra på vaskerommet med tørketrommel og vaskemaskin gående på maks.
Telt til 50, tatt noen dype magedrag før jeg igjen går inn i situasjonen.
Jeg har tatt en timeout fra en gråtende baby, illsint to åring og en vanskelig seksåring.
Jeg har tatt en timeout for å skjerpe meg, samle meg og samle fornuft.
Å forlate barnet mens det gråter føles ikke godt.
Men å gjøre noe dumt i sinne føles verre.
Hvor vil jeg egentlig, med å skrive dette?
Jeg vet i grunnen ikke.
Kanskje vil jeg si at det er greit å være sint?
Kanskje vil jeg fortelle deg at du ikke er alene?
Kanskje vil jeg si at det er greit å føle man må ha en liten time out.
Og om du har tid og mulighet, sjekk om det er et COS kurs nær deg.
På tide med en time out.
0 kommentarer
