Pappa, pappa det renner vann fra taket!
Den deilige stillheten i øveretg ble hardt og brutalt avbrutt.
Og en liten gutt kommer løpende opp trappen med høy puls og store øyne.
Pappaaaa… det kommer vann fra taket!
Hva er det du sier.
Jeg får med meg alt der hvor jeg ligger fastlåst med en liten en på puppen.
Det renner vann fra taket!
Vræææææææl, der hører vi minstefrøken også, hun vræler så høyt hun bare kan.
Jeg skjønner at her må jeg hjelpe til, og hovedmåltidet til lillebror, blir avbrutt som et mellommåltid.
Jeg løper etter mann og sønn ned trappen.
Nede i gangen sitter en lillesøster, en søkk våt lillesøster.
Ja det ser rett og slett ut som om hun har fått en bøtte skylt over hode.
Vrææææææl, maamaaaaaa…
Pappan løper rett fordi, med tusen tanker som HVOR i huleste er stoppekrana (vi har tross alt akkurat flyttet hit) og er vi forsikret mot dette fyker igjennom hodet hans mens han desperat søker i taket hvor lekasjen kan komme.
Rommet til lillesøster har vann over HELE gulvet.
Mammaaaaan miiiin… jeg setter meg ned på gulvet og klapper det våte hode.
Hvor er det da? Hvor kom det vann?
Pappan står å veiver armene i lufta og prøver å finne lekkasjen.
Gutten med den høye pulsen og store øya står helt stille og rolig å ser på, helt stille, mens et smil krangler seg frem på ansiktet hans.
Et smil og et blikk som ikke er til å ta feil av.
Pappan har ikke sett det enda, blikket som bare blir mer og mer tydelig.
Hvor rant det vann ?
Markus?
Pappan tar for første gang blikket vekk ifra taket og ned på sin sønn som krangler med sitt eget ansiktsutrykk.
Jeg må gjemme meg…
Jeg snur meg unna for å skjule at jeg har enda større glis enn han.
Pappan har og skjønt det…
Og vips så skjønner jeg hvorfor vi hørte disse to små synge av full hals, plaske med hendene plaske med hendene, apyttpyttpott apyttpyttpott…
Ehhh, jeg og Matilde ville bare ha en liten søledam…. sier han mens han gjemmer seg halveis bak dørkarmen.. Vi hører det drypper fra badet, og der kan vi se at det som fylles kan har blitt fylt og tydelig helt utover gulvet på rommet til vesla.
Hæh!!? Mannen slår ut med armene…
Jeg dauver, jeg vet at jeg ikke bør, men latteren spruter ut, pappan klarer ikke holde seg han heller.
Vi ler, alle sammen… før våre to rakkerunger selvsagt får bedskjed om at vann skal være på badet og ikke soverommet.. og ja sølepytter er ute. En lærdom til barna, og vår lærdom…vell..
Håndklær har definivt forskjellig sugeevne OG vi bør finne ut av hvor stoppekrana er..
Mamma og pappa er flink til å le av slikt , de også. Det er jeg så glad for. Et barn er et barn og litt rampestreker må være lov! 🙂