Jeg merker godt at desember banker på døren.
For nå begynner spørsmålene å ramle inn på snap.
Hvor mye bruker vi på barna?
Har dere noen øvre grense?
Får alle likt?
Gir dere leker eller noe fornuftig?
Det er et rykende hett tema hvert eneste år.
Ekspertene uttaler seg og kommer både med anbefalinger og råd.
Jeg, har ikke tenkt til det.
Jeg har kun tenkt å fortelle hva vi gjør og hvorfor vi tenker at det er det riktige for oss.
For nok en gang synes jeg vi glemmer, at vi alle har forskjellige utgangspunkt. Vi er ikke like.
Både når det kommer til økonomi, familiesituasjon, tradisjoner er vi helt forsksjellige.
Vi som familie har forandret oss, det er noen helt andre holdninger jeg har i dag enn feks første julen med barn,

Vi må ikke glemme at det er ikke alle, som frotser i gaver fra venner og slekt, det er ikke alle som bader i gaver,
det er ikke alle som får så mange gaver at de mister tellingen.
Det er ikke sikkert mine barn blir utakknemlige og ufordragelige om jeg bruker et beløp som er over din grense.

Og det er ikke synd på mine barn om de får en gave under din beløpsgrense.
Vi er så langt ifra en A4 familie, på mange mulige måter.
Først og fremst er vi mange, 5 barn og 2 voksne er godt over snittet.
I tillegg er familien rundt oss liten og sprett.
Noen bor langt borte, noen har vi dessverre ikke kontakt med, noen er skilt, noen er vi veldig tette med.
Alle er vi glade i.
For meg er julegaver mye mer enn mas og tjas og hysteri. For meg er julegaver omtanke, giverglede og verdens beste hemmelighet. Det er lite som kan slå det å komme over den “perfekte” gaven.
Noe som gjør mottaker ekstra glad.
Jeg noterer ned, når jeg får med meg små nyss om ting de rundt meg ønsker.
Aller mest stas er det å kjøpe gave til de nærmeste.
Som feks våre barn.
Når man er en av fem søsken sier det seg kanskje selv at man ikke er bortskjemt.
Arv er helt naturlig her. På kryss og tvers mellom jenter og gutter.
Leker, klær, utstyr. Alt som kan brukes igjen, brukes igjen.
Barna våre får ingenting nytt av oss, som feks en leke om vi er innom lekebutikken.
Vi er innom lekebutikken flere ganger, men de får kun noe de ønsker seg på bursdag og til jul.
Så, hvor mye bruker vi på barna?
Vell sannheten er at det varierer.
Både fra år til år og ikke minst mellom barna også.
Vi ønsker og håper at ønskene de kommer med er såpass realistiske at vi kan oppfylle ønskene sine.
Den innsatsen de legger ned sammen med oss for at dette maskineriet skal gå rundt er absolutt verdt gaven de drømmer om og det er ufattelig stas å gi de den også.
Om eldstefrøken ønsker seg noe til 1200 og midterste
ønsker seg noe til 800 kjøper ikke vi noe ekstra til midterste for at det skal bli likt.
Jeg mener, det ER  jo likt selv om summen er forskjellig.
De får jo begge det de ønsker seg?
Vi kaster nesten vekk fornuft når vi kjøper julegaver til barna,
for all del, det kan hende barna ønsker seg noe fornuftig og da er jo det kjekt.
Men om de ønsker seg blåsepenner (alle foreldres mareritt) eller blokkfløyte.. ja..så prøver jeg kanskje å få de på andre tanker, men om det er det som står øverst på lista når julekvelden kommer… da er det store muligheter for at det er akkurat det de finner under treet også.
Det passer for oss <3