Se da, se på han nå…
Jeg dulter borti mannen som fordyper seg i xxl reklameavisen ved kjøkkenbordet.
mhmmm, sier han uten å se.
Ja men seee da.
Se på han nå.
Nå gjør han det igjen.
Jaaah se på han da, sier jeg og rister på hode mens jeg gjør en grimase mot den vesle kroppen som spreller ivrig med armer og ben.
Mhmmmm, han har ikke rikket øyekontakten fra løpeskoene på side 3.
Er du så fiiin, jaaa det er du det.
Såååå fiiin gutt, jeg kiler den deilige dobbelthaken og nesenusser en liten potetnese full av grøt.
Åååå se nå gjør han det igjen!
Hva da?
Han gløtter endelig opp av avisen.
Se nå, ååå seeeee.
Jeg kniser og duller med den deilige lille klumpen på 8 kilo som sitter i stolen sin.
Hva da?
Nemmen følg med da.
Se, nå gjør han det igjen sier jeg og ler med jeg slår hånda på låret.
HVA da?
Ser du ikke på han da?
JO?
Åååå se, SE se nå… nååå gjøøør han det igjen sier jeg og blir helt øm i stemmen.
Jeg gløtter bort på en lettere oppgitt mann.
Jeg ser det fortsatt ikke jeg altså.
Ja men ser du ikke at han sutter på underleppa si sånn?
Sier jeg og sutter på min egen underleppe med tenna på tørk.
Og der, akkurat der går det opp for meg, når jeg sitter der over bordet med en iskald kaffekopp i handa med tenna på tørk.
Jeg har blitt en permisjonsskrulle, du vet… ei som sier alt to ganger og kaller alle lille venn.
Som dikker og duller på autopilot og ikke ser problemet med å ta opp hvordan forrige bæsjebleie så ut over middagen.
Suget etter voksenkontakt er så desperat at jeg sitter nærmest som en klegg så fort noen nikker mot meg.
Alt jeg gjør og ser sirkler rundt en liten tass på 70 cm som kun snakker vokalsk.
Min verden er bleier, grøt med banansmak, bæbæ lille lam og høydepunktet er trillturen ned til postkassen.
Jeg drar inn tenna og slutter å sutte på leppa.
Glem det, sier jeg og lar han lese videre.
Han bruker ikke lang tid på å koble meg ut og løpeskofokus inn.
Jeg ser på nytt bort på den vesle karen som sitter i stolen med store øyne og ser på meg.
Det går ikke mange sekundene før det skeive gliset kommer og armer og ben begynner igjen…
Skrulle eller ei,
Det er ikke rart man blir rar når man er så fin som deg.
Følg min skrullete permisjonshverdag på snapchat: Idebankmamma
og instagram @smabarnsforeldre
Hehehehe, morsom lesning?
Kjenner meg så altfor godt igjen???
Her kjenner jeg meg godt igjen Nina! He he! “Se på han nå da!” Og mannen litt oppgitt, “jeg snudde meg vekk et sekund, så lenge som det tok deg å be meg se på han ”
Og, under levering i dag, kledde av datteren og meg selv og hang jakka mi på knaggen til datteren ! Ha ha