Denne måneden vil bli en måned jeg vil huske resten av livet.
Det vet jeg.
En måned jeg forhåpentligvis vil se tilbake på mens jeg sukker litt og blir fylt med gode følelser.
Og om en stund, vil jeg kanskje også være glad jeg er ferdig med denne måneden.
Planene er ikke mange, men store.
De er unike, store og difuse men veldig klare.
En lett blanding mellom oppussing og…. familieforøkelse.
I mai skal jeg føde.
Mest sannsynlig mitt siste barn.
For siste gang skal jeg bringe et nytt liv til verden, se en nyfødt, bare noen sekunder gammel sjel inn i øynene mens hun smaker på luft for første gang.
Mai er i utgangspunktet en fin måned i seg selv, måneden hvor alt snur, månenden hvor man går barfot i gresset for første gang dette året, månenden hvor blomstrene titter frem og vi blir minnet på hvor usannsynlig deilig det er med varme i luften og fuglekvitter.
Det er vårt femte barn, men første vårbarn.
I mitt hodet må det være den beste måneden å få barn, iallefall når du har en liten barnehage fra før.
Vi er velsignet med aktive barn, barn som liker å være ute, utforske, klatre, leke og røre seg.
Som foreldre er vår og sommer den enkleste tiden å være foreldre til nettopp slike barn.
Kanskje en assistanse med en glidelås, en borrelåsretting og lue på de kjølige dagene.
Men ingen vinterdress, votter med umulige tomler, 3 lag med tøy eller snø overalt.
Iløpet av en hjemmedag har jeg ikke telling på hvor mange ganger barna veksler på å være inne eller ute. Det er herlig å se de samle seg i sofaen etter en lang dag ute med ferske fregner i kinna og grønnske på knærne.
Så da kommer våren, livet blir snudd på hodet de neste dagene, det er helt sikkert.
Jeg har begynt å legge planer, prøver å planlegge litt middager
og føre opp alle avtaler så ingenting skal drukne i ammetåken.
Jeg sender en stille takk til meg selv for å ha laget kalenderboken for 2017 også.. i år trenger jeg den virkelig.
Og du… om du også har lyst på en.. (egenreklame) får du den til hele 60% rabatt akkurat nå.
Sjekk ut kos med kaos her.
