Som mange av dere har fått med dere så er ikke Oda ei frøken som sover bort dagene sine (eller nettene forsåvidt)
Hun er en real soveutfordring, en søvenøtt som jeg sliter med å knekke.
Korte dupper, uopplagt baby som konstant er trøtt og urolig søvn på natta.
Det toppet seg da vi hadde en våkenperiode på et par timer i tillegg til 6-8 oppvåkninger mellom 23-06
Null søvn, bare tull. Overdrevent mye amming og en veldig veldig sliten mamma.
Flere av dere har spurt etter oppdatering på hvordan det har gått og ikke minst hva vi har gjort.
Jeg skal være helt ærlig å si at jeg har unngått å skrive om det med vilje. Rett og slett fordi denne mamman ikke har overskudd til å møte mammapolitiet når det gjelder dette tema.
Søvn.
Det er sårt, tungt og fryktelig frustrerende.
Og når en mamma først søker råd er hun gjerne fryktelig sliten og dermed veldig sårbar også.

På dette tema har vi ekstrem stor tendens til å glemme at det er forskjell på oss.
Vi reagerer ofte sterkt når noen gjør noe som kanskje ikke føles riktig for en selv.
Og jeg, orker rett og slett ikke høre hvor feil jeg gjør det jeg nå føler på er veldig rett og fungerer.
Men så ble det så mange spørsmål, og jeg ser jo at tema søvn er noe man kunne fylt på med uendelig og fortsatt ikke mette.
De aller aller fleste foreldre er innom søvnutfordringer på ett eller annet vis en eller annen gang.
Oda skulle vise seg å bli den vanskeligste for vår del.
Det føltes igrunn ekstra frustrerende å ikke få det til siden hun var nummer fem.
Herregud, dette skulle jeg da klare?
Men så ble det altså værre og værre og værre.
Jeg søkte råd, desperat både på foreldre for foreldre gruppen jeg har etablert på facebook og på min snapchat.
Rådene var MANGE.
Noen som passet oss, andre ikke.
Det beste var å høre at vi ikke var de eneste som slet med våre utfordringer.
Det var vist mange powernappere der ute.
For meg, går det ikke med noen form for skrikekur for å lære henne å sove.
Ingen av mine barn skal føle seg utrygge eller redde.
Men jeg var altså så trøtt og sliten at jeg knapt fungerte.
Noe måtte gjøres.
Løsningen vår skulle vise seg å være ganske enkel.
Alikevell skulle det pirke litt borti mine premisser.
Jeg liker å ha de på mitt rom så lenge jeg nattammer.. og de andre har avsluttet nattmåltid av seg selv etterhvert.
Ikke denne frøkna tydligvis.
Så hun ble flyttet på eget rom.
Lillebror ble flyttet ned så hun kunne ligge vegg i vegg.
Første natt bar preg av mye urolighet (men ikke mer enn når hun lå ved siden av meg)
Natt to merket vi allerede bedring.

Og nå, ca 3 uker senere er status følgende.
Hun ammes ikke lengre i søvn.
Vi ammer i duskmørket i en stol ved siden av sengen hennes og hun legges våken (!!) i sengen.
Hun har de siste 5-6 nettene begynt å finne roen selv. Noen ganger surves det litt men aldri gråt.
Før disse dagene ble hun rugget i søvn mens hun lå i sengen.
Så sover hun til 2-4 tiden, får da komme over til meg for mat og sover/slumrer til 6 tiden.
Hvordan søvnen er fra hun kommer over til hun våkner er litt hipp som happ enda.
Noen ganger sover hun godt, andre ikke.
Jeg har prøvd å unngå å gi henne mat, og jeg har prøvd å gi henne mat for å så legge henne tilbake til sengen.
Av de tre alternativene jeg har, er det det å plukke henne opp og legge henne i min seng som gir meg mest søvn.
Så med andre ord er det ikke tipp topp, men det er bedre og vi ser lys i tunnelen.
Det er lys i tunnelen.

Så vårt tiltak mot bedre søvn ble altså å flytte henne på eget rom.
Om det vil funke for deg vet jeg ikke, men jeg kan anbefale det dersom du tenker dere er klare for det.
Du merker fort om dette er noe for deg og dere.
Søvn er vanskelig, mange meninger om hva som er rett og hva som er galt.
Og ikke minst har vi ulik terskel på hvor lite søvn vi tåler og ikke minst hvordan vi sover med en liten bylt på 8 kilo ved siden av seg.
 
Uansett er det beste rådet å følge det som en føler er riktig for seg og ikke minst innse når det er på tide å søke hjelp og gjøre tiltak.
Lykke til <3

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå