Pupp igjen?

Det er med en liten knyttet neve jeg skriver dette.
Det er igrunnen noe som jeg brenner inne med, som jeg vil si.
Jeg er litt lei, lei og oppgitt.
Det snakkes mye om ammepress, hvordan man blir bombadert av informasjon og nærmest presses opp i et hjørne i barselsengen.
Amming er et sårbart tema, jeg snakker derfor sjeldent om det. Alt for sjeldent.
For selv om vi mener at man blir bombadert og informasjonen er for PÅ så er det faktisk slik at de aller fleste gir opp eller et bedre ord er kanskje avslutter ammingen pga manglende kunnskap.
Vi vet rett og slett for lite.

En ting er utfordringene ved ammestart, en annen ting er utfordringene etterhvert i ammingen.
De fleste som avslutter ammingen før barnet selv ønsker å avslutte, runder av rundt 3 mnd. Da kan man høre om følelsen av tomme pupper, utålmodig baby som vrir og vender på seg og en flaske som sluuukes etter endt amming.
Og for all del, se at jeg ikke skriver at det ikke alltid er tilfellet. Men i de aller fleste tilfellene er dette helt normale tilstander som vil gå over bare man holder ut. Problemet er at de fleste ikke er klar over at det er normalt.
Jeg selv, har fullammet 5 barn til 4-6 mnd alder og har kriget meg gjennom mange kamper for å beholde amminge. Blod svette og tårer oppsummerer godt.
Og det er nettopp da det provoserer meg en smule når jeg blir nærmest halshugget av de som opplever et bilde eller en videosnutt av amming som et angrep på sitt eget valg om å avslutte amming  eller ikke amme av ulik årsak.
For er det noe det ikke er, så er det nettopp det. Det er snarere et skrytebilde og ikke minst et øyeblikk jeg vil ta vare på og se tilbake på. Slik at jeg kan klappe meg selv litt på skuldra. Bra jobba.
Ammepress, det er noe de fleste ikke føler på før de sitter der å mater barnet sitt med flaske.
Dere har det så enkelt dere som ammer, sies det.
Og det er det som provoserer, for det er ikke enkelt.
Næmmen?
Spiste du ikke nettopp?
Skal du få mat igjen?
Er ikke rart du gulper så mye, så mye mat som du får?
Du må ikke amme i søvn, det vil du aldri bli kvitt.
Gi henne flaske så sover hun natten gjennom.
Har du puppen ute hele tiden du da?
Det er få ting jeg får så mye kommentarer rundt, som nettopp ammingen.
Mange mener mye, og få har forståelse for at brystet er så mye mer enn bare mat.
Som ammende tilbyr jeg også brystet som drikke, som sovemedisin, som trøst, som nærhet og trygghet.
Puppen er så mye mer enn mat.
Og som ikke kommentarene er nok, oppleves det ofte vanskelig å i det hele tatt mate barnet mitt når det er sultent.
Jeg har blitt sendt på toalettet på resturant, nærmest spyttet på i offentlighet og blitt bedt om å ta dette på privat rom
Alt jeg gjør, er å diskre mate mitt barn på en naturlig måte.
Slik vi har gjort så lenge vi har vært på jorda.
Det burde jo vært det mest naturlige i verden, burde det ikke?
Poenget mitt er, flaske eller pupp.
Det er ikke enkelt uansett, og la oss inderlig huske det før vi føler at et skrytebilde av en mors innsats er et angrepp på ditt.
Til syvende og sist er Mamming viktigere enn amming.
Det som føles riktig for deg og ditt barn er nettopp det som er riktig for dere.
 

13 kommentarer
    1. Fantastisk bra skrevet!! Hilsen ei som har kriget for å beholde ammingen med to små. Heia deg! Kunnskap er viktig?

    2. Flott skrevet!! Akkurat hatt en times gråt/trøst/kos for å få i gang utdrivningen, men det gikk tilslutt, og barn og mor er fornøyd?

    3. Takk for at du setter ord på dette. Blod, svette og litervis med tårer var en del av min kamp ved amming av storesøster. Jeg lærte sinnsykt mye! Denne gangen ser det ur til å gå bedre, men kjemping og bekymringer hjemsøker meg fortsatt. Og kommentarene du har møtt er dessverre altfor kjente.. heia deg og heia mamming 🙂

    4. Her er det brystnekt for tiden, sulten liten fis på seks uker som nekter å puppe. Og det er gøy når det egentlig er der han sovner. SUKK, amming er slitsomt! Men det som er mest slitsomt er de tingene du nevner over her, folk sine meninger om hvordan vi hånderer puppen. Hvorfor tror folk den bare er mat?? Og hvorfor skal vi egentlig skamme oss når vi må amme ute? Det gjør noe som er vanskelig nok enda vanskeligere.

    5. Jeg beundrer de som klarer å pushe gjennom smertene og tårene, for det har jeg ikke greid selv med 3 barn? Jeg “ga opp” 3 ganger!! Jeg savnet hjelp som føltes som hjelp og ikke press og mas. Jeg aner ikke hva jeg gjør denne gangen (snart termin….iiiik?). Men uansett hva det blir til så blir det folk av denne ungen også? Mamming er tingen?? Så får folk bare si hva de vil… for det mangler ikke på kommentarer på flasking heller? Tro meg!

    6. Enig i innlegget ditt. Men jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen i at det ikke er greit å amme i det offentlige rom. Jeg ammet datra mi på et kjøpesenter som nesten nyfødt og kan amme henne på et museum nå som hun er 14 måneder – og alt i mellom selvsagt. Har aldri opplevd at fremmende har kommentert, stirret eller fått meg til å føle meg malplassert. ? Håper det betyr at de kanskje er mer aksept og forståelse i samfunnet nå, og at flere opplever det som meg ?

    7. Det kommer nok veldig an på hvor man er og hvem man er med. Jeg ammer jo i dag også.. Så er ikke snakk om flere år tilbake i tid dessverre

    8. Jeg ammet eldstefrøken til hun var nesten to, fullammet i 6 måneder, og angret aldri selv om det gjør at jeg føler meg som ei melkeku. Og ikke minst er det ikke alltid like moro å hele tiden måtte være tilgjengelig.
      Nå har jeg nummer to, en liten på 10 måneder og jeg ammer fortsatt mye, og fullammet han til han var 6. Jeg bruker amming til nærhet, kos, mat, trøst og soving. Jeg kan ikke forstå at det skal være greit å gi smokk til å sove men pupp er fy?
      Men jeg ser at pupping ikke gir likeverd mellom mor og far… Her i huset er det jeg som må ta det aller, aller meste og jeg forstår det kan være vanskelig for mange.
      Hver familie må finne ut hva som er rett for de og gjøre det.
      Jeg har valgt å være hjemme til de er ca 2, og føler meg priviligert som kan ta det valget. Og jeg kunne jo ikke ammet på samme måte om jeg måtte ut i jobb.

    9. Veldig bra skrevet! Med barn nr 1 fikk jeg ikke melk før etter ca en uke, men sykehuset presset meg til amming at det ble en forferdelig opplevelse. Såre bryster, sulten barn, ikke kjekke periode med vår første barn. Så jeg ga opp ammingen ganske fort. Vår første barn ble derfor flaskebarn. Noe jeg synes var tungvindt for eg måtte ha med meg så mye hele tiden. Men det fungerte og hun har vært kjempe frisk! Men når vi ble gravid med nr to ønsket jeg å amme henne. Samme opplevelse med nr 1, ingen melk på sykehuset men da sykehuset masser om amming krevde jeg at de ga na flaske så jeg kunne kombinere begge deler. De var veldig vanskelig denne gangen også men jeg tror at siden jeg var andre gang fødende så ga de etter fortere. Det endte med at ungen va kjempe fornøyd og nå etter ti uker ammer jeg fortsatt, med noen få flaskemåltider. Jeg synes jobben sykehuset og samfunnet gjør når det gjelder amming er veldig dårlig. Man føler seg mindre verdt når man ikke har nok melk. Og når man blir møtt med kommentarer fra jordmødre som :”det blir barn av de som får flaske også” Er det ikke godt nok! Det er opp til hver enkelt hvordan man ønsker å gjøre med sitt barn! Alle er like mye verdt, og heldig de som kan amme for fullt! Da de slipper alle flaskene Hehe 🙂

    10. Huff, dette er et “slitsomt” tema for alle.
      Førstemann nektet puppen etter 2 mnd, og da jeg dro frem flaska fikk jeg kommentarer slengt etter meg ukentlig om at barnet hadde det mye bedre om hun fikk “The real deal”.. lite visste disse menneskene om at denne mammaen omtrent ikke sov, hun pumpet døgnet rundt for at disse edle dråpene på flaksa var nettopp morsmelk.
      Nå derimot, nå ammes visst barnet for mye, det går an å gi flaske, erstatning er like bra som morsmelk..
      Kan ikke vi få være mammaer uten at puppe/flaske-politiet MÅ komme med sine meninger…

    11. Greit at alle muligheter er akseptert. Jeg selv fullammet mine to til de var ca 5 mnd stort sett uten problemer.
      Ja…jeg lakk som en sil tider, og jeg fikk sår hud et par ganger, men ellers gikk alt fint. Begge ble ammet til de var nesten halvannet år gamle.. Noen har det enkelt ?

    12. Så godt skrevet!!
      Med storesøster gikk meieriet for fulle mugger i lang tid! Melkespruten sto bare jeg klipsa opp bhn. Denne gangen, med en liten en med gulsot og liten matlyst og nektet å tømme brystet å hyyylte når jeg tok han vekk selv om han ikke spiste la jeg motvillig bort puppen delvis og supplementerte med flaske. Den første kommentaren jwg fikk var fra ei venninne ”er ikke du ei slin amme dame da som ikke gir flaske?” Følte meg som en dritt… Jeg fikk ikke til det jeg ønsket å gjøre mest av alt!!!

    13. Heisann! Eg opplevde heldigvis ikkje noko press om å begynne å amme. Det tok nokre dagar ekstra hjå meg før mjølka kom, og då spurte dei på sjukehuset om eg syns det var greit at dei ga ho litt mme slik at ho roa seg litt. Heilt topp det! Men jammen var det mange som hadde meiningar om kor lenge eg amma. Eg amma til jenta mi var 20 mnd. Syns det var ein perfekt måte å roe ned på kvelden før ho skulle sove. Fekk mange kommentarar på det. -Er det ikkje på tide å gi seg snart no? -Æsj, ho kan jo snakke… -Ho treng jo verkeleg ikkje mjølka di lenger no.
      Enkelte meinte jo at det var sjukt å amme så lenge. At det er ekkelt å amme ein baby meir enn 6 mnd. At det var på tide at eg tok ei helg fri frå jentungen, ho trengde jo ikkje å henge i den puppen heile tida meir. Då var ho 8 mnd… (Har fortsatt ikkje behov for å “ta fri” frå ho, no er ho 6 år.)
      Så ammepress kan verkeleg gå begge vegar, både om å begynne og om å slutte. Ikkje kjekt nokon av delane…

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg