At ting blir annerledes rundt denne fødselen og tiden etter har jeg fått godt forklart og er for såvidt til den grad det er mulig forberedt på nå. Det må jo bare bli slik det blir.
Vi har lagt tilrette for at det skal bli best mulig ut ifra situasjonen.
Barna får et kjent menneske hjem til oss.
Mannen får være med på fødsel og 2 timer etterpå.
Så må han hjem.
Og det er her, jeg kjenner at jeg vingler noe veldig på hva som vil være riktig for meg å gjøre.
For jeg er nok en av de som har synes det har vært helt innafor å være litt på barsel og med glede tatt en ekstra dag egentlig.
For å være sikker på at maten kommer i gang, at ammingen er på plass og ikke minst formen min.
Det ble i det lengste laget med Daniel, men ni dager er vel i overkant mange dager på sykehus for de aller fleste.
Men, jeg liker å kunne klare meg selv.
Å ikke være til bry for de som jobber der på en måte.
Selv om jeg vet så inderlig godt at de er jo der av en grunn.
Men siden jeg er frisk og rask, liker jeg å kunne hente min egen mat, et glass vann når jeg er tørst og genrelt bare ta en rusletur i gangen for å få igang kroppen.
Synes det er hyggelig å ta i mot besøk, for så å sende de hjem.
Godt med selskap, godt med alenetid.
Nå er barsel en litt annen opplevelse.
Man blir trillet inn på rommet, og der må man bli til man reiser hjem.
Glass vann, mat osv må det draes i snora for.
Ingen tusling i gangene og ei heller besøk.
Kan jeg dra litt paralleller til fengsel her?
Jeg føler iallfall på det.
Jeg vingler veldig, en del av meg merker at jeg trolig trenger ro.
Samtidig vet jeg at det får jeg i stor grad her hjemme også, på godt og vondt er ungene vant med at jeg er på rommet.
At de kan komme på “besøk” for så å tusle ut igjen.
Men jeg, jeg hører derimot alle lyder, kjenner på samvittigheten når jeg hører to små gråter og en pappa som ikke klarer å være både her og der, unger som krangler, bråker og ikke hører.
Men her hjemme kan jeg gå ut av rommet, fikse meg selv, tusle i gangene, få besøk og sende de ut igjen.
Men så vet jeg og, at etter 48 timer må vi ut av huset igjen, for å ta alle obligatoriske tester.
For så å hjem igjen.
Det er ikke langt fra oss til sykehuset, men med alle hjemme krever det en del å organisere ut og innfart.
Og fullstendig stillhet, ro og hvile når jeg måtte ønske, det må jeg innrømme høres veldig fristende ut etter disse intense ukene.
Kanskje det blir så godt at jeg glemmer at jeg ikke kan gå ut?
Bare meg, og han karen inni utenpå, brystet, slumre meg gjennom noen døgn.
Should I stay or should I go?
Jeg tror jeg pakker bagen så jeg kan bli, også får jeg ta det litt deretter.
Bli der den tiden du kan——–og samle litt krefter <3
Pakke bagen og kos deg med lillemann. Hent deg inn og reis heller hjem når du er uthvilt og klar 💙
For et dilemma, skjønner overskriften godt! Er enig med deg, pakk for å bli de to døgnene, du kan jo dra hjem om det kjennes mest rett. Det finnes ingen fasitsvar, men du kjenner nok hva som er riktig når avgjørelsen må taes, “er du i tvil, så er du ikke i tvil”❤.
Ønsker deg lykke til, håper dagene framover blir best mulig.
Når jeg fikk nr2 hadde jeg bestemt meg på forhånd at jeg og han skulle være på barsel de dagene vi kunne det. Mannen skulle være hjemme med prinsessa på nesten 3. Fødselen kom som bestilt, starta på mårran før hun ble kjørt i bhg, og var over rett over halv 2. Da fikk far en liten tid med oss før han hentet snuppa i bhg, spiste litt middag og kom tilbake på sykehuset så hun fikk hilse på. Men når de dro igjen ble det så ufattelig stille. Sov dårlig den natta med lillebror oppå meg, hengende på en pupp. Min pappa og ei venninne av meg rakk å komme på besøk før jeg ikke gadd mer og reiste hjem. Fikk mye mer ro hjemme, stor seng, TV som jeg kunne bestemme over og deilig sofa. Dette var jo 3 år siden, helt uten unntakstilstand og strenge regler. Men utfallet av barsel ble noe helt anna en jeg så for meg🙈
Masse lykke til med siste innspurt. Du er helt rå, og innerst inne så veit jeg at du veit det❤
Lykketil med siste innspurt. Hadde jeg hatt valget hadde jeg glatt dratt hjem. Ikke noe er som hjemme. Kom meg nesten ikke fort nok hjem etter mine 2 fødsler. Men der er forskjellen mellom oss også. Jeg bare 2 å du 7. Ta med deg å gjør som magefølelsen sier etter fødselen👌
Fødte ei pia nå for akkurat 3 døgn siden, hjemreise idag først. Hadde grudd meg masse til barselopphold alene, men det gikk overraskende fint! Selvsagt kjedelig å ikke ha far eller søsken på besøk engang, men personalet var helt supre og vartet meg opp etter beste evne. Selv om opplevelsen var mer “optimal” sist, føler jeg meg egentlig ikke så snytt for noe – deilig å få være helt i bobla også😊 masse lykke til, kjenn på hva som føles rett underveis❤
Jeg har også lurt mye på dette i det siste, har snart termin, og har for min egen del landet på at jeg i utgangspunktet skal bli på barsel. Heller pakke med vannflaske og litt ekstra snacks sånn at jeg har litt å kose meg med. Men vanskelig å vite hvordan det føles før man er der tenker jeg! Prøver å tenke at jeg skal være litt mer «masete» enn jeg egentlig er komfortabel med, husker fra forrige gang (som var min første) at jeg i ettertid skjønte jeg kunne ha mast litt mer..
Tror (håper iallefall) at de tar litt bedre vare på mødrene når ikke man kan ha partner der. At de er litt mer på tilbudssiden.
Lykke til med innspurten!
Pakk bagen for å bli . Nyt tiden alene med Tobias. Blir nok å henge fingrene i når du kommer hjem. Og du får jo alene rom så du får gå rundt på rommet og du kan jo chatte med resten av flokken når du måtte ønske. Masse lykke til. ❤❤
Jeg tror ikke fengselsfølelsen blir så sterk som du frykter på barsel, og alenetid med babyen renner fort ut i sanden i disse dager når alle er «hjemmelåst». Selv er jeg hjemme med baby på 2,5 mnd og et barnehagebarn, og selvom det er kjekt med ekstra tid med eldste så savner jeg rolig alenetid med babyen.
Pakk en god bag, og bli på barsel med god samvittighet så lenge magefølelsen tillater deg. Følg hjertet, det er da det blir best både for deg, lille, og resten av flokken. Og vi andre, vi heier på deg uansett.
Var 5 uker med nr 1, 6 døgn etter fødsel med nr 2 og 5 døgn med nr 3. Da hadde jeg vært 2 uker lagt inn før nr 2, og 2 dager før nr 1 og 3 så det var veldig deilig å komme hjem. Formen min var så god selvom jeg var syk (2x svangerskapsforgiftning og 1 svangerskapsdiabetes) at hvis jeg kunne hadde jeg reist hjem dagen etter. Grusomt å være borte fra resten av familien.
Nyt tid alene og kos deg😊. Ta med blader og bøker nettflix og om så nok drikke og snacks. Telefonen kan ringes fra og tenk så deilig å være bare dere to de første dagene 😍😊❤️
Du er god modig og tøff!
Når alt kommer til alt så tror jeg du kommer til å finne ut av det når du er på barsel ❤️ hvem vet, kanskje det blir bedre en du forventet?
Jeg er veldig glad jeg ble ferdig med fødsel 1,5 uke før alt dette satte igang, men etter en tur på barsel igjen på grunn av alvorlig brystbetenelse etter alt dette startet kan jeg si at det er veldig stille og rolig, ingen deler rom eneste kjedelige er at er du sulten må du dra i snora og egentlig alt vi fikk lov og hente var det vi ville ha å drikke og gå inn på stelle rommet men dette var tirsdagen etter alle tiltakene trede i kraft sikkert enda strengere nå. Men det var ikke tv på rommet vet ikke hvordan det er hos dere på barsel men et lite rom uten tv eller noe anna og ta seg til anna en og amme og se i megen/sove spesielt når antibiotikaen begynte og virke kan rett og slett føles veldig som et fengsel, å det må jeg si jeg var drit redd for og være der med tanke på koronaen er jo så utrolig mange som er blitt smitte av leger og helse personell så var så glad når de sendte meg hjem igjen med lille tulla😊 håper du finner ut hva du gjør og masse lykke til ❤️
Såå utrulig søt unge 💖💖
Enig med det siste du sier og flere av de andre – pakk bag, snacks og annet du trenger for noen dager etter fødsel og så kan du bare føle på formen og psyken ang når du ønsker å reise hjem.
Imponert over at du klarer å mobilisere litt reflektert rolighet oppe i alt kaoset og angsten som foregår i deg om dagen, jeg har troen på deg 💛
Bli. Ta deg noen velfortjente dager på barsel. Jeg bor et godt stykke unna sykehuset og pga tidligere komplikasjoner måtte jeg være der et par dager før termin og så skulle de sette meg i gang på termindato. Det slapp de, babyen meldte sin ankomst dagen etter at jeg kom til sykehuset. Som deg, det hadde vært noen uker og måneder med angst og redsel, vekttap fordi jeg mistet matlysten.
Et par dager etter fødselen ymtet jeg frempå om hjemreise, dårlig samvittighet for de barna som var hjemme med far og besteforeldre. Da så barnepleieren lenge på meg så sa hun: Hvorfor har du dårlig samvittighet? Du vet at barna dine har det fint (vi hadde jo telefonkontakt og ingen av den spurte om når jeg kom hjem. Tvert i mot, de strålte over hvor fint det var å ha mormor og morfar i hus), de får alt de trenger og sikkert mer enn det. Jeg skjønner at du savner dem, men tror du de savner deg like mye? Nei, de gjorde jo ikke det. Bli her, bli kjent med babyen, få ammingen i gang og sov når du kan. Nyt dagene her, du får de ikke tilbake. Så da ble jeg fire dager.
Da jeg og babyen kom hjem ble vi møtt med; hvorfor kommer du hjem nå? Da blir bare mormor og morfar å reise. Først etter forsikringer om at de skulle være hos oss lenge (ei uke) var de fornøyde og beundret den lille.
Og sånn er det vel helst det er hos oss alle. Vi mødre tror (og vet) at vi er uunnværlig, og det er vi jo, i allefall over lengre perioder.
Så nyt dager på sykehuset. Du får opparbeidet deg litt ekstra energi, går til dekket bord (på rommet) og kan bare kose deg.