Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg var MEGET skeptisk til snapchat i begynnelsen. Hva i all verden var interessant med å dele bilder man kun kunne se på i 10 sekunder, i værstefall enda kortere?
Og ingenting ble lagret? Alt bare POFF forsvinner igjen.
Og her sitter jeg, et lite år senere og ELSKER snapchat.
Det er så klisje og si, og “alle” bloggere sier det kanskje….
Men tro meg når jeg sier, dere som følger meg har bidratt utrolig mye til å snu mitt liv til det bedre.
Depresjon og mye sort var en stor del av livet mitt og vårt i mange år, når det begynte å snu hadde jeg også startet smabarnsforeldre.no, og det hele henger helt tydelig sammen.
Men tidene forandrer seg, dialogen jeg hadde med dere på facebook forandret seg, vi bruker facebook mest for å bli underholdt nå. Instagram for å bli inspirert. Jeg savnet dialogen.
Jeg karret meg til å opprette en snapchatkonto og fy søren så dum jeg var som ventet.

Jeg pleier å si at alle småbarnsmødre burde hatt tilgang til min snapchat konto, er dere klare over hvor vakkert dere viser småbarnshverdagen? Alle vakre, trasne, koselige, klissete, herlige øyeblikk dere deler med meg.
Dere får meg til å sette mer pris på hverdagen rett og slett. Flere av snappene jeg får daglig minner meg på hvor uendelig heldige vi er, som er omringet av disse små soldatene hver eneste dag.
De som sliter oss ut men samtidig fyller på de viktigste koppene i livet.

Etterhvert som tiden har gått, har jeg delt mer og mer av meg og mitt på snap også, dere som følger meg der får se alt (nesten) og ingenting.

Rotete kjøkken og kaos, følelser og stemningsrapporter, tanker og temaer.
Ja for med eget lille kartotek med mammaer er jeg jo dum om jeg ikke spør der når jeg søker råd. Jammen har vi klekket ut mange gode råd sammen.
 
Jeg har blitt varm i snappetrøya, og igrunnen blitt så avslappet at jeg deler det meste uten å tenke stort mer på det, både latter og tårer. (glemmer selvfølgelig ikke sunn fornuft.. sparer dere for det som ikke bør eller skal vises)

Responsen har vært god, dialogene har blitt enda bedre når jeg har delt fra meg og mitt også.
Men i går, etter å ha delt en snap som fortalte at dagen var mindre god fikk jeg et svar fra en ny følger som fikk meg til å tenke.

 
Du deler tydeligvis alle sider på snap ser jeg, .. skal du føde på snap og da eller?
Jeg ble først litt betenkt, var dagens morgensnap unødvendig? Deler jeg for mye? Er jeg for ærlig?
Heldigvis ble det med de få sekundene,  for den unike dialogen jeg har oppnådd med disse vakre foreldrene kommer jo nettopp av hva jeg deler selv. Såpass ser jeg.
Jeg tvinger ingen til å se mine stories, blir det for mye kan de enkelt bare kutte meg ut eller hoppe over min. Så enkelt er det faktisk 🙂
Når jeg deler, deler dere. Jeg har fulgt flere av dere gjennom testing, noen positive andre negative, svangerskap både gode og mindre gode, sett store sprekkeferdige mager tidlig på dagen og nyfødte nurk på kvelden. Sett flere av de krysse milepæler, vært med dere på søndagsturer og heiet dere gjennom omgangssykerunder. Delt råd, spurt om råd og mottatt og delt virituelle klemmer.
Jeg elsker snap pga dere! og forhåpentligvis følger dere meg av en grunn.
Så skal jeg kanskje ikke føde på snap, eller hvorfor ikke(?)
Men jeg skal fortsette å dele, 10 sekunder eller 3.
Og kanskje spesielt ifra unntaktstilstanden som nettopp nyfødttiden er, med ammetåke, hormoner, søvnløshet, kaos og kos.

Filmer og bilder, av nyttig og unyttig. av følelser, tanker og milepæler.
Takk for at dere deler med meg, oppriktig takk!
 
Psst vil du også følge kaoset vårt på snap finner du meg under: Idebankmamma
Er du på mobil legger du meg til ved å trykke HER


 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler