Med bustete hår, slitt joggebukse og tunge øyne står hun der.
Gjesper, kjenner en gryende hodepine.
Hun er sliten, men hun har en topp igjen…
Et fjell igjen å bekjempe før hun kan slenge rompa i sofaen og zappe seg gjennom kvelden.
Fjellet skal ikke klatres opp, men rives ned. Bit for bit, sokk for sokk, bukse for bukse, truse for truse..
Hun bretter opp arma, hun er klar..
Der står hun…På vaskerommet.
Å brette tøy, finnes det noe mer kjedelig..tenker hun først. lang tid tar det, og det værste er vel at hun vet godt at det ikke er lenge til neste gang hun står å bretter akkurat den samme buksa, gensere, krøller sammen de samme sokkene og baller sammen den samme trusa.
Å brette tøy, er nesten bortkastet.
Men å brette tøy kan også være koselig, tankevekkende, en mulighet til å mimre, og minner henne stadig på at tiden går, fortere enn hun selv vil.
Sokkene til mellomste, vell de hadde jo en gang antiskli under seg, han har jammen klart å løpt de av. Ikke rart, den gutten er jo ikke et sekund stille.
Og annenhvert plagg til minste prinsessa må kastet i arve esken, sukk som hun vokser.
Også den katta da, hun er vel på hvert eneste plagg til største, HELLO KITTY, og hun som lovte seg selv at den katten skulle aaaaldri inn i hennes hus, ja ja.. er vist bare å innse at den kampen er tapt.
Også kommer de, tskjorte på tskjorte på tskjorte på tskjorte.. hvordan er det mulig å bruke så mange tskjorter, undres hun.. men samtidig må hun småsnuse på de alle, for alle lukter de enda litt av den deilige parfymen til mannen… ikke mye men pittelitt, akkurat nok til at hun kjenner det.
Siste sokkepar samles, jøss, maskinen har ikke slukt en eneste en denne gangen.
Toppen er besteget.
Haugen er rivd ned..
Hun tar skittentøyskurven under armen, tusler opp trappen…
I morgen er den nok full igjen…
Og da…
Lik om du også ønsker deg en tørketrommel som bretter klesvasken 😉