Vi er som dere vet, seks stykker i familien.
3 jenter og tre gutter.
Spenningen er med andre ord ekstra stor på hva som skjuler seg i magen denne gangen.
Mor selv var igrunnen mest nervøs på om alt var bra.
Og var temmelig nervevrak da den store ultralyddagen kom.
Babyen i magen var frisk og innmarri fin, sprellet med armer og ben og svelget ivrig fostervann i magen.
Trente allerede på livet som ventet utenfor.
Det er så rart, hvor virkelig alt plutselig blir, når barnet dukker opp på skjermen.
Plutselig skjønner man , at det er et barn man har i magen.
Så var det vist ingen tvil, i følge jordmor, hvilket kjønn babyen var.
Og ut av sykehusdøren gikk vi lykkelig, vel viten om at babyen var frisk og at ett av kjønnene i familien skulle bli flertall.
Ønskene var tydelig i søskenflokken.
Noen ønsket lillebror andre ønsket lillesøster.
uansett var vi alle enige om at det fineste var at vi var så heldige å få en baby til i familien.
I dag tidlig, var det på tide å avsløre hva som skjulte seg i mammas mage.
Husnissen vår adventus hjalp oss med en spennende beskjed.
Hvor mange Rosa og blå?
Må dere telle for å forstå
Om det er gutt eller jente
Mamma har i magen nå.
De to eldste satte i gang å telle.
1-2-3-4
De leita ivrig…
Så fant plutselig den ene ikke flere mens den andre fortsatte.
Nå visste de hva som skjulte seg i magen, hemmeligheten var ingen hemmelighet lengre.
Det hele gav reaksjoner.
Det ble ikke slik alle hadde håpet på.
Og plutselig hadde vi en som stod å hoppet på gulvet, en som ikke skjønte noen ting og en som låste seg inn på badet og gråt.
Her måtte noen trøsteord til, en lang og god samtale på badet hjalp.
Men ikke helt.. for på vei ut fikk jeg et forslag om at vi kunne jo bare gi denne babyen til husnissen vår…også kunne vi bare lage en ny en.
Vi tar tiden til hjelp, og lar det hele synke inn hos ungeflokken før vi deler med dere hva det er.
Jeg lover det er ikke lenge til.
Håper alle får en fin lucia.