Småbarnsforeldre tar tak i en utfordring – Påkledning.

Jeg klaaaaaarer ikkeeeeee.

Den lille kroppen danser som en mark i en sølepytt over stuegulvet.

På slep har han en strømpebukse som knapt sitter på den ene foten.
Det er noe gææææærnt..seee da pappa, jeg klarer ikke.

Han kaster den lille kroppen rundt og bruker enorme mengder energi på å gjøre alt annet enn å kle på seg. Frustrasjonen er til å ta å føle på.

Tårene står i kø i øyekanalen, det brister snart.

Men kjære deg, bruk henda dine, begge hendene…en trøtt pappa med bustet hår har stått å sett på. Dette gjør de hver morgen, og hver gang ender det med tårer snørr.

Påkledning, er en kamp i mange småbarnshjem.
Noen barn faller dette naturlig for og de finner interessen selv, hos andre må man motivere andre må man kjempe med.

Det er jo et krav til de begynner på skolen, mestre å kle av og på seg selv.
Og når femåringen enda ikke eier motivasjon eller kunnskap til å mestre dette selv, blir man som foreldre en smule stressa på barnets vegne.

Så hvordan motivere en umotivert liten en til å prøve å kle på seg selv?
Hvordan lærte du ditt barn å kle på seg?
Gikk det av seg selv, måtte dere lage et skjema, sang dere en sang?

Og hva med de mest utfordrende plaggene som strømpebukse og glidelås?

I vår nye serie Småbarnsforeldre tar tak i en utfordring blir påkledning første utfordring ut.

Gi oss ditt gode råd for påkledning og vinn skostativ.

skostativtrend

Alle som deltar er med i trekningen av dette geniale skostativet fra multitrend (alltid fri frakt), som kanskje kan være en motivasjon til å kle på og av seg i seg selv?

73 kommentarer
    1. Jeg har alltid lagt frem klær på badet kvelden før, legger klærne sånn at det ser ut som en person..har alltid vært en slager. Også å kappklepåseg med lillesøster er kjekt ?

    2. Vi jobber med saken vi og. Jeg synes det hjelper å legge frem klærne den veien de skal på, og være tilstede under påkledning for å oppmuntre, og avverge katastrofer når hodet sitter fast i genseren og tærne henger igjen i stilongsen. Også styrer jeg unna strømpebukser. ?

    3. 1) om barnet skal ha på seg de mest håpløse antrekkene så kan man finne to alternativer kvelden før. Da kan man unngå krangling om å ha på Elsakjolen på turdagen :p

      2) sette av god tid til påkledning! Kan også be barnet vise hvordan man kler på seg fordi man ikke vet det selv 😉 gjør det til en lek, men med et mål.

    4. Tar frem feks 2 kjoler og lar lille få følelsen av å velge selv. Enkelt og greit og fungerer som bare det.. ?

    5. Har ikke så mange forslag. Bare en stor dose tolmodighet når gutt på 2 1/2 skal prøve, men får det ikke til. Vi har like store problem med at klærne skal av, så på. Så jeg leter etter tips?

    6. Her har lillemann på 3, dilla på brannmann sam.
      Så lager jeg alarmlyd, så må brannmannen kle på seg så han kan ut å slukke brann.
      Det funker så å si alltid ?

    7. Liker barna bøkene om Thomas og emma (av gunnilla wolde?)? Hva med å lese boken om Thomas som går ut og legge frem regntøy, votter etc til både barn og voksne på stuegulvet? Tøys litt og kle på dere som Thomas gjør med bukser på hodet og sokker på hendene før dere finner ut av det. Kanskje kan barna gjøre det samme? Uansett blir det gjerne mer lystbetont å kle på seg om en prater om den gangen mamma/pappa hadde på votter på føttene og gikk inne i stua med fullt regntøy :b åpne et vindu eller to om dere prøver dette, det blir kokhett etter en stund 🙂

    8. Legger alltid frem 2 alternativer, så frøkna på 3 1/2 år får følelsen av å bestemme hva hun har på seg. Ellers har jeg vært heldig – hun har alltid hatt lyst til å klare selv:) går selvsagt litt tregt innimellom når sokkene havner på hendene som hånddukker en liten stund før de havner på bena, men da er det bare å telle og alltid beregne bedre tid enn man tror man trenger :p

    9. Nå er min bare 1 år så han skjønner ikke det enda. Men han skjønner hvor tinga skal. Men klarer det ikke selv. Men han får lov og prøve deg fram når han finner klær. Han liker ofte med de og prøver og ta det på. Spesielt luer men får det ikke helt til. Tror det er viktig at de får prøve seg fram når de vil. Og leke litt med klær. Så kommer det av seg selv 🙂 hadde vært knall med et sko stativ til han. Da han elsker og sette ting på plass.

    10. Nå er min bare 1 år så han skjønner ikke det enda. Men han skjønner hvor tinga skal. Men klarer det ikke selv. Men han får lov og prøve deg fram når han finner klær. Han liker ofte med de og prøver og ta det på. Spesielt luer men får det ikke helt til. Tror det er viktig at de får prøve seg fram når de vil. Og leke litt med klær. Så kommer det av seg selv 🙂 hadde vært knall med et sko stativ til han. Da han elsker og sette ting på plass.

    11. Her får 3åringen velge mellom to alternativer på kvelden. Skal ikkje si at det alltid er vellykka 😉

    12. Jeg legger frem klærne kvelden før om vi skal noe neste dag, ellers lar jeg han velge selv med litt veiledning fra meg.

    13. Kjenner så altfor godt igjen situasjonen. Vi brukte en ferie på det. Satte av nok tid, slik at hu ikke ble stressa når hu skulle prøve selv. Også møtes vi på halvveien; hun tar det ene beinet på strømpebuksa (som var vanskeligst) også tar vi det andre beinet. Hun prøver glidelåsen selv først, får hun det ikke til skal hun selvfølgelig få hjelp. Og så klart masse ros og oppmuntring underveis.

    14. Minste gullet finne klær kvelden før, så ligger de klar om morgenen & minstegullet fornøyd med eget valg

    15. Er alene med to små og påkledning på morgen må være effektiv for det gir oss bedre tid til kos under frokosten. Klærne finner vi frem dagen før. Vi har lagt frem alt fra innerst til ytterste tøyet. Diskusjon rundt klesvalget går på bekostning av resten av morgen og jeg trur eldste frøkna syns det er kos med en tilstedeværende mamma før vi må dra.
      Eldstemor på 3.5 år har vært super med egen påkledning lenge. Noen ganger havner buksa bak frem, pytt pytt… de funker like bra begge veier ? Man kommer langt med motivasjon og ros!

    16. Nå er frøkna her bare halvannet enda, så den verste trassen har nok ikke satt inn enda, m det å ta seg god tid, synge og tulle litt pleier å hjelpe.

    17. La barna være me på å velge ut klærne kvelden før. Da føler de litt på det å bestemme selv også kan vi bruke litt tid på på å velge rett klær med god tid 🙂

    18. Har ei datter på 2,5 år! Her får ho prøve selv først og klarer endel selv så hjelper vi til med det siste vanskelige! Plundrer ho/eller ikke har lyst er det mye morsommere å lage det til en utfordring ved å si;
      Mamma tror ikke du klarer å ta på jakka heilt alene!? Og daaaa er det jaggu gøy å ta på jakka heilt alene! ? samme gjelder støvler, lue og diverse!
      Noen ganger hjelper Victoria meg med jakka bare for å øve litt ekstra og for å gjøre det litt gøy!
      Tar jeg på meg skoa på feil ben blir det mye latter og gjør det til en hyggelig stund!

    19. vi har bare lagt frem klær og ikke gjort noe stort nummer ut av det. de ser jo at vi voksen kler på oss selv hver dag. later som jeg ikke følger med, ser en annen vei, og så kommer det selvfølgelig masse ros når de har fått det til, eller ihvertfall prøvd;) passer på å starte tidlig og ha god tid på morgenen.

    20. Mi jente på 2 år har begynt å få vilje.. jeg legger fram klærne kvelden i forveien, og jeg legger fram et alternativ, hvis hun nekter, men som regel går det veldig bra. Hun syns det er artig å kle på, og spør fort om hjelp hvis det er noe som ikke er så lett.. mye (!!) ros pleier å hjelpe ? ?

    21. Jeg legger frem klærna på badet slik at vesla fort ser H ordna hun sjal tre dem på seg. Viktig å oppmuntre og skryte hele tiden og gjærne si kvelden dør at disse fine klærne skal du få kle på deg i morgen. ?
      Fungerer kjempe bra her.

    22. Her hjemme kler vi på oss likt , truse/bleie og så gjør vi det ut til en lek 🙂 storesøster synes det er stas og kle seg sammen med lillesøster så foreløbig er det ingen kamp ??

      Her synes hu det er også veldig stas og få prøve selv og hvis jeg hjelper henne så får hun hjelpe meg. Tar lengre tid med påkledning men vi setter alltid av god tid til det og prøver å lage det like morsomt hver gang. Litt musikk i bakgrunnen så danser vi underveis ??????

    23. Tålmodighet og god nok tid er virkelig punkt nr 1 for å unngå “kollisjon” når barna skal begynne å kle på seg selv. Var tidlig ute med å lære dem at lappen skal være bak, en enkel og grei huskeregel for å få på de fleste plagg riktig. Har prøvd både det å legge alle plaggene klare og å gi dem et og et plagg av gangen – og kom fort frem til at sistnevnte fungerte best og var mest motiverende for barna. Gi dem det plagget du vet at de klarer best først, feks sokker eller bukse. Ros og fortsett videre til det “nest beste” plagget, etc. Har aldri sunget eller gjort noen lek ut av påkledningen, men både high fives og ros har det vanket mye av, det blir gøy nok av det og barnet føler stolthet over prestasjonene. Pluss at jeg alltid har stått klar til å hjelpe med kranglete strømpebukser og trange halser på gensere. Etter litt øving går det meste av seg selv 🙂 Trenger ikke lære seg alle plaggene på en gang, så klart, greit å la dem prøve seg med et fast plagg den første tiden, deretter tar de gjerne initiativ selv til å prøve et plagg til når de føler at de mestrer det første – eller de tar utfordringen på strak arm når man foreslår det for dem 🙂

    24. Min 2- åring må få på seg klærne når vi skifter bleie ved morgenstellet. Ellers bruker hun opp min tålmodighet før vi plutselig må skynde oss av gårde til barnehage og jobb, og da blir ikke morgenen like koselig lenger. Enn så lenge legger jeg frem klær kvelden i forveien (hun er heldigvis ikke så kresen på dette området). Så her gjelder raske skift, slik at det blir mer tid til kos.

    25. Her gårpåkledning av innetøyet greit, men yttertøyet derimot. Det er en utfordring!
      Men et slikt skostativ som gjør påkledning til en lek hadde vært perfekt ?
      Håper virkelig å vinne dette!!!

    26. Vi kler på oss samtidig! ??Da går det unna. og hvis den voksne “dummer seg litt” og for eksempel tar på seg buksen feil vei-er det lettere for minsten selv og spørr om hjelp uten å føle seg håpløs, å gi opp.

      God tid er påkrevd?

    27. Her finner vi fram tøyet kvelden før, også bruker vi det som en læresituasjon. Vi finner fram EN sokk og tar den på FOTEN. Og nå går det litt av seg selv hos Nikolai på 18mnd. Han øver seg på å si ordet og ta på. Og høydepunktet er “eiiia” (bleia). Den leker han som om er borte og finner den i kurven sin før han sier “der eiia! Vil ha den”.

      Strømpebuksa derimot, den kan jeg ikke hjelpe deg med. Her henger han i halsen min mens jeg prøver febrilsk å få den på disse beina som sparker og vil slippe unna 😉

    28. Vi har brukt belønningssystemer med stjerner og klistremerke på eldste mann, som er 4, 5. Nå er vi over på penger som spares til sommerferien. Går bra så lenge han ikke er veldig sliten. Da går ikke noe. Glidelåser er fortsatt vanskelig, men prøver.

    29. Å legge fram klær kvelden i forveien er nok det beste, selv om det noen ganger kan være kamp om å få av den gode nattdrakten. Men selv han på snart to skjønner at man ikke kan gå i barnehagen med bare nattdrakten.

    30. Her er det enkle det beste, rose han når han klarer å kle på seg , kan godt bare være skoene eller beina på utedressen (han er 2,5 år) men det funker godt og så mener jeg det jo også når jeg sier han er flink for det syns jeg så absolutt 🙂

    31. Då me starta prosjektet med å ta på strømpebuksa sjølv byrja eg med å ta på strømpebuksa medan ho satt på toalette. Eg hjalp bare med å ta den på nederst på beina slik at ho kunne dra den opp sjølv. Det funka fint for oss. Ho fekk då mestringsfølelse med å klare å ta den opp sjølv. Nå ho klara dette oppmuntra eg med fraser som: “Så bra gjort!” ,”Nå er det ikkje lenge til du klarer alt sjølv.”
      Det som har vert viktig gjennom heile kle-på-sjølv-prosjektet er å IKKJE kritisera eller bemerka om noko er gale. Er genseren på vranga eller bakfram så har det ikkje hatt noko betydning. Det viktige er at barnet er fornøyd og at barnet kjenner mestring. At plagget er riktig på har komt i andre/tredje rekke

    32. Jeg bare tuner meg litt inn på hans humør og ser ann hvordan dags formen og stemningen hans er og Gjør det deretter.nøjkelen er vel å bare ikke stresse opp situasjonen og rive barn vekk fra det de holder på med uten noen som helst forklaring.

    33. Frøkna på 2,5 år har vært veldig flink å kle på seg selv siden i sommer, men de siste par mnd så har hun fått en vilje på hva vi skal ha på også. Bunad i barnehagen var det her en dag, da ble det kompansert med den fine rosa med paljetter ? Vi har funnet ut at hun må få klare selv til hun enten klarer det eller finner ut at hun må ha hjelp ellers blir det ramaskrik og skrikeanfall fra en an verden. Når det gjelder valg av klær pleier hun å akseptere at vi har bestemt dersom hun ikke får begynne å leite. Er vi litt i forkant får vi kledd på henne noe annet enn bunad før hun skjønner hva som skjedde, men stort sett er hun ganske fornuftig og overraskende fargekoordinert ?

    34. 1. Planlegg kvelden før
      2. La barna sjekke værmeldingen, snakk med dem om hva de tror er lurt (er fortsatt valget tyllkjole uten strømpebukse-la dem prøve! La dem kjenne at det blir kaldt;)
      3. Ha få valg! ( vil du har grå eller rosa joggebukse, den stripete genseren eller den med stjerner)
      4. Slumrekvarteret! Legg alltid inn et kvarter ekstra!
      5. Ros! Glem “ris” og korreksjon. Fokus på kloke valg! La dem erfare og ta egne valg ( med mamma og pappa trygt i kulissene ). Mestring er et viktig stikkord.
      6. Pust! Rolige voksne gir roligere barn. Se punkt 4;)

      Hilsen mamma til jente på 6 og gutt på 5.

    35. Vi leker at armer og ben er diverse dyr som er på vei ut av hals, bukseben og ermer. Alltid spennende å finne ut hvilke dyr som titter ut, hvordan de lukter og lager lyd! Påkledning tar tid, derfor må man gjøre det så morsomt som mulig for alle parter.

    36. Guten min likar om eg seier feks “eg trur ikkje du får på deg genser før eg har telt til 15” og så held eg meg for auga og tel sakte til 15, mens han fniser og strever ?
      Strømpebukse bruker vi ikkje, stillongs er mykje lettere å få på ?
      Vi har også kle på konkurranser, der vi ser kven av oss som får på kleda fyrst ?
      Glidelås kunne han bere plutseleg, trur det er barnehagen som må ha kred for det.

    37. Legg frem 2 alternativer, og så la barnet velge. Også å kle på seg likt meg barnet, og gjøre det til en lek. Feks “hvem klarer å kneppe igjen knappene på skjorten først”, eller “hvem er raskest til å få på seg buksene?” Ikke alltid tid til dette, men hjelper litt i hverdagens kjas og mas. Ellers er det vel en god dose tolmodighet og forståelse som skal til for av lille venn mestret påkledningen i raskest fart og med minst mulig krangling. (Å ta seg en kaffekopp i rommet ved siden av og telle sakte til 10 er også til god hjelp) 🙂

    38. Mini her har ikke blitt stor nok til å kle på seg selv helt enda, men jeg har jobba 10 år i barnehage. Det viktigste i mine øyne er å ha en rolig atmosfære, ikke noe stress. Hjelpe barnet å finne en god stilling når det skal kle på seg. Type sitte når en tar på føttene på strømpebuksa, stå når en skal ta på seg støvler og vintersko. Gi masse ros, gjerne juble sammen med barnet når det får det til. Og etterhvert bruke noe vi kaller motsatt kjeding. Når barnet har lært seg inne klær og strever med noe av yttertøyet foreksempel, så hjelp dem med det de kan og la de øve seg på det de ikke kan. Da slipper de å være lei og sliten av å kle på seg når de kommer til den vanskelige biten 🙂

    39. Jeg synes det var masse gode tips her: god tid, tålmodighet og kapp påkledning funker bra her i huset. Ytterklær legger jeg frem og så er fokuset å bli førstemann ut til bilen ferdig påkledd. Da glemmer barna å trasé ang klærne…

    40. Her legger vi fram tøyet dagen før. Utdeling av “Å kle på seg selv stjerne” i barnehagen har hjulpet mye, og nå kler hun på seg selv uten problemer. Dersom det går tregt en dag har vi kappløp om hvem som klarer å kle på seg fortest. Da får hun plutselig opp farten;-)

    41. Vi har en spikermann/dame tegning på døren der barna kan se hvilke plagg de skal ha på seg. Vi har en for kvelden, morgen og ute. Ble laget da jeg skulle bort på jobbreise, men har fungert fantastisk bra siden. Datteren går nå til tegningen og sjekker av og ser om det er noe som “mangler”. Nå gjelder det bare å få mini til å følge samme system… Og ikke flytte skoene bort. Alle uteklær henger da også på kroker på døren eller veggen, samt at hver person har sin kurv med votter og luer.

    42. Her fungerer det best med å fortelle at “når du har sett ferdig det/gjort det da må vi kle på oss” slik at de vet hva som kommer og kan forberede seg på det. Føler også at det ofte går lettere om de får et par alternativer å velge i, slik at de føler at de bestemmer selv.

    43. Har ikke så mange forslag. Bare en stor dose tolmodighet når gutten vår på 2 1/2 år skal prøve, men ikke får det til. Men jeg tenker at det kommer etterhvert! Og synes det er greit at jeg får hjelpe mye til.

      Tips: oppmuntring, tålmodighet og litt lek.

    44. Her i huset har vi skapt interesse gjennom dukker. Vi kledde dem av og på, dagen lang. Etterhvert begynte hun selv å kle av seg – og nå har hun begynt å kle på seg også. Hun velger selv klær hvis hun gir uttryk for det, og det har vi alltid tid til om morgenen. Første steg er vel å alltid å tid nok 🙂

    45. Sammen med barnet finner vi frem klær dagen før og da går det som regel greit med påkledning om morgenen.

    46. Lurt å legge frem klærne kvelden i forveien og vise barnet at dette skal du ha på i morgen.Da unngår man kanskje krangelen på morgenen.

    47. Her i huset har vi samme kampen. Med en konkurranse glad 4åring ble løsningen: sammen finne frem antrekket dagen før både mitt og hennes og når vi står opp om morgenen så er det om og gjør å kle på seg først.
      Ett tips til strømpe bukse problem er å bytte de ut med stilongs og kule sokker mye lettere å få på.

    48. Å la barnet få 2 valg ang klær å legge frem kvelden før.
      Da føler barnet at det fikk velge selv/ble hørt og en unngår skuffede barn om morgningane 🙂

    49. Legger klærme på badguøvet før jeg går ned og lager frokost. 4 åringen ordner dette best selv uten oppsyn. Blir fortere frustrert og somler mer når jeg ser på. Trenger hjelp med glidelåser, votter, knytte/brette over sko, men greier det meste selv. Har kledd på seg selv i barnehagen lenge før hun gadd å gjøre det samme hjemme ?

    50. Har ikke så mange forslag enda, vi øver og øver på påkledning. Må ha en stor dose tolmodighet når gutt min på 3år skal prøve, men han får det ikke til. (Får det ikke til hjemme, men i barnehagen der klarer han det vist veldig bra ??). Så om noen har tips, taes de imot med ett stort takk ?

    51. Klesutvalg:
      Hør barnet, farger, fasonger og stil som dei liker best. Sats på å kjøpe klær som ligner på dei som allerede er i liker-boksen. Ekstra fordel med romslige klær.

      -Sett sammen et antrekk kvelden før, gjerne sammen med barnet.
      – Hør med barnet ditt om h*n har noken spesielle ønsker.
      – Når påkledningen skjer om morningen og barnet nekter å ta på seg det utvalgte, så kan du minne h*n på at det ble spurt igår om det var noken ønsker og legge lokk på situasjonen, med ny sjanse til ønsker til imorgen igjen ☺

      Ta påkledningen steg for steg:
      – Bandet til buksene med rett side inn til livet, så åpne dei, så sette en og en fot oppi hullene som er parallellt med foten.
      Genseren holdes med hodet ned, forsiden innerst mot beina beina, så åpner vi opp og ser 3 hull, armene på sidene og hodet midten. Armene inn først, så hjelper den ene armen den andre. Så er det hodet som skal ut, da hjelper vi til med hendene igjen, det samme med t skjorter.

      Strømpebuksene er litt vanskelig, men alt kan fåes tii.Det er to linjer på rumpen og en linje forran, for orienteringen sin del såklart. Så legger vi dei mellom beina mens vi sitter på gulvet, med siden opp med en linje (søm), vi bretter den ene foten i en” tube “til vi ha komt oss ned til sokken, og trer foten oppi og drar opp den opp til kneet, det samme med den andre. Dette fordi når foten allerede er oppi sokken så er det mye enklere å dra opp. Da står vi opp og drar opp resten. Denne metoden kan også utføres på bukser og sokker sittende på golvet.
      Jakke:
      En veldig morsom metode som faller i smak hos di fleste.
      Legg jakken på golvet opp ned, slik at innsiden kikker opp og hetten ligger forran beina, ungen setter seg på knærne og trer gjennom armene reiser seg opp med hodet bøyd ned og strekker armene enda mer, da vil jakken flippe, og er på plass.

      Sko:
      Vi trener fortsatt på å finne rett sko til rett fot, vi har små klistremeeker for venstre og høyre og det hjelper, men dette fungerer best på skotøy som ikkje har skolisser. Personlig så foretrekker eg sko uten og det er ok for min jente.

      Alt overfor fungerer i kvardagen til en treåring, så det gjelder å starte tidlig.

    52. Her finner barna klær kvelden før (ser også gjerne på værmeldingen først) og det fungerer alltid 🙂 I tillegg er det bra med veiledning, tålmodighet og litt moro underveis i påkledningen, stress fører bare til stressa barn og gråt.

    53. For å øve på glidelås, så tar gutten min på 5år og drar opp glidelåsen på MIN jakke! Veldig stas å kle på mamma. Så plutselig ble glidelås en hyggelig “greie” om morgenen før barnehagen 🙂

      Hvis jeg vinner og vi kan velge farge, så velger jeg lyseblå!

    54. Her legger jeg frem klærne på kvelden slik at alt er klart 🙂 Men det er jo ikke alltid at det er bra nok for min 6 åring og da må andre klær finnes frem 😉 Han er heldigvis flink til å kle på seg selv (som oftest 😉 ) ,men det er jo kjekt å få hjelp da han også kan fremstå som lat av og til 😉
      Ønsker meg sort stativ om jeg blir den heldige 🙂
      [email protected]

    55. Super flott og praktisk! Hadde vært et flott bidrag til en ryddigere inngang hos barnebarna

    56. Veit ikke om det er så godt råd, men her hjelper det alltid å si at 3åringen skal pynte seg til noe. Også får han gå speilet mens vi kler på, og da er han såå fin ?

    57. Har en sønn på 4 år som er litt over normalen glad i fargen grønn ? siden mange traktorer er grønne er grønn favoritten. Det jeg gjør til påkledning er at jeg har alltid ett plagg som er grønt eller som har traktorer eller gravemaskiner på seg da går det mye lettere, da blir påkledning en mer lystbetont aktivitet ??

    58. Vi legger fram dagen før å den rekkefølgen det skal på. Å skal vi ut å ha på dresser,så tar jeg beina på dressen over skoa å gjør det klart så det er bare å ta beina i skoa ??

    59. Her er treåringen ekstremt opptatt av Brannmann Sam, og andre brannmenn forøvrig, så vi sier bare “alarmen går” og da spretter han inn i regnklærne, som forøvrig også er med brannmannmotiv 😉

    60. Legger frem klærne i riktig rekkefølge på gulvet og setter meg ned sammen men barnet. På gulvet er jeg ett støttende stilles som motiverer, småsnakker, gir en hjelpende hånd når det trengs og har en god stund med den som skal lære.

    61. Mannen min trer ofte genserne til barna over hodet sitt og tuller med at han skal gå med dems tøy. De ler og tar tøyet på seg i en fart siden det jo er deres tøy – ikke pappa sitt 😉

    62. Tips tatt med fra barnehagen, en påkledningstavle. Man henger opp bilde av klærne som barnet skal kle på seg, eks truse, sokker, bukse osv. Her ser barne hvilke klær de skal ha på seg og i hvilken rekkefølge de skal ta de på, det skaper motivasjon (kan se hvor mange plagg man har fått på og har igjen) og er med på å øke barnas begrepsforståelse og begrepslæring, de lærer hvilke klær til hvilke årstid osv.

    63. Mitt tips er å legge frem klærne, og la barnet kle på seg selv. Det trenger litt tid, så sett av tid til dette. Ikke hjelp til så mye, da lærer jo ikke barnet.

      Jeg har fra de var helt nye i påkledningsgamet (11-12 mnd, fra interessen er ny) sagt “lappen er bak”, da vet de det. Storesøster bryr seg ikke om lappen er foran eller bak, men lillebror sier fortsatt “lappen er bak”/”wops, lappen er foran” hver gang han kler på seg. Med hjelp fra supert og tålmodig personale i barnehagen, var mine to selvstendig i påkledning av alle lag før de var 3 1/2 år. Og nå kler jeg på de fordi de er barna mine, og jeg elsker å kle på dem. Synes det er trist at de absolutt skulle bli så fort store!

    64. La barna være med å finne frem klær på kvelden før de legger seg. Da vet både foreldre og barn hva som skal tas på neste morgen 🙂 En slipper å bruke unødvendig tid på å finne klær på morgenen, og barna er med å bestemmer 🙂 Ellers er det viktig å gi barna skryt slik at de får motivasjon til å gjøre selv 🙂

    65. For oss er det god motivasjon til å øve og kle på seg at vi skal ut på noe barnet gleder seg til.

    66. Bruke god tid og ikke kle på i siste stressende øyeblikk (Lettere sagt enn gjort)! Barnet kan fks bli motivert av å hjelpe å kle på mamma/pappa eller kanskje dukka/bamsen først…Så blir det morsomt å kle på og barnet har fått gleden av mestringsfølelse…Så da vil h*n vise hvor flink h*n er til å kle på seg selv også!

    67. Til våre 3 på 3, 5 og 7 år legger vi klæra i den rekkefølgen de skal tas på (altså truser øverst, genser nederst osv..) og det har alltid fungert bra! Selvsagt er det dager det er såååå vanskelig å kle på seg selv, og genseren blir bak fram, men de lærer det! 7-åringen har ikke hatt noe problem siden hun var 4-5 år 🙂

    68. Her lekes ofte kjappleken med han nest minste på 5 år. Han liker også å være i barnehagen til frokost, så blir litt mindre tull, når han ser vi kler på lillebror på 1 år. Har bare gutter, så lar de velge selv. Kun han på 5 som har vært en liten utfordring hittil, med å gjøre selv. Har også et belønningssystem med f.eks ekstra tv-tid, ekstra spilletid eller litt ekstra godis på lørdag, om uka har gått bra.

    69. Her har jeg brukt omvendt psykologi på min 4 åring en stund ved å si “hvis ikke du kler deg selv så gjør mamma det!”. I begynnelsen så måtte jeg gjøre det også, men ettervert så ville han gjøre det selv. En annen ting som motiverer her i huset er å bli ferdig før og vinne over lillesøster som enda er så liten at hun trenger hjelp til å kle på seg.
      Legger også ut klærne før han skal kle seg sånn det blir lettere og gir mye ros.
      Glidelås og brette dress over sko må enda hjelpes med, men det går greit så lenge han øver seg til å klare det selv litt først.

    70. Med eldste var kampen HVA hun skulle ha på seg, og det ble løst med at hun fikk velge mellom to plagg. Mellomste klaaaarer ikke å kle op, men får beskjed om å prøve selv, så hjelper vi med det som er vanskelig (glidelås eller føtter på strømpebuksa som vrir seg). Han er sta, men vi er konsekvente, så han gjør det alltid til slutt og har blitt mye flinkere nå 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg