Jeg husker før, i mine “yngre” dager… ja når jeg var ung, fri og uten små barn.
Da bestod sommer av late dager på stranden, kald øl, festivaler og klokken glemte vi helt.
Vi hadde skolefri, eller ferie fra jobben. De fleste av oss hadde fått feriepenger eller en klekkelig sum skattepenger.
Sommer var lik ingen bekyringer og flørting.
Jeg må innrømme jeg savner den tiden, men når jeg tenker meg om, ser jeg at småbarnsommeren…er den jeg både kommer til å sette mest pris på og ikke minst ha flest minner fra.
Småbarnssommeren er fylt med mange små øyeblikk, får meg til å se sommeren med nye øyne og ikke minst gjennoppleve øyeblikk jeg selv har begynt å ta for gitt.
Jeg husker første gang eldstejenten fikk av seg sokkene og stakk de små tærne ned i gresset, hvordan hele kroppen knøyt seg idet hun kjente det stakk mot de små fotbladene.
Hvordan lillebror eeeelsket følelsen av å ha på seg minst mulig klær ute i sommervarmen. Han ble født i september og var vant med mye klær på kroppen. Blikket han sendte meg idet han var på vei ut døra krabbende i bare bleien er ubeskrivelig, måten han satte seg opp og klappet seg fornøyd på den bare magen og strålte omkapp med sola.
Ingenting kan måle seg med en barneplukket bukket med blomster. Sjarmerende, ekte og plukket med kjærlighet.
En bukett fra treåringen og en fra sjuåringen.
Eller barnehvin og hyl når sprinkelen blir satt på en varm sommerdag.
Eller oppdage at minsten krabber i merkfundig mønster og tempo på gresset, med ansiktet godt plantet ned mot bakken og du innser han følger etter en maur.
Årets første bad og strandtur med herlige små barnetær som duppes i vannet.
Utepils er av den sjeldnere sorten, men det nye blir uteis. Den dagen vi kan sykle ned til bensinstasjonen er et sikkert tegn på sommer.
Eller en neve full av bær plukket bak huset.
Tegne med kritt på asfalten utenfor,
Eller når man av rein fantasi ender opp med å fylle plastikkbåten med vann fordi man mangler plaskebasseng i varmen.
For oss er sommeren noe vi ser fram til fordi vi vet hva som venter oss, men for en 2 åring er sommeren en helt ny verden, hvor alt blir lettere og en uendelig verden å utforske..
Hver en bie som suser, blomst som gror. Nye lukter og sinnsintrykk.
Og disse gjennopplever man på en måte når man følger et småbarn gjennom sommeren.
Man glemmer de små tingene, men de små får oss til å se de på nytt.
En småbarnssommer er fylt med små og store øyeblikk, sommerøyeblikk
