I dag har jeg gjort noe jeg ikke er spesielt begeistret for.
Jeg har vært alene med barna.
Ja det vil si, fire av fem barn. Mannen og eldstesønnen var på velfortjent fotball avslutning med pizza og bowling.
Og jeg skulle holde forte hjemme.
Jeg liker det ikke, ikke akkurat nå.
Grunnen? Jeg føler det både er vanskelig og utilstrekkelig å være ammemamma med en meget aktiv 1,5 åring på fri fot.
For all del, jeg vet mange gjør dette daglig. Men jeg er ikke komfortabel med det.
Sliten er jeg om dagen også, og det er jo ikke til å legge skjul på, at det krever sitt å holde tritt med ei frimerkefrøken på 8 uker, en apekatt på1,5 år,skravlemor på 5 og en preteen på 10 med en god venninne på besøk.
Jeg bestemte meg for å kvinne meg opp, du vet.. når andre klarer, klarer jeg og prinsippet.
Jeg gikk all in, brukte den energien jeg hadde, lyttet til hvert ord 5 åringen hadde på lager, kastet ball med 1,5 åringen på gulvet mens jeg ammet borrelåsbabyen. Jeg lagde middag og serverte den VARM, jeg hadde en unge i alle kroker under barnetv, jeg sang og tullet meg gjennom tannpuss og bleieskift.
Og med perfekt timing gikk minstebror i seng uten at lillesøster hyla i bakgrunnen.
Jeg gikk all inn, og tømte meg helt.
PUH, i sofaen… det hadde gått i ett noen timer.
Jeg har en oppmerksom lillemor i fanget, som studerer meg godt og gurgler herlige lyder.
Jeg nyter lyden av stillhet og får pulsen ned til hvilepuls igjen.
Sveiper over telefonen for å koble av (eller på?)
Og der er den, snappen som setter på krana.
Tårene bare triller,puh den traff.
Det er kanskje det fineste noen kunne sagt til meg akkurat da.
Barna dine ser så lykkelige ut.
Finere ord til en utslitt mamma som har gjort alt hun kan og enda litt til skal du lete lenge etter.
Ordene traff meg midt i hjerte og magen.
De fikk meg til å tenke.
For er det noe jeg higer etter, så er det nettopp det.
Lykkelige barn.
Lykkelige barn er også trygge barn.
Trygge barn, er akkurat slik barn skal ha det.
Barn skal ha det trygt og godt.
Jeg strever etter det, hver eneste dag.
Det er mitt mål.
Mitt ønske og min oppgave.
Snappen som fikk meg til å gråte.
7 kommentarer
Har tenkt det samme flere ganger når jeg ser snappene dine 🙂
Etter å ha dusjet og lagt storebror på snart 2 år alene mens lillebror på tre uker henger på, traff dette innlegget midt i for meg. Du har hatt dobbelt så mange i kveld og jeg blir stadig vekk mektig imponert over deg! Tårene rant da jeg leste om snappen. Du er en flott mamma!
Her ble det knekkebrød til middag hos 3åringen og meg mens mannen jobbet, har ei på 9uker som henger på puppen:) er ikke ofte jeg har hentet i bhg de siste 9ukene for å si det sånn 😉
❤️
Så hyggelig å høre <3
Takk og i lige måde. Kred til oss!
Godt å høre merker jeg <3 Knekkis til middag funker det og.