I dag var en vemodig dag på mange måter.
Min aller aller siste jordmortime i livet.
Min siste svangerskapskontroll.
Min siste sjekk av sinn og kropp med en på innsiden med på slep.
I dag la vi en plan, i den grad den kan legges.
Nesten gang jeg ser henne, skal jeg føde.
I dag, ble ikke en jordmortime lik den andre, i dag snakket vi ikke bare om meg, om babyen og angsten min.
Men om hvordan ting kommer til å bli annerledes, veldig annerledes.
Alt pga et hersens virus.
Å føde, er mye.
Det er skummelt, spennende, krevende, givende, magisk, unikt, men aller mest endrende.
Altså, alt endres etter en fødsel.
Mange tenker på fødsel som et endepunkt før den kommer, men innser fort at det er et startpunkt.
Et øyeblikk man på mange måter alltid vil huske, på godt, eller vondt.
Det er et første møte, mellom to, som har kjent hverandre lenge men ikke kunne hatt blikk kontakt.
Det er to, som blir tre, en familie.
Jeg har hatt min mann, og far til alle barna med meg, på hver eneste fødsel.
Min viktigste trygghet, smertelindring og tolk.
Han kjenner meg, kan svare for meg, hjelpe meg, nesten utføre magi, bare ved å være der.
Støtte, trøste, motivere.
Etter hver eneste fødsel har jeg tenkt det sammen, jeg hadde ikke klart det uten han.
Mest trolig hadde nok barnet kommet ut, uansett om han hadde vært der eller ei, men min opplevelse derimot.
Ville mest sannsynlig vært en annen.
Og ikke minst, er det verdigfullt for partner å være med.
På startskuddet.
Og nå satt jeg der, og fikk fortalt at mye av etappen må gjøres uten han.
Og i mitt tilfelle kan jeg risikere å gjøre alt alene.
Da ting skjer, i et forrykende tempo når det først skjer.
Det er nettopp derfor vi velger igangsettelse, for et så kontrollert tilløp som mulig i alt kaoset.
Jeg har vært gjennom det før, men med mannen trygt ved min side, slik blir det ikke denne gangen.
jeg må møte opp alene, gjennomføre igangsettelse alene, (altså uten han)
Han får komme, men først når jeg er i aktiv fødsel.
Noe jeg er i, i meget kort tid.
Så sjansen er stor for at han aldri rekker det.
Så får han bli, i 2 timer, før han må reise.
2 timer er maks tid, da må han forlate fødestue og mor og barn.
Så skal mor og barn over til barsel.
Her får de et enerom, og det må de bli på, til de velger å reise.
Ikke engang ut for å hente et glass vann.
Ikke en fot utenfor rommet.
Og kun helsepersonell inn.
Ingen besøk, hverken far eller søsken.
La meg si at jeg har forståelse, for situasjonen og tiltak, men det betyr ikke at jeg synes det er en seig kamel å svelge.
Dette er siste gang, vi hadde lagt så mye som mulig til rette, vi hadde en plan, så skjedde dette,
så skjedde Korona.
Jeg har alltid tilbakelagt noen gode dager på barsel. Nytt tiden for meg selv med baby, samtidig som jeg har kost meg med besøk av mann og nybakt søsken hver dag.
Fått ammingen på plass, mye hvile, mye kos, mye stillhet.
Men med døren oppe, både så jeg kan gå ut når jeg vil, og besøk kan komme om de vil.
Med støtte og kunnskap fra helsepersonell, roen fra barsel og lysglimt av besøk har barseldagene blitt veldig gode.
Det jeg fikk beskrevet nå, hørtes nærmest ut som et fengsel.
Lukket dør, både for meg og besøkende,
men med kunnskap tilgjengelig fra et fantastisk personell selvfølgelig.
Jeg vet ikke om det er “nok” for en god barselopplevelse for meg.
Jeg kjenner på hele meg at det blir for begrenset og låst.
Selvfølgelig kan jeg ringe han, men hva om jeg trenger en klem?
Hva om jeg trenger å ha han nær meg, en skulder å gråte på.
Alt blir annerledes denne gangen.
Jeg innser det.
Så nå er fokus å løse det på best mulig måte utifra situasjonen vi har fått servert.
Jeg er ikke alene i denne situasjonen, jeg vet det så inderlig godt.
og det gjør meg kanskje enda mer bekymret.
Dette er ikke en god start for de fleste.
Jeg forstår fysisk helse er viktig, smittevern, en dugnad vi alle er i.
Men er vi klare for konsekvensene?
Er vi rustet for å ta imot alle som får følger av dette.
Psykisk.
Fødsel og barseldepresjon.
Hvordan fanges det opp, ser vi alle godt nok?
Hjemmebesøk utgår, kun nødvendig helsestasjonstimer gjennomført.
Og de gjør så godt de kan, helsestasjon og sykehus.
Virkelig.
jeg opplever ikke noe annet.
men de har restriksjoner, og de må de forholde seg, vi og de.
Pokkers virus.
Jeg får helt vondt inni meg av alt dette 🙁
Jeg får Flashback hver gang jeg leser at fødende må føde alene og dermed bli «innelåst» i dagene etterpå. Dette er IKKE en bra start for de fleste. Da kanskje spesielt ikke førstegangsmødrene.
Dette skjedde med meg og min samboer i 2018. Samboer fikk ikke være med til sykehushotellet pga det bare var enerom og vi ble sendt dit pga barsel var fult. Jeg var egentlig alt for dårlig og jenta vår var for liten til å være på sykehushotellet, men ble alikevel sendt alene. Og der lå vi, helt alene – aldri ammet, aldri holdt et så lite barn, aldri hatt så vondt og aldri vært mamma før. Det endte med kraftig fødselsdepresjon i form av traumer.
Som du sier – det hersens viruset!! Jeg skjønner at det er viktig å få dette viruset bort, men jeg redd for konsekvensene for alle tiltakene 🙁
Hei. Jeg satt med akkurat samme tanker og følelser for et par dager siden. Tenkte at det ville ødelegge hele fødselsopplevelsen for hele familien, egentlig. Så fødte jeg for tre dager siden. Det ble som du beskrev; mannen fikk ikke komme før jeg var i aktiv fødsel, og måtte dra da vi skulle til barselavdelingen.
Og det gikk så fint! Det var klart det var annerledes enn forrige gang jeg fødte, og det VAR vanskelig å omstille tankene til mest mulig positivt. Men nå vet du hvertfall hvordan det i verstefall blir. Det GÅR fint. Vi hadde vindusbesøk av storebror og pappaen dagen etterpå. Ikke akkurat slik en ser for seg første møte, men sånn ble det. Jeg reiste tidlig hjem fra barselavdelingen for å komme hjem til familien. Og sitter igjen med den fineste premien i armene mine akkurat nå ❤️ Det blir litt av en historie å fortelle når han vokser opp!,
Får så vondt av deg..❤️ håper virkelig det går bra. Selv går vi og venter på keisersnitt, hvor mannen ikke får være med, men får møte babyen etterpå..har ikke hørt noe om at han må dra etter to timer enda, men har fått vite at dersom han forlater sykehuset, kan han ikke komme inn igjen.. Vet det er
Folk som har det verre enn oss, men dette føles uvirkelig..varm klem til deg❤️
Ønsker deg masse lykke til 💙tenker på deg🌻😊alt går nok bra tilslutt 👍😊 varme klemmer sendes💙hilsen fra en farmor som syntes det er flott og følge deg og din flotte gjeng💐
Kjære Nina❤
Jeg ønsker deg masse lykke til… skulle virkelig ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg❤ Vi får heller møtes når alt dette er over, så kan vi la hele gjengen møtes😊 De blir jo bare en “liten” gjeng på 13 stykker tilsammen😂
Klemmer.
Ønsker deg masse lykke til 🌺 Det er veldig fint å følge dere alle 😁 Jeg fødte selv helt alene(keisersnitt og førstegangsmor). Jeg hadde fått et virus og ble lagt på isolat. Kun meg og min lille gutt. Jeg hadde bare positiv opplevelse på dette og de ansatte kom ofte inn til meg å hjalp meg med alt mulig. Håper du også vil oppleve det som positivt allikevel ☺️
Ønsker deg masse lykke til! Angsten kan nok bare forstås av deg som opplever den,men håper likevel du klarer å “puste” deg gjennom tiden frem til fødselen. Mannen får du sette i bilen utenfor sykehuset når du settes i gang, så kan han komme løpene inn på noen minutter🙂.
Håper du kan bli positivt overrasket over denne fødselsopplevelsen. Ønsker at det går over all forventing ❤, og masse masse lykke til!!
Ville bare sende en varm klem til deg ❤🌹
Masse lykke til 😊
Kjære Nina💜
Det svir i hjertet av å lese dette😔!
Spesielt det med fødselen💔! Er det ikke mulig å legge til rette for at du kan få ha din mann inne på føderommet hele tiden?? Du har tross alt sterk fødselsangst og føder jo i turbofart!💜 Det kan jo ikke være slik at du med din angst, skal måtte kunne risikere å føde alene, bare fordi du har raske fødseler?!?🤔 Altså…for all del, vi MÅ ta hensyn til korona👍, men vi MÅ også ta hensyn til fødselsangst! Det er ikke noe man skal se lett på det heller!☝️
Jeg hadde nok ikke gitt meg på det i første runde.💪 Prøv å få de/jordmor til å forstå problemet, så får han heller bytte ut litt av tiden etter fødsel👍😉 For jeg tror nemlig ikke man blir “glemt” inne på rommet på barsel. De er nok veldig obs på akkurat det at dere er alene der inne!💜👍😉
Masse lykke til, Nina!🤩💜👶💙 Jeg tror det kommer til å gå fint på barsel, tross at alle er isolert!😉👍
Da jeg fødte siste gang, tvillinggutta mine, var det svineinfluensa som herjet. Da var det tilnærmet isolasjon på rommet også. Men det gikk veldig fint 👍😉 Ble vartet opp etter alle kunstens regler 🤩 Hvis far “måtte” komme, satt vi i heishallen😂 utenfor avd., men da uten barna.
Stor Styrkeklem til deg Nina💞, i fra meg!🤗🌸🍀
Hei! Jeg skal også igangsettes på Ringerike sykehus om ikke lenge.. tenkte bare å skrive å si du ikke er alene, og om disse tankene.. Men dette er min første fødsel, så vet ikke helt hva jeg har i vente.. men mitt mareritt er vel egentlig å skulle gjøre dette alene uten min trygge partner..
Wow. Jeg trengte å lese dette. Det var vondt, samtidig så fint at du setter ord på det, på denne måten. Takk!
Masse lykke til. Sender deg styrke enda jeg merker du har masse frafør<3
Jag er så enig med deg her jeg sitter i uke 36 og har samme tanker som deg. Jeg forstår godt tiltakene, men tenker også på følgende – bl.a. dette med gsvangerskapsdepresjoner osv. Fikk derimot beskjed fra jordmor at dette var hensyn de ikke skulle ta i disse tider – liv og helse for andre framfor psykisk helse til gravide :O selv hadde jeg en lang fase før jeg var i aktiv fødsel sist… over 12 timer hvor vi fikk bevege oss inn og ut av sykehuset som vi ønsket (har 2,5 time reisevei så kan ikke drøye den veldig lenge med å dra inn heller) men selve aktiv fødsel ble ferdig på under 2 timer. Sannsynligheten er vel stor for at denne delen av fødselen blir raskere neste gang… Så da kan altså mannen potensielt bli sittende i bilen i 12 timer å vente da… fordi jeg mest sannsynligvis får en rask aktiv fødsel og da er det kjedelig hvis han er for langt unna sykehuset til å være med på siste innspurt… Og sånn i ærlighetens navn så har mine aktive fødsler vært fine – det har vært timene før som har vært vonde, og hvor jeg har hatt mest behov for mannens støtte..
ønsker deg masse lykke til! Vi kommer oss nok igjennom dette også… bare så kjedelig at alt skal bli så annerledes pga dette… både fødsel og barseltid (jeg som skulle kose meg maks siden dette var sistemann)…
Jeg fødte min første på søndag. Partner var med på fødsel og to timer etterpå. Så var jeg alene på føden. Eller det vil si, jeg var uten partneren min, for alene var jeg ikke. Jeg opplevde et personell som gjorde alt i sin makt for at jeg og den lille skulle ha det på best måte. Jeg fikk ikke melk og dermed ble ammingen vanskelig, men hjelp og oppfølging var enestående. Da jeg ble tilbudt en ekstra dag med oppfølging, var valget lett, det takket jeg ja til. Ikke ett sekund tenkte jeg på det kaoset som er utenfor barsel/føden.
Fødselsopplevelsen er ulik for alle, men jeg vil så gjerne si at det også kan gå kjempefint. Dette var på Kalnes.
Masse lykke til
Kjære deg. Vi er snart noen av få familier i Norge som har syv barn. Min gjeng er fra 3- 13 år. Livet er fantastisk, herlig, slitsomt, kaotisk, krevende, fyllt av kjærlighet og gøy.
Det vet du alt om, du som allerede har 6.
Det jeg ville fortelle deg, er at jeg fødte tvillingene våre prematurt i 2009. Det var under svineinfluensaperioden, og sykehusene var beinharde på restriksjoner ifht besøk ol. Det du forteller, tar meg tilbake til de 2 mnd jeg lå på sykehuset med mine 2 små. Jeg fikk ikke ha med far under fødselen, så det ble en spesiell opplevelse. Iom at de var 2 mnd for tidlig født, ble det 2 lange måneder på sykehuset. Søsken og besteforeldre fikk ikke komme på besøk, pappa’n fikk komme innom i besøkstiden, men aldri overnatte. Det var tøffe dager, uker, og måneder. Alikevel kom vi oss igjennom det, og dagen jeg fikk komme hjem til mine kjæreste er en av de lykkeligste dagene i mitt liv. Du klarer det, og alt blir bra! Det vil komme både tårer og savn etter de der hjemme, men lykken du kjenner på når du kommer inn døra hjemme og alt dette er over, ddn vil være magiskk! Masse lykke til klem ❤
Huff dette var trist å lese 😕 jeg føler med deg på det sterkeste.
Men du har jo hatt en håndfull fødsler bak deg, og som du sier har de vært veldig kjappe. Men har de ellers vært fri for komplikasjoner?
Hvordan stiller det seg med hjemmefødsler i disse tider?
Jeg hadde virkelig vurdert det da jeg ikke hadde gjort dette uten mannen min. Jeg er full av angst og sliter med store traumer etter overgrep som pågikk over flere år. Takler svært dårlig at noen tar på meg i det hele tatt utenom min aller nærmeste familie.
Kunne det vært noe for deg?
Tenker på deg 💛
For å vær helt ærlig, så blir jeg sint, irritert og lei meg, når jeg tenker på fødselen som nærmer seg…
Jeg forstår ikke hvorfor far må reise etter 2 timer.. Han er allerede inne på sykehuset, når babyen kommer til verden, han er like frisk som meg, vi har vært sammen 24/7 i snart 4 uker pga av covid19… Han har vært med meg på hele ivf prosessen ( dvs. alle lege timer, alle 4 turene til Trondheim, alle jordmor timene og alle ultralydene♥️
Han kjenner meg, han vet hva jeg trenger, han vet at jeg ikke liker at andre personer skal trøste meg om jeg har det vondt, å han vet at ukjente personer ikke skal vær nær meg fordi jeg ikke føler meg trygg. For ikke vet jeg hvor de har vært, hvem de har vært sammen med og hva de gjør når de ikke er på jobb… ( kan de være smittebærer??)
Så unnskyld for at jeg ikke er mottakelig for at folk sier: Det går bra! Kvinner fødte og lå i barsel uten mannen sin før i tiden!! Det driter jeg i!! Vi lever i 2020, det er andre tiltak som kan gjøres får de fødende!! JEG er redd, det er min første gang, jeg har vært igjennom en lang prossess for at dette mirakelet skal komme til verden ♥️ Jeg kan ikke ha hjemmefødsel pga av helsen, men jeg ønsker at den personen jeg har valgt å gjøre dette sammen med skal være hos meg og babyen fra jeg kommer til jeg drar igjen!!!
Håper virkelig at helsenorge vurdere andre tiltak og at de som faktisk sliter med psykiskhelse blir ivaretatt ♥️
Hei folkens, håper det går bra med dere i disse koronatider. Sjekk ut album “Norcabo” som har fått topp kritikk NRK Jungeltelegrafen. https://open.spotify.com/album/16Jl6LsFJRxKIPXcp5LAxo
Take care, AM