Skilte foran døren gir en real advarsel om at ting ikke er helt slik de pleier.
Jeg har (heldigvis) ikke vært på mange begravelser i mitt liv, men jeg håper og tror at ingen andre vil bli som denne.
I det jeg får opp den tunge kirkedøren ser jeg det står et menneske i gangen.
Jeg lukker døren bak meg, ser knapt noen ting, sollyset er en sterk kontrast til alt som foregår her inne.
I den ene hånden har hun et lite hefte, i den andre en pumpeflaske med håndsprit.
Kondolerer sier hun, i det hun strekker frem flasken og symboliserer tydelig at jeg må strekke frem begge hender.
Tre pump med håndsprit må gnies tørt før jeg kan ta i hefte.
Jeg tar det i hånden og trer inn.
Det er nesten ingen her, og aldri før har jeg sett en slik forsamling, med nesten mere avstand enn mennesker.
Hele kroppen værker etter å klemme, ta på og omfavne.
Helt foran sitter hun jeg har lyst til å klemme, hun er 18 år, og i dag sier hun et siste farvel til sin mor.
Helt på andre siden sitter hennes bror, så lang unna, men så nærme det går an.
Midt på gulvet foran oss står kisten, med mamma.
Vår mamma.
Men uansett hvor vondt det er, en klem er ikke lov, ikke en gang et håndtrykk.
Klare beskjeder om at vi skal sitte på hver vår rad, annenhver, og om vi må sitte på samme rad skal det minst være en stol i mellom. Maks 15 mennesker er tillat i en stor kirke. Maks 15 mennesker.
Og ingen av de får være nær hverandre,
Ingen håndtrykk, klemmer eller annen nærkontakt.
Jeg ser og hører hun gråter, lillesøster, musikken begynner å spille og jeg føler på hele meg at jeg sitter på feil sted.
jeg vil så inderlig sitte ved siden av henne, ved siden av alle og bare holde rundt, støtte opp og bekrefte at de ikke er alene.
Og ikke minst, kjenne noen trygge armer rundt meg.
I stede, sitter jeg her, seks rader bak, på avstand. Slik vi har levd nå en ukes tid.
Presten kommer ut, ingen håndtrykk.
Men en runde rundt til hver enkelt hvor hun stopper en meter ifra og legger hånden på hjerte og bukker dypt.
Hele situasjonen føles knapt ekte.
Det er jo ikke slik man skal oppføre seg i sorg.
Hva er et bukk i forhold til en klem?
Men viruset som herjer i verden tar ikke hensyn.
Ikke til noe.
ikke til glede, lykke, latter eller sorg.
Ikke til tårer, ensomhet eller smerte.
Jeg skulle så inderlig gitt dere en klem, alle sammen.
Hun står der foran oss.Presten
Men verden står på hode nå, og en klem er ikke lenger lov, selv ikke når den er sårt nødvendig.
En stor del av meg, har bare lyst til å trosse alle anbefaler, klemme alle sammen,
Jeg vet jo så godt at det hjelper, iallfall litt.
Men det ikke verdt risikoen.
Det vet vi alle, derfor holder vi avstand.
Sammen alene, er følelsen jeg sitter med..
Blikk og ord er lov, en berøring på skuldra drister vi oss til.
Vi er sammen, men langt ifra samlet.
Vi er sammen, men langt ifra nære
Slik er det å være i sorg når et virus har makten.
Klem ❤️
❤️
❤️❤️❤️
💕
❤❤❤
Sitter her og gråter med deg💖. Må være en så forferdelig følelse å se lillesøster sitte der. Og egentlig trenge en trygg arm rundt seg, men ikke kunne gi henne det💖
STakkar deg😍Dette e bare ttisye greier.Men me må ikkje gje opp.Me må se lyset i tunnelen nå😍
♥️
❤❤❤
♥️♥️
❤️ Sterk lesning ❤️ Heldigvis kan man få gitt den klemmen ved en senere anledning. Ta vare på hverandre
❤klem til deg❤
Ord blir fattige..❤️❤️❤️
❤❤❤
Føler sånn Med deg Nina ❤️En stor klem sendes deg❤️Var selv i begravelse på onsdag og det føltes så vondt å ikke klemme de man er så inderlig glad i .
💔
❤️
❤️❤️❤️
❤️💔❤️Føler med deg og dere som har mistet det umistelige❤️
♥️
❤❤❤
❤️
Gråter for dere 💜 Så utrolig vondt å ikke kunne være nær i en sånn stund… 🥰
Gråter med deg og dine Nina. Sender deg en kjempe klem ❤❤❤
Kjære kjære deg Nina . Min dypeste medfølelse til deg og din familie. Gråter med dere , noe så inderlig trasig og så sterk lesning. Og lillesøster 😭sitter alene . Vettu dette er bare trist. Jeg er så Jækla sint på dette utøyet som ødelegger så mye. Varme virutuelle medvandrerklemmer til deg.
❤
Føler med deg, Nina ❤ Sterkt å lese det du skriver 😥 Var selv i en begravelse for noen dager siden til et kjært familiemedlem ❤ Verste begravelsen jeg har vært i. Så grusomt å ikke få klemt eller tatt på hverandre 😥 Klem til deg 🙂
Klem til deg❤
Klem til deg❤
Så sterkt å lese😭gråter og kan ikke tenke meg for en tøff dag det må ha vært😪😭💔 sender en kle ❤️❤️❤️
Gråter med deg❤️
♥️
❤️
Ååå gråter med dere. Dette var vondt. Skikkelig vondt. Men det skal ikke knekke oss. Hjerte dunker i takt og skal fortsatt gjøre det. Dere har min største medfølelse i sorgen❤️❤️❤️
Av alt som skjer i denne verdenen nå er dette det tristeste jeg har lest! Å ikke engang få klemme… Få være nær og så møtes etterpå for å minnes i trygge omgivelser der det er lov å både le og gråte..
❤️ kondolerer.
Klem❤️
Kjære alle dere💕 De varmeste tanker til dere i denne tiden. Mange styrketanker og klemmer sendes deres vei❤
❤️😭 Forferdelig å miste noen, å ikke minst sin mor. Kan ikke tenke meg hvordan det kan være og hvor vanskelig at venner å andre som var glad i hun ikke kan være der å si farvel..
Jeg for min del, fikk i hvertfall behov for å sende deg en klem, om ikke annet❤️🌹
❤️
Uff, dette var vondt å lese. Knøt seg i magen. Dette gir et så tydelig bilde på den harde realiteten, hvordan sykdom og epidemi herjer, hva den ødelegger og tar med seg. Når man frarøves friheten, behovet og retten til å klemme og sørge slik man ønsker..
Virtuell klem sendes til deg og til dine søsken. ❤️
❤️❤️
Kjære Nina. Dette er det verste med denne situasjonen, at vi ikke får sørget sammen på en naturlig måte. Gjennom lesningen din kunne jeg nesten kjenne hvordan du hadde det. Var selv i en virtuell begravelse i går, det var fint for de som ikke kunne være tilstede. Samtidig var det veldig vondt vitne det du beskriver. Du får virkelig kjenne på flere aspekter ved denne unntakstilstanden. Sender deg en god, varm og lang klem❤
Kjære Nina. Dette er det verste med denne situasjonen, at vi ikke får sørget sammen på en naturlig måte. Gjennom lesningen din kunne jeg nesten kjenne hvordan du hadde det. Var selv i en virtuell begravelse i går, det var fint for de som ikke kunne være tilstede. Samtidig var det veldig vondt vitne det du beskriver. Du får virkelig kjenne på flere aspekter ved denne unntakstilstanden. Sender deg en god, varm og lang klem❤
Kondolerer til dere ❤
Dette er helt uvirkelig, så vondt å lese og enda vondere å vite at noen har fulgt sin mor til sin siste reise.
Ingen hånd å holde i, ingen klemmer. 😢Jeg føler med dere. Klem til dere alle i ei tung tid ❤❤❤
Har ikke ord ❤❤
Klem❤🥰