Ååå var det godt vennen?
Vesla sitter å smatter i seg middagen
Jeg drar håret hennes litt tilsiden så hun slipper å dyppe hele parykken i maten
Det er vel nesten ingenting som er bedre enn å sette en middag på bordet som barna spiser godt av.
Alle tre sitter å smatter i seg maten, Yes tenker jeg.. for en god følelse.
Men du… er det mulig da? sier jeg å dulter borti mannen.
Hmm? Sier mannen med skjea i munnen og gløtter på meg.
Nei du smatter da så naboen hører det.
Hæh? sier mannen og slår ut med arma, JEG? Hør da…. sier han og ser rundt bordet.
Nei, men hysj nå..de spiser da bare.
-Noe av det beste jeg husker fra tiden barna sov på vårt rom, var å tusle inn på rommet, så stille som mulig.
Legge seg ned på puten og sovne til søt søt snorking fra minsten i sengen ved siden av.
Den mest beroligende og trygge lyden jeg kan høre. Snorking.
Ja, sånn helt til mannen setter i gang. FINNES det noe mer irriterende når man tusler inn på rommet, så stille som mulig.
Legger seg ned på puten og PRØVE å sove til mannens irriterende snorking!
Jeg er ikke for vold, men må innrømme at jeg har slått fra meg noen kvelder…
Oj var du så tørst?
Gutten er smårød i toppen og svett i luggen.
Det knirker og slurpes fra wowcuppen mens han ivrig drikker.
Jammen var det godt at vi fant litt drikke nå..
Mannen slår seg ned ved siden av, tar en gooood sluuuuuurp av kaffekoppen.
Jeg snur meg sakte og bare ser mens frysningene har tatt godt overhånd i hodebunnen?
Hm? sier han med nesa neddi koppen.
Nei, er kaffen varm eller bare høres det sånn ut?
Tassende barneføtter over stuagulvet. Det er kanskje den beste lyden jeg vet om.
Spesielt hvis jeg allerede sitter å venter i sofaen med kaffekoppen om morgenen, fyr i peisen og fått inntatt noen minutter stillhet. Når to sett med barneføtter kommer tassende opp trappen blir jeg varm om hjertet.
Det er ikke ofte det har skjedd, det skal sies, men de gangene de skjer, er de magiske.
Små søte par med ben kryper opp i sofaen jeg pakker de godt inn i henda og varmer de etter den kalde turen opp trappen.
Når det derimot kommer noe som høres ut som en galloperende elefant opp trappen, og noen sure føtter slenges opp i sofaen.
Er ikke lydene like varme..
Lyder, som trebarnsmamma har jeg mer enn nok av de rundt meg.
Helt ærlig vet jeg ikke om jeg egentlig husker hvordan stillhet høres ut?
Ja, for når det er tilnærmet stille her, ja da kommer den irriterende datavepsen på besøk i øret.
Men det som kanskje fasinerer meg mest er hvordan samme lyd kan gå fra fantastisk koselig til usannsynlig irriterende.
Lydene er jo igrunnen de samme, de kommer bare i forskjellig form og størrelse.
Hvilke lyder bare elsker du, så lenge de kommer fra barna?
