Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ble særlig begeistret da jeg så min mann hadde satt meg på gullstol og skrytt over mine ferdigheter når det kommer til legging.

For all del, jeg tar imot den, jeg har lagt ned en iherdig innsats her, men når jeg i tillegg så at han hadde oppfordret til å spørre meg om råd, ble jeg ørlitt svett. Om man tar et  raskt søk, ser man fort at jeg ikke har skrevet mye om søvn her på bloggen, selv om jeg har en almass med erfaring gjennom 13 år som sammenhengende småbarnsmor til 6 ulike barn som langt ifra kan kategoriseres som sovebabyer.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er en grunn, til at jeg har unngått å ta tak i tema og snakke så mye om det.
Hvorfor? Fordi det er sårbart, personlig, usannsynlig mange meninger og aldri en fasit.

Og det er kanskje det aller siste de fleste håper på, en fasit.

Når det gjelder søvn, kunne jeg nok skrevet en bok.
Annenhvert innlegg kunne vært om det for en periode.

Det er vel få tema man blir så opptatt av, som nettopp søvn som småbarnsmor.
Og for mange, kommer nok søvnen og gir en en real høyrehook i det foreldrerollen inntar.

For det som tidligere har kommet så naturlig og enkelt for de fleste, blir plutselig noe som blir styrt av en 50 cm lang sjef som skriker hjerteskjærende og frustrerende for å kommunisere, uansett tid på døgnet.

Før betydde søvn hvile, avslapning, nå betyr det også egentid, varm kaffe og begge armene fri og ikke minst søvn på deg også.

Jeg husker, hvor forferdelig jeg synes det var, når jeg innså at søvn for et lite barn ikke alltid var bare bare.
Jeg skjønte etterhvert at bak et bilde av et sovende barn, kunne det ligge mye jobb.

Jeg som trodde at alle bare sovnet, om de var trøtte.
Slik er det jo ikke, det vet jeg godt i dag.

Og siden, er det flere kameler jeg har måtte svelge, noen ganske så store og saftige også.
Jeg har hele veien vært ganske bastant på at veien til søvn er rutiner.
Rutiner, rutine, rutine.
Og holde man de, og jobber for de, ja da vinner man tilslutt.

Så kom Oda, vårt femte barn.
Og jeg innså at det er ikke alle denne teorien fungerer i praksis på.

Jeg mener fortsatt rutiner er viktig, og en fordel, både for liten og stor selv om det kanskje ikke alltid resulterer til tornerosesøvn.
Men det bringer med seg forutsigbarhet, og det trenger vi
Oda, er snart 3 og kan i perioder fortsatt sove urolig noen netter,men vi har oftere og oftere gode netter, og om jeg tenker meg godt om kan jeg ikke huske sist vi hadde en ordentlig dårlig en.

Når mannen postet at jeg kunne spørres, har ikke spørsmålene latt seg vente på.
over 100 meldinger er jeg sikker på at jeg har fått, alle med en tastende, trøtt forelder bak.

Vær så snill, hjelp sier de alle sammen.
og er det noe jeg vil, så er det selvfølgelig å hjelpe.

For uten søvn, duger foreldre ikke.
Iallfall ikke over tid.

Så, da tenker jeg at jeg skal hive meg over komfortsonen min, rive av det trykke plasteret og spre litt erfaringer.
Men søvn er et omfattende tema, det vet vi jo alle.

Så jeg har bestemt meg for å dele det opp, enn så lenge har jeg fire topicer jeg vil innom:

Viktig å vite
Her blir det fakta som kan være kjekt å se sort på hvit, og ikke minst tips til hvor du selv kan gå å hente informasjon som du kan stole på og ta ørlitt utgangspunkt i.

Sovemagefølelsen
Man skal aldri kimse av magefølelsen, men kanskje er den ekstra vanskelig å høre i støyen av råd og meninger?

Kan man kjøpe søvn?
Søvne er big business, men kan man kjøpe søvn? Jeg deler litt erfaringer på ulike produkter jeg har testet.

Ting jeg har gjort.
Med seks småtisser har jeg jo mine triks i ermet, kanskje noe av det jeg har gjort kan komme til nytte.

Innleggene vil komme fortløpende, og om du det er noe du gjerne skulle sett jeg skrev om som ikke står over, skriver du et ønske i kommentarfeltet under. Og dere, vær snille med meg a 😉