Jeg både gledet meg og gruet meg til i går.
Min første erfaring med podcast og det Live, foran publikum.
Men det gikk helt fint, var faktisk veldig hyggelig.
Både å møte fantastiske Mira bak podcasten mammajobber og også de som møtte opp for å høre på.
Jeg hadde fått en mail med tema på forhånd, ting Mira ønsket å snakke om som jeg kunne drodle litt rundt før jeg kom.
Og det gjorde jeg. Hvordan hverdagen er, hvordan vi får kabalen til å gå opp, mammatriks og tips.
Praktiske tips og temaer.
Vi satt i en temmelig hyggelig sal, jeg og Mira og snakket. Som om det var bare oss to, men med en ubehagelig mic på kinnet.
Praten gikk og jeg koste meg skikkelig. Rett og slett deilig var det med en liten time fylt med andre ting enn babyrugging og byssing.
Men så kom det, som lyn fra åpen himmel på et vis.
Men Nina, hva gjør du når du blir sliten?
Jeg kjenner at spørsmålet gjør vondt, sånn på ordentlig.
Det knyter seg i magen og der og da, på et merkelig vis, går det opp for meg at jeg er vanvittig sliten der jeg sitter.
Jeg sliter med å holde maska, lar tankene ta over kontrollen.
Ikke følelser nå, det kler deg ikke, tenker jeg.
Jeg overlever, tror jeg at jeg svarte.
Også klinte jeg til med et praktisk tips, jeg sørger for å få meg nok søvn.
Sannheten er, at jeg har svært få steder å løpe for å gjemme meg om jeg blir sliten.
Og jeg ER sliten.
og nå er jeg skikkelig sliten.
Og det er jo sant, jeg har fokus på å overleve på sett og vis.
Når jeg blir sliten, blir jeg sur.
Og mammas surhet er smittsomt, på omtrent 0,3 sekunder er minst 5 av 8 smittet og dersom jeg ikke gjør noe proaktivt går de tre siste nedenunder også.
Og en sur familie med 8 medlemmer gir ikke akkurat mer energi.
Jeg hører meg selv ro, mens vi snakker om tema.
Merker at jeg gjør det hele litt lettere, enklere og mindre alvorlig enn det er.
For det er ikke noe særlig, når mamma blir skikkelig sliten og ikke har noe sted å gjemme seg.
Selvfølgelig, å sørge for godt med søvn er viktig, og riktig.
Men hvordan gjør man det når man ikke har noe sted å hente søvn?
Når man har en baby som sover lett og urolig og korte frekvenser før den trenger hjelp til å finne roen igjen?
Jeg merker jeg pirker på grensen av hva som er ok, for min egen del disse dagene.
Jeg har lite rom for å ta vare på meg selv, både fysisk og psykisk.
Merker det tærer på, både meg, han jeg bor med og oss.
Det går bra, for all del.
men det begynner å bli nok.
Og jeg må handle, når jeg kjenner at grensen nærmer seg.
Jeg vet hvordan det føles å virkelig bikke over, og dit vil jeg aldri igjen, ALDRI.
Jeg har ingen mulighet for å legge meg ned, for å lade.
Det er ikke slik jeg kan jobbe meg mot det å føle meg mer oppegående, få mer energi.
Jeg må rett og slett fylle på, der jeg kan.
Fylle tiden med ting som fyller meg med noe godt.
Jeg må begynne å rette kikkerten mot meg selv litt.
Og det er igrunnen mye jeg kan gjøre, selv om jeg omringet av små soldater og en mann som lengter enn sin kjære (heldigvis)
Jeg valgte å blåse liv i prosjekt mamma er også viktig gruppen min på Facebook.
En gruppe jeg opprettet Januar 2018 med et ønske om å åpne for at mødre så viktigheten med å prioritere seg selv.
Det ligger mye samvittighet i det å kreve plass for seg selv.
Og den vil jeg røske vekk, rett og slett.
For det kommer så mange til gode at mamma tar vare på seg selv.
Akkurat nå, har jeg en baby på slep og må tenke at egentid er noe jeg må vente med.
Men det betyr ikke at jeg ikke kan fylle tiden med noe som gir meg noe.
Jeg begynner nå.
Jeg må.
Hva skal du gjøre, for å ta vare på deg selv i dag?
Du er som vanlig modig å setter ord på de store følelsene. Takk for det.
Jeg har to små gutter, eldstemann går 60% i bhg og minstemann på 1.5 år nyter jeg fortsatt tiden med hjemme. Vi har akkurat gått tur, han gikk laangt selv for så å sovne i vogna på vei hjem. Fikk trillet han inn i garasjen og ninja-mammet meg ut igjen, han sover enda!! 😉
Nå er det VARM kaffe og bok fram til han våkner. Det er deilig tavarepåsegselvtid det. 😉
(De dagene hvilen blir kort eller guttene ikke såver på likt merker jeg at sliten og suremamma kommer frem, er avhengig av den time og to for meg selv, gruer meg til eldstemann er ferdig med hviler :p )
Drikke en kopp kaffe og spise noen ruter sjokolade mens baby 5 uker tar seg sin første blund (etter å ha hengt på meg siden vi sto opp for et par timer siden🙊)
I dag skal jeg på kafe med en vennine. Vi har fast «date» hver onsdag jeg har seinvakt eller fri. Det er vel eneste tiden jeg har skikkelig for meg selv. Med tre barn i alderen 0-7 år, er det ikke så lett for mamma å få egentid.
Jeg skulle til lege i dag, og la inn 15 min ekstra. Da rakk jeg akkurat å være alene på Kaffebrenneriet mens jeg spiste en kjeks og en nydelig kaffe og så på folk rundt meg. For en boost! Skal ikke mer til når man ikke er godt vant med tid for seg selv 🙂