Jeg oppdaget dette helt tilfeldig.
Eller, så tilfeldig som det kan bli.
Og etter jeg ble klar over det, har jeg brukt ørene, og jammen er jeg ikke den eneste som gjør dette.
Jeg hører det overalt, på skole/barnehage, hjemme og i butikken.
Og om du er mamma eller pappa, kan jeg nesten garantere for akkurat du gjør dette også.
La meg starte, der det hele begynte for meg.
Jeg står å vasker vasken på badet, kanskje ikke helt i lykkemodus der jeg tørker opp de utallige tannkremflekkene som av en eller annen grunn er på HELE baderomsbenken.
Mamma, sier eldste og kommer rundt hjørnet.
Se den buksa her.
Nei, du skal ikke ha noen bukse nå! Jeg gløtter ikke opp en gang, du har mer enn nok i skapet, ja faktisk så har du TO hele kurver full av bukser, jeg er sikker på at du ikke husker hva slags bukser du har.
Og du skjønner alt sånn koster penger. Jeg skrubber litt ekstra hardt på en tannkremflekk mens jeg tar en pause. Stopper, ser opp på henne. Du har mer enn nok bukser.
Åååååå, jeg vil da ikke ha noen bukse jeg svarer hun meg oppgitt! Øynene blir tårevåte og hun kaster bladet i gulvet og stamper ned trappen.
Jeg plukker opp bladet. Idet døra på rommet hennes smelles igjen, ser jeg at buksen hun skulle vise slettes ikke var noe hun skulle ha, den var til meg. Det var akkurat slik treningsbukse jeg har lett etter, favoritten min.
Hun spurte jo aldri om å få en bukse, hun ville vise meg en.
En bukse til meg, hun ville glede meg.
Og jeg knakk hele gleden i to og tok livet av det som kunne blitt en hyggelig samtale.
Etter en real unskyldning og god klem ble situasjonen mellom meg og eldste reddet.
Men i etterkant har jeg tatt meg selv FLERE ganger i å svare på spørsmål som IKKE er spurt.
La meg gi deg noen av eksemplene jeg har bemerket meg (det er sikkert flere)
I lekebutikken.
Åååå mamma se den kule brannbilen her da mamma ,sier mellomste oppglødd.
Neeei, du skal ikke ha noen brannbil nå, du har da flere hjemme. Mer enn nok.
Mens vi sitter i sofaen og ser på barnetv
Du vet den sjokoladen vi spiste på lørdag vettu mamma, ble det noe igjen av den? sier eldste.
Ja, men du skal ikke ha noe sjokolade nå!
Ved middagsbordet.
Det er skikkelig gøy å gå på skøyter, sier eldste
Vi skal IKKE gå på skøyter nå!
I butikken.
Ååå seee tuuusjer mamma, sier minsta bak smokken med stooore øyne.
Du trenger ikke flere tusjer nå. Bruke opp de du har hjemme først.
Hvorfor gjør vi egentlig dette? Svarer på spørsmålet vi tror kommer?
Jeg vet jo selv, at jeg er helt sikker på at det kommende spørsmålet er innenfor kategorien mas.
Men hva om noen gjorde dette mot deg?
Ååå se det fine gulvet her da.
Det er fint det vi har, må slite ut det først!
Så fin du var nå da kjære!
Ja men du kan bare glemme sex etterpå.
Noe av det værste jeg vet er når jeg opplever at noen legger ord i munnen på meg.
Som forutsier det de tror jeg skal si.
Og er det ikke akkurat det jeg gjør mot mine barn?
Hva hadde skjedd om jeg ikke gjorde det?
Jeg tror jeg dreper mange gode samtaler og opplevelser med å gjøre nettopp dette.
Og i det fleste tilfeller redder jeg overhode ikke situasjoner i kategorien “mas”.
Jeg skaper heller frustrasjon, irritasjon og skuffelse.
Samtaler om former, farger, antall, prøvelser, opplevelser, erfaringer og historier.
Samtaler som utvikler og gir lærdom.
Samtaler som gjør at vi kan lære oss å kjenne barna enda bedre.
Svarer du på spørsmål som ikke er stilt?
He,he, måtte le litt nå. Eg har jobbet i barnehage og hørt mange sånne samtaler.
Nå har eg selv en datter på 5 år og kan med hånden på hjertet si at dette gjør eg faktisk ikke, men eg gjør mye annet rart
Og der fikk æ dårlig samvittighet over å muligens ha ødelagt noen fine samtala
Dette hørtes litt kjent ut så jeg gjør det nok innimellom, men ikke hele tiden. Skal ha ørene åpne til meg selv. Det jeg har begynt med er å ikke si nei hele tiden(ikke ja til alt heller) men svare på en annen måte istedenfor nei først. I tillegg så har jeg merket at jeg sier nei (for) ofte når barna egentlig spør om noe som de egentlig bare kan få lov til. Hvorfor ikke liksom.. Småting, velg dine kamper osv
Jeg mener at barna skal spørre på en ordentlig måte om de vil ha noe. Sier de vær så snill attpåtil er det pluss i margen. (men det betyr ikke at de får alt de vil ha) Derfor gjør jeg ikke dette, bevisst.
Eldstemann har det med å smiske seg til ting, noe jeg ikke liker. Så når det kommer en kommentar om hvor kul en ting er, eller hvor godt noe ser ut svarer jeg bare at -Ja, det er det.