Ordinær ultralyd er vell overstått og skuldrene litt lavere.
Til tross for at vi vet at det kan skje noe nå også er det godt å vite at den lille har det trygt og godt inne i magehula.
Det var en sprell levende baby som var så travelt opptatt av å vise kunster at det nærmest var umulig å få til et bilde som var klart nok til å forstå noe som helst.
Spark, sprell, snurret rundt seg selv og fiklet med armene.
Så nærmest ut som om totten var i munnen flere ganger.
Termindatoen var ganske uvist denne gangen siden vi ikke hadde noen siste menstruasjon å forholde oss til.
men vi var temmelig sikre på at januar var riktig måned.
Og det stemmer også, det blir Januar.

Selv om termindatoen er uvesentlig er den likevell magisk på sitt vis.
En markering på at rundt de dager vil livet forandre seg og vi blir kastet inn i seks barns rollen.
Det er heldigvis langt unna enda, vi har mye vi skal og burde gjøre før den tid.
Og ikke minst finne en rytme hvor det er litt rom for at jeg får slappet litt av.
For slik det er nå, med det tempoet vi har, ville jeg nok ikke anbefalt noen gravide å gjennomføre.
For all del, det går fint med meg, men jeg merker godt at kroppene både sliten og overbelastet av inntrykk fra de månedene vi har lagt bak oss. Den største utfordringen er at jeg har det så vanvittig gøy. Så det rett og slett vanskelig å legge vekk alt jeg driver med. Det gir meg så mye psykisk at det er verdt det, men et sted må man ta hensyn til det fysiske også.
Pekefingeren til jordmoren var temmelig klar, slik jeg drev nå kan jeg ikke drive med mange ukene til.
Jeg er to, og det må jeg ta hensyn til.
Så da får jeg prøve på det.
Termindatoen er 21. januar.
Amalie hadde termin 26. januar, ble født i februar.
Så vi har “prøvd” det før. Jeg må innrømme jeg synes det er plusser og minuser med termin uansett når.
Men at det aller tøffeste er kanskje det å gå høygravid midt i tjukkeste mørketiden.
Men igjen. Siste ventetid er preget av julekos og mye som skjer og det er jo topp.
 
Ingen tvil om at jeg blir julens største julekule iallfall 😉
Og med stor mage har jeg enda en god unnskyldning til å pynte litt tidlig 😉

Jeg går ut i permisjon (oh yes du leste riktig, jeg skal prøve meg på permisjon)
1. januar med denne terminen.
Finnes det noen bedre start på året ? 😉
Det er kaldt, mørkt og mye snø.
Det vil forhåpentligvis gi meg good samvittighet til å kose meg inne med babyen og prøve å nyte når det nytes kan, sove når jeg sove kan, og bysse, amme, rugge, stelle når det må til.
Jeg nærmer meg altså allerede halvveis i svangerskapet.
Vi trer inn i høsten og kula skal vokse. I skrivende stund er det 150 dager igjen til den magiske datoen.
Enn så lenge god tid, men jeg vet godt at tiden flyr fortere enn jeg aner.
Så satser vi på at Januar blir passe kald, passe lang og at alle holder seg temmelig friske.
 
 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå