I natten ulme mørke møtes du og jeg.
Huset er helt stille, kun kjøleskapet som durrer og en klokke som tikker lager lyd.
Barna sover, mannen sover, men vi…
Vi to er våkne.
Vet ikke helt om vi er så enige i at det er lurt, at det er det mest fornuftige å gjøre når klokken har bikket langt over midnatt og de fleste sover.
Men du har dine metoder, for å vekke meg..
Jeg sitter i sofaen, i stuen er det helt mørkt.
Ja ok, så må jeg innrømme at jeg nyter det litt.
Ja både stillheten og deg.
Det er ikke så ofte dette huset fylles med stillhet.
Her skal jeg love deg vi kan å lage lyd.
Men nå er det stille, helt stille og mørkt…
La oss ikke glemme alle stjernene, og lysene fra det fine tettstedet vi bor i, som danser og glitrer i mørket.
Månen henger som en banan over det hele og gjør utsikten nærmest eventyraktig.
Ja nevnte jeg stjernene?
Himmelen er helt klar i natt, lille og storebjørn, orionsbelte glitrer over oss.
Jeg gleder meg til å vise deg de lille venn.
Til å fortelle deg om stjernene, og hvorfor de er her.
Til å vise deg lysene fra bygda vår som danser i mørket.
Til å kjenne pusten din i halskropen min, og stryke deg lett over hodet.
Til jeg kan legge hånden på ryggen din, istede for magen min.
Vi er her sammen nå, men vi ser ikke hverandre.
Jeg føler deg, men vet ikke hvordan du ser ut.
Jeg kjenner deg,
men vet ikke hvordan du høres ut.
Det er natt, det er helt stille.
Om ikke lenge, våkner små og store troll i familien til liv.
Dagen er i gang.
Huset fylles med latter, gråt, glede, øyeblikk, kos, samvær, lek, krangling og så myemer.
Men nå, er det stille.
Og jeg tenker jeg nyter den litt.
For er det en ting jeg er sikker på, så er det at du også kommer til å bryte den 😉
