Ok ok, så er det tidlig, og ja jeg vet vinteren blir lang.
Snø i oktober er kanskje ikke noe å skrive om tenker du kanskje?

Men lang for være lang og tidlig får være tidlig.

Den første snøen er og blir magisk når man har fire små krabater i hus.

Det gav meg frysninger og tårer i øyekroken når jeg så øynene til veslemor i det hun krabbet opp på krakket og fikk se de hvite fillene danse utenfor.

ÅÅÅhhhhhh snøøøøøø….

Planene var klare, hun skulle både ake og lage snømann.
Jeg prøvde å forklare at denne snøen kunne vi ikke gjøre stort med, men at dette betydde at både aking og snøkunst er snart ved å bli en realitet.

Hun kunne ikke vente, frokosten ble knapt spist, hun måtte rett som det var rette seg ekstra opp på stolen for å se om det fortsatt snødde.Knekkebrødet var halvspist da jeg gav opp, nei vettu hva sa jeg.. vi går ut.

Hun var nede fra tripptrappstolen før jeg hadde fullført.

Så løp vi ut da, jeg, minstemor og eldstemann, mens pappan og minsten stod i vinduet å så på.

Snøfillene danset rundt oss og laget en magisk liten boble.
Høstfargene laget en nydelig kontrast til den hvite snøen som dalet ned.

Har du lagt merke til hvor stille alt plutselig blir når det snør?
Hvordan lydene blir pakket inn i vatt.

Vi løp rundt i hagen, laget spor og lo av det rare mønsteret.

Vi snakket om nissen, om julen og hva vi gledet oss over.

Lang kan den være, kald også.
Men jammen kan vinteren være fin også.

Trykk liker om du er enig 😉