Man tar valg gjennom hele livet, fra vi er små til vi blir voksne.

Etterhvert som vi blir eldre merker vi kanskje også mer og mer til at valgene vi tar også får konsekvenser (på godt og vondt)
Valgene vi tar former livene våre, hvem vi er og hvem vi omgir oss.

Det mange som har mangt de skulle sagt om valgene man tar, men jeg innså fort at valgene man tar som forelder får man virkelig ikke ha i fred.
Her mener alle alt om alt, og har gjerne et råd eller mening å dele selv om man ikke har ønsket seg innspill.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Valgene man tar som foreldre synes jeg/vi personlig er de vanskeligste å ta, ikke bare påvirker de våre liv, men også våre barns. Hva vi velger og mener føres over på våre barn, enten vi vil eller ikke.

Noen valg er enkle, noen er (for oss) helt åpenlyste, andre er mer gjennomtenkte og dypere valg.

Valgene man tar som foreldre er viktige, noen er påvirket, andre kommer fra mage,hode og hjertet til de nybakte foreldrene. Venner, foreldre eller andre kan noen ganger ha vanskeligheter med å forstå hvorfor valgene er tatt, enten fordi de ikke gjør eller gjorde det samme selv, fordi de selv har andre verdier, eller tanker og meninger.

Jeg skriver igrunnen dette innlegget for å motivere, for å støtte og for å skape en åpenhet.
Som foreldre tar man de valgene som passer og egner seg og sine barn best.
De valgene vi tar, gjør ikke deres valg dårligere, de bare passer oss ikke.

Vi lar oss inspirere av andres valg, vi lar oss lære av andres valg, men våre valg, tar vi selv.

Her er 6 valg vi har tatt i foreldrerollen
(som mange har ment mye om 😉 )

1. Fast leggetid.
Det er ikke ofte vi trosser denne leggetiden, en sjelden annledning som spesiell familiefeiring eller ved feks reise.
Men vi holder gjerne leggetiden i ferier også.
Hvorfor: For oss har dette gitt en helt problemfri (uten overdrivelse) leggestund for alle tre barna.
Vi er nok heldige når det kommer til våre barn og søvn også, men har også tro på at våre rutiner har gjort at de er glade i både sengen sin og leggetid.

2. Feil vei i bilen.
Våre barn har sittet bakovervendt i bil så lenge det har vært mulig. Barna har blitt snudd når de selv klager på liten plass til bena.
Minsta som fylte tre nå i mars sitter bakovervendt en god stund til.
Hvorfor: Bakovervendt er anbefalt så lenge som mulig av trygg trafikk, gjerne minst til fire år.
Vi ønsker å sikre barna våre på best mulig måte i trafikken da vi ser på dette som vårt ansvar.

3. Egentid.
Innimellom har vi barnevakt helt uten å ha noe på agendaen bortsett fra å være kjærester.
Enten er det bare for å komme seg ut en tur som feks kino eller så er det full pakke med barnefri natt også, eller så har vi rett og slett ingenting å gjøre.
Hvorfor: Fordi vårt forhold er viktig, ikke bare for oss men også våre barn. God kommunikasjon og gode opplevelser oss i mellom som oss og ikke som mamma og pappa
er innimellom virkelig gull verdt.

4.Ingen dåp.
Ingen av våre barn er døpt, vi har istede arrangert navnefest.
Hvorfor: Vi ønsker ikke å ta valg for våre barn når det kommer til tro. Dette skal de få bestemme selv. Vi er hverken motstandere eller tilhørere av kristendommen selv.
Giftet oss i kirka, og vi begge er døpt. Om vi tror det finnes en gud? Vet ikke 🙂

5. Tid foran penger.
Når vi ventet første barn hadde mannen en sjefsstilling og jobben var meget viktig for meg. Noe skjedde idet vi ble foreldre, og jeg har vært mye hjemmeværende og mannen troppet av sjefsstillingen.
Hvorfor? la meg først og fremst si at det valget var IKKE enkelt og kanskje et av de vanskeligste men alikvell enkleste å ta. Mannen med sin stilling så knapt sin førstefødte de første 8 mnd av hennes liv.
Han dro før vi stod opp og kom hjem knap tid før hun la seg, ofte etter. I dag annser vi tid sammen og med barna våre er det viktigste, og det eneste vi aldri vil angre på at vi har investert i.

6. Vi er ett.
Innkjøp eller annen invistering, kaffeslaberas, tur med en venn, konsert og lignende som opptar tid skal man drøfte med familien før man tar en avgjørelse.
Hvorfor? Alle avgjørelser og valg man tar i en familie påvirker også familien. Vi deler ikke bare hus, bil og økonomi. Vi deler også tid.  Vi prioriterer tiden sammen, men også at hver og enkelt får rom for seg selv.

Hvilke valg har dere tatt for deres familie?
Og har dere opplevd at noen har ment for mye om de?