Jeg har jo hintet om det, at vi har andre planer.

Når vi slapp bomba og fortalte at flytting og avvikling av butikken var et faktum sa vi allerede at vi har nye planer på gang.

Og nå er de ikke bare i hjernebarken lengre, de har begynt å komme ned på papir og opp i system og jeg kan helt ærlig ikke vente med å fortelle dere hva de faktisk er.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men enn så lenge, vil jeg holde kortene litt tett.

Likevel, vil jeg skrive et innlegg om det. For mange spør meg de samme spørsmålene, jeg leser snaps og meldinger på Instagram gjennom dagen og ofte er det vanskelig å svare godt. Derfor velger jeg å bruke bloggen for å forklare.

For hvorfor i alle dager valgte å avvikle kos med kidsa?

Kos med kidsa endte som mange fikk med seg, i en konkurs.
Noen har da også tenkt at det var årsaken til at vi valgte å avvikle.
Dette stemmer ikke, årsaken til avvikling er personlig.
Kort fortalt;
En mamma og en pappa som var millimeter unna å kræsje i veggen. Og som kjente på hvert eneste fiber i kroppen at prioriteringene vi gjorde i livet ikke matchet hva vi ønsket å bruke dagene vi har utdelt på.

Å avvikle er vanskelig, nærmest en kunst. Iallfall når businessen er fersk og har lite penger i sparekontoen.
En konkurs lå temmelig tydelig i kortene, men vi prøvde så godt vi kunne og enda litt til med å styre skuta trygt i havn.
Vi klarte det akkurat ikke.

Men hvis vi er så nære veggen, hvorfor starte noe nytt?

Og det er kanskje dette folk spør mest om.
Ofte er det et oppfølgingsspørsmål. De lurer kanskje aller mest på hva vi skal leve av.
Og når svare er å drive for oss selv, skjønner de ofte ingenting.

Jeg kan forstå at det høres rart ut.

Men på mange måter er det det eneste fornuftige for oss å velge.
Med et heftig familien as som også skal drives, er det en dårlig kombo å være noen andres ansatt.
Vi er begge to av den type mennesker som blir svært engasjert i jobben vår, og som, uansett yrke, ikke klarer å legge det fra oss når klokka er 16 og vi reiser hjem.

Med syv barn er det nærmest en uke i fravær bare tannlegetimer og helsestasjonen. og for ikke snakke om sykedager.
Det vet jeg rett og slett ikke om samvittigheten min hadde taklet ovenfor en arbeidsgiver.

Så er det slik, at vi har drevet for oss selv i flere år, og har taklet det helt fint, frem til nå.
Og vi er skrekkelig klar over hva det er som har gjort at alt bare sa stopp.

Det ble for mye.

Alt for mye.

Kos med kidsa ble på mange måter for stort. Og ble en hest vi ikke klarte å temme.
For mange forpliktelser og dyre faste kostnader gjorde at vi måtte forsette galloppen for å holde driften i grønt, og dette, krevde mye av både meg, mannen og de ansatte.

Vi visste at året med den syvende og siste babyen kom til å bli tøft, og kjente at en avvikling måtte på plass for at familien as skulle få det godt, og det bestemte vi oss for, men så når Covid-19 kom å slo knyttneven i bordet var det helt kjørt. vi ble låst hjemme med ansvar for en  i tretrinns hjemmeskolen, underbemannet barnehage og jeg som snart skulle føde.

Viruset og lock down gjorde derimot mye med tankene våre. Mye tid for oss selv gjorde at brikkene falt på plass og flere samtaler rundt kjøkkenbordet gjorde at vi plutselig så en klar vei foran oss, med hva og hvordan vi ville prioritere fremover. Hvilke prosjekter som var riktige for oss å fokusere på.

Vi var alle enige om tre ting

Prosjektene vi skulle starte fremover skulle:

– gi oss mere tid med barna
– ha mindre forpliktelser
– bygge på verdier som betyr og gir oss noe.

Kos med kidsa har gitt oss mange svar. Selv om vi går ut av prosjektet med tynn lommebok er erfaringsboksen full.

Vi VET hvilke stier vi ikke skal tråkke i nå. Kanskje passer det å gå de senere, men akkurat nå er det perfekt å gå den nedtråkka omveien i rolig tempo.

Selv om vi har flere spennende prosjekter på gang i det vi setter snuta mot Røros, skal vi skru ned tempoet heeeelt.
Første året spesielt. Etter to lange år med makspuls trengs det.

Barnehagebarna skal kun ha halv plass, de to minste gutta skal få være hjemme et år til med oss og ingen skolebarn skal ha SFO.

Prosjektene våre er mindre, mere er delegert bort og vi har valgt å fokusere på det som gir oss noe.
Både å selv gjøre, dele og ikke minst inspirere dere med.

Stikkordene er kreativitet og jul.

og her er et pittelite hint:

Altså.. får du ikke god feeling her,  så vet ikke jeg.
To spennende prosjekter og vi VET at dette kommer til å gjøre oss godt.

Vi er som sagt godt i gang, og vil du være en av de første som får vite hva vi sysler med.
Kan det lønne seg å registrere seg på vårt nyhetsbrev, som også vil gi dere ekslusive tilbud og gode tips.

Vi gleder oss noe enormt til å dele med dere.