//annonse
Det var en liten kar som våknet før fuglene forrige søndag.
Med magen full av sommerfugler hørte jeg han løp ut av soverommet mens han sang.
“jeg er Apa, jeg er Apa”
Dette var dagen han hadde ventet uendelig lenge og tålmodig på.
Dette var dagen han endelig skulle få treffe Apa i levende live.
Og ikke bare det, han viste at dagen også var full av andre høydepunkter.
Togtur, spise på Resturant og ikke minst, se slottet.
Men som treåringer flest, trenger vi ikke lange tiden før vi tenker ting er unnagjort.
Togturen som tar en time, skulle helst ha vært ferdig på andre stopp.
Slottet kastet vi et lite glimt på så var det unnagjort, og maten vi fikk servert var det ikke så nøye med.
Men, da vi endelig ankom Oslo Konserthus som også var proppfulle av andre fans av samme gjeng ble tålmodigheten straks lengre.
Men store øyne og haka på brystet gikk han rundt og sugde til seg alt som skjedde.
Det var kjekt å ha med seg en voksen, som man kunne klype litt i armen eller få sitte på hoften til når inntrykkene tok overhånd.
Dette var stort for en liten kar.
Vennebyens show, som skal reise rundt i 10 ulike kulturhus, stod absolutt til forventningene for den vesle karen og de søskene som var så heldige å få være med.
Masse musikk, show, prompehumor og ikke minst, en brann, sånn helt på ekte (nesten).
Det skal være konsert i den vesle byen, og det holdes auditions. Men midt oppi det hele forsvinner den kule rockegitaren til Apa, men hvem er det egentlig som har tatt den og hva skal Apa gjøre på konserten uten gitaren sin?
(det brenner i rådhuset!!)
Det var stas å få se alle figurene, danse og synge med de og ikke minst se Apa rocke på gitar.
At forestillingen var ca en time passet den vesle kroppen helt perfekt.
Akkurat passe langt til at han klarte å holde fokus hele veien.
Og akkurat ved perfekte tidspunkt tittet Jumpi innom med litt ekstra sprell og moro som sørget for at mini holdt fokus.
Apa og Rockemysteriet var en fantastisk opplevelse for den vesle blodfanen men også for resten av familien.
Fengende musikk, flinke folk på scenen og ikke minst nøt vi synes av en temmelig oppslukt liten herremann.
Vi gir Apa og Roclemysteriet tommel opp og anbefaler det virkelig til både små og store.
Her var det både mye å se, lære og oppleve.
Og når veien jeg blir slik som dette på bussen:
Da vet man at dagen har vært vellykket 🙂
Har du lyst til å oppleve vennebyen på turne? Her finner du oversikt over steder de skal besøke.
