Jeg ser det egentlig på hele gjengen.
Nærmest som et slør i blikket.

Det er lite moro om dagen, bare en ting som står i fokus.

Elller rettere sagt to.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Pakke pakke pakke og Røros.

Vi teller ikke måneder lengre, ikke uker heller, men dager.

Og nå er det virkelig siste innspurt på pakkingen.

Om en uke kommer flyttebilen. Om en uke henter den hele livet vårt, putter det på henger og kjører 50 mil nord.
Vi er spente hele gjengen, men akkurat nå, for slitne til å kjenne på sommerfuglene i magen.

Det er neimen ikke bare bare, det var vi klare over også.
men det er vanskelig å forestille seg hvordan dette skulle bli.

Når vi bestemte oss for å flytte, ante vi lite om pandemi, dødsfall,  hjemmeskole, isolering etter fødsel og alt annet som har fulgt med i denne tiden som kanskje ikke akkurat gav oss den beste grunnmuren for noen tøffe uker med flytting.

Men nå er vi altså snart ved veis ende, iallfall i nedpakkingen.

Noen usannsynlige slitsomme uker begynner å prege hele gjengen så jeg er veldig glad for at vi nærmer oss slutten.
Eldste satte ord på hva jeg føler akkurat nå.
Hun lå å stirret tomt i luften ved siden av veslemann på ett.

Går det bra spurte jeg og var nesten redd for svaret.

Ja da sier hun, men…
Det er akkurat som vi bare ER fortsetter hun.

Hva mener du?

Nei, det er akkurat som om livet er litt på repeat om dagen.
Vi våkner gjøre det samme som dagen før og legger oss.
Våkner igjen og gjør det samme som dagen før og legger oss.
Og slik bare fortsetter det.

Ingen i går og ingen i morgen, vi bare er i dag.

Hun har så rett. De siste ukene har livet vært på repeat.
Jeg gleder meg til variasjon, det gjør vi alle.

Jeg merker det på alle sammen, på ulikt vis.

babyen sover mer urolig
1 åringen roper mer etter oppmerksomhet
3 åringen er rampete,
4 åringen har krympet lunta
8 åringen har berg og dalbaner av følelser
9 åringen er rastløs
13 åringen er sliten

35 åringen er tvers igjennom tom
39 åringen synger på siste vers.

Men alle har vi motivasjonen i behold.

For dette må jo bare bli bra.

Vi vet vi har en hel gjeng der oppe som står klare for å hjelpe oss til å komme på plass også.
En helg gjeng som står klare for å sjonglere unger mens vi åpner esker.

Jeg vet jeg gleder meg.
Jeg er bare for sliten til å kjenne det akkurat nå.