Smabarnsforeldre.no – Vi flytter - 5 ting jeg kommer til å savne med bygda.

Om få dager bor vi ikke i det fine huset som vi har brukt så mye tid, energi og penger på å forme til vårt.
Da har vi pakket sammen siste pappeske og forhåpentligvis funnet en ny familie som vil gjøre dette koselige huset til et hjem.
Det er både trist og godt på et vis.
Denne flytteprosessen har vært lang, og det har vært godt. Å ikke måtte flytte alt på en helg er VANVITTIG godt.
Men nå gleder vi oss til å sette en flyttestrek.
Men, bygda som vi har bodd i, i 2 år har virkelig gjort inntrykk.
Det er kanskje ikke så innmari urbant Jevnaker heller, men i forhold til denne bygda kan man kalle det temmelig urbant.
Det bor 450 mennesker her, om man teller med både stort og smått.
Det resulterer til ca 50 elever fra 1-10 klasse og 12 barn i barnehage.
Det er med andre ord ikke store forholdene.
Likevel er det en bygd med muligheter.
En egen lokal butikk med alt du trenger og enda litt til, en landhandel med matservering på søndager og nylig innvilget sjenkebevilgning, svømmehall (med vann i ) bibliotek, eldresenter, allidrett, korps, barnekor, fotball, sykkelgrupper, skyteskole, lysløype, frisør, helsestasjon, lege og noe av det vakreste, Norges eneste innenlands ferge.

Det er uendelig vakkert her, men det aller fineste er folka. Aldri har vi blitt så godt tatt imot som familie.
Det var så at jeg måtte knipe meg i armen de første dagene. Når vi mottok fersk bakst på døren med velkommenhilsner i håndskrevne kort.
Det er mye vi kommer til å savne, jeg har prøvd å lage en liten liste med de fem største savnene.

Menneskene.
Jeg har vært innom det rett oppi her, men menneskene i bygda er unike. Når man er 450 mennesker blir man godt kjent. På godt å vondt blir man på en måte litt gjennomsiktig. Likevel er det unike her at man blir viktig. Man blir ikke en del av mengden, man blir en del av gjengen.
Mennesker som ikke er familie eller veldig nære venner stiller opp, hjelper til og bryr seg. Her tar alle i et tak for den som trenger det.
Dugnadsånden.
Jeg tror helt ærlig at denne bygda kan få til alt den vil.
Aldri før har jeg opplevd makan til dugnadsånd.
Her skjer det noe hele tiden, og nesten alt er i ren og skjær dugnadsspirit.
Her har barna lært at man kan gjøre en forskjell ved å stille opp, strekke ut en hånd for den som trenger det.
I denne bygda er de avhengig av at mennesker stiller opp for at noe skal skje, og det gjør de jammen og.
Roen.
Dette punktet kommer kanskje ikke overraskende.
Men denne roen som er her, finner du ingen andre steder. Det vil selvsagt alltid være godt å komme hjem, men ingen andre steder vil kunne gi meg den roen som denne plassen gir meg. Alt her går i slowmotion, sånn på ordentlig. Det er lite stress her, butikken stenger 18, så når kvelden kommer, er det kveld.
Luften, lydene, omgivelsene. Det er rett og slett en liten dose magi.
De små forholdene i skole og barnehage.
Her kan ingen falle i mellom, her blir alle sett.
Selvfølgelig har små skoler og barnehager også sine utfordringer, men også mange gode.
Det er på en måte mere tid her til barna, tid med voksne.
De er ikke i en gruppe med 20 andre, men kanskje 5 eller maks 10.
Lettere å bli fanget opp om man sliter faglig, enklere å legge tilrette og pga klasse sammentningen får man variasjon i hvem som i er klassen sin hvert eneste år. Skolen her er trygg og god, det er noe unikt når man som foreldre kan navnene på ALLE elevene på skolen 😉
Tilhørigheten.
Dette er det første stedet som har vekket den følelsen i meg. På to korte år har det borret seg inn i hjerte mitt, tatt en real plass og sørger for å gi meg både ståpels og klørne sprette frem om noen prøver seg på å snakke ned plassen som har gjort så inderlig godt inntrykk på meg. Det engasjementet har ikke eksistert hos meg for i det heletatt. Jeg tror ikke bygda kommer seg helt ut av hjerte mitt. Den har tatt såpass stor plass at den vil være der litt, for alltid.
Det er noe unikt, å få komme til et slikt sted, bli tatt så godt imot og ikke minst bli så verdsatt.
Alle ser innsatsen du legger i det du gjør, stiller opp når du trenger en hånd, og heier på deg når du jobber deg mot drømmene dine.