Kjapp kjapp!
Nå må vi komme oss avgårde, vi har det travelt!
Pappan står med to barnehagesekker i armkroken og vifter handa retning trappen.
Kom igjen nå barn vi har det travelt.
Minsta tusler velvillig mot trappen med kosen på slep.
Men mellomste derimot, har andre planer.
Klarer ikke taaa meg… sier hans mens han løper inn på kjøkkenet mens latteren triller.
Nei Markus, nå må du komme.
Latteren triller enda mer mens de små barneføttene tripper videre inn på stua.
Markus, vi har det TRAVELT!
Pappan strekker hals inn på stua og ser en lys lugg og to smilende øyne bak sofakanten.
Nei vell, da får du bli her hos mamma da du, så drar jeg og Matilde til barnehagen og leker med de andre barna.
Han tar med seg minsta på armen og stamper ned.
Nei nei nei, ikke dra fra meg sier den vesle rakkaren og småløper etter.
Ja, da må du komme da, sier pappan idet han får fingre full av leverpostei i håret
mens han tar på minsta sko.
Men så enkelt skal det selvsagt ikke være.
Rampen setter seg midt i trappen, smågliser litt før han snur å tramper opp igjen.
Men Markus, vi har det travelt!
Pappan roper mens lua til minstemor går på.
Merkelig nok snur han og retter snuten mot gangen, men skrittene er seige og gutten har god tid.
Markus, nå er det siste gang pappa sier det.
Vi har det T-R-A-V-E-L-T!
Stemmen har endret seg fra bestemt til sint, nå er lunta til pappan svidd av.
Men Markus har tilsynelatende god tid.
Nei, nå setter jeg Matilde i bilen, og når jeg kommer inn regner jeg med du er klar.
Du kan ikke tulle sånn når vi har det travelt Markus.
Pappan glir av seg noen gloser på vei ut, at han aldri kan få rompa i gir når vi har det travelt.
Når han kommer inn står Markus klar, med skoene på feil fot og lua på halv tolv.
Litt egentid gjorde visst susen.
Kjempe bra! sier pappan i det han kommer inn og klapper sammen henda.
Han setter seg på huk og hjelper til med den vanskelige glidelåsen.
Pappa…sier minsten og nøler litt..
Ja..?
Hva er travelt?
….
