Jeg hadde en klump i magen, ja i tillegg til den klumpen med baby i… og den ekstra polstringen 😉

Jeg var nervøs, skikkelig nervøs.
Jeg våknet i natt, kl var 02 og jeg hadde ingen mulighet til å sove mer.

Kroppen var proppfull av adrenalin og angst.

Jeg hadde heldigvis time tidlig.
I det vi parkerer bilen og trår ut, rister mannen på hodet og gliser lurt.
Du er klar over at det knapt er et år siden vi tuslet ut herifra med en liten kompis?

Og nå er vi på vei inn igjen…

Jeg må le, latteren triller nervøst og småstressa.

Om 5 minutter begynner timen min.

PING! Heisen når 3. etg på ringerike sykehus.

Det er en spesiell lukt i denne etg, og jeg kjenner den slår imot meg i det dørene går opp.
Ikke vond lukt, men ingen god heller.Magen knyter seg, å herregud.. jeg var jo ferdig med denne avdeling er første tanke som slår meg, jeg skulle jo ikke føde igjen.

Sommerfuglene lager kaos der inne, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte… eller gå å kaste opp.

Klokka tikker og fem minutter går, ti minutter går, femten minutter går.
Nå begynner mannen å sitte urolig også.

Er vi på riktig plass? Tror du de har byttet avdeling siden sist?
Er du sikker på at det var i dag?

Jeg må dobbeltsjekke.

Jepp, velkommen til time, 12. desember, kl 09.30

Nina? Ei smilende lita jordmor titter rundt hjørnet.

Beeeklaaaaager sier hun mens hun strekker frem armen.

Bente heter jeg, velkommen.

Vi snakker litt om løst og fast (les: om fødsel, fødsel og fødsel, ja jeg gruer meg)
Også inviterte hun meg ENDELIG på benken.

Lyset ble slukket og jeg og mannen fikk dele skjerm

Og deeeer så vi plutselig rett inn til en liten sjel.
Liten vakker sjel, med to armer og to ben.

Herregud vi har klart det igjen, sier jeg og må klemme i armen til mannen litt.
Resten av undersøkelsen har jeg lagret, innerst i hjertekroken der hvor de andre ordinære ultralydene er.

Babyen sprellet, gav doppleren et realt kick som både jeg og jordmor kjente.

Vi ser på hjerte, vi ser på lunger, nyrer, og bare nyter.

Babyen turner godt og svelger ivrig fostervann.

Herregud det er jo en baby..

Hun glemmer seg, og avslører kjønnet, uten å spørre om vi egentlig ville vite.
Det var vist ingen tvil kunne hun si.

Men viktigst av alt, babyen er frisk.

Vi har klart det igjen, jeg bærer på et frisk vidunderlig barn.
En baby som skal gjøre flokken vår komplett, så mye større enn vi hadde tenkt.

Men så rik vi er… så uendelig rike..

Kontrast til dagen i går dette, for uansett hvor sliten man blir av de små…
Fy søren så verdt det, det er..

ALT sammen!

Vi fikk vite både kjønn og termin.
Begge dele vil vi holde hemmelig..iallefall en stund til.

Men i mai, om alt går som det skal.
Blir vi en eller ei rikere.