Den uka som kommer, blir rar.

Den blir rar, og stille.

Veldig stille.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Livet med sju små, er hektisk.
Det skjer noe HELE tiden.
Noen faller, noen ler, noen søler, noen trenger en klem, noen krangler, noen leker, noen er sulten, noen trenger en bleie.

Hele tiden.

Jeg og mannen flyr forbi hverandre flere ganger om dagen, møtes i gangen med en unge hver på armen.
Vi får vekslet noen ord over frokost og lunsj, men de er få.

Men den uka som kommer nå.. får vi et hav av tid.

For Bestefar og tante, som i utgangspunktet skulle ta med seg tre barn på tur, har høynet og tar med seg..
Hold deg fast….

JA JA jeg vet, overskriften avslørte det hele.

Men la oss likevell tygge litt på den.

De tar med seg fem.

FEM!

Det betyr, at vi bare har 2 små her hjemme.

De reiser i morgen tidlig. Og ingen vet helt hva som skal skje de neste dagene, selv ikke reiselederen.
Eneste de vet, er at de skal mot sjøen, bo i et stort hus og ta dagene som de kommer.

Jeg må nok innrømme at jeg gleder meg skikkelig.

Ikke bare på barnas vegne, men også oss voksne.

De reiser i morgen, og blir bort 4-5 dager.
Det betyr 4-5 dager hvor vi kan si fulle setninger til hverandre uten stadig av avbrytelser av mamma.
Vi kan møtes i gangen og kanskje kun en av oss har en unge på armen.

Det blir matro og kanskje til og med kveldsro.

Jeg gleder meg over at mannen, som sjonglerer hele bataljonen mens jeg tålmodig legger minstemann (som bruker over timen på å finne roen) får litt avlastning og kun en liten kropp å legge og en helg haug med egentid (versus normalen)

Jeg gleder meg, over at den dårlige samvittigheten med god samvittighet kan slippe. Hang du med på den? ha ha.
Jeg vet, er så inderlig klar over at dårlig samvittighet er bortkastet tid, men denne sommeren har jeg helt ærlig kjent noe innmari på den. For denne sommerferien ble langt ifra ferie for oss alle. Vi har selvsagt hatt våre glimt av kos og hygge. Men det er noe i det å virkelig fylle på koppen med det å oppleve sammen.

Jeg sier ikke at vi ikke har gjort det i det heletatt, koppen er vel litt over halvfull (heldigvis) men resten av tiden har vært preget av mye kaos. FLYTTE kaos.

Så denne siste uken, før skole setter inn, får de fylt opp koppen skikkelig. Ingen småttåiser som skal sove å ta hensyn til. Og masse masse oppmerksomhet ifra Bestefar og Tante. Velfortjent oppmerksomhet og påfyll.

Jeg kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for initiativet. Jeg vet det krever mye.
Det er jo ikke bare bare å være to voksne og fem små.

Og mest sannsynlig er de begge to temmelig slitne når uken nærmer seg slutten.
Men forhåpentligvis vil de også kjenne på et påfyll.

I relasjon og kjærlighet.
For denne flokken er temmelig takknemlig.
Det er nesten så jeg kan høre sommerfuglene blafre i de små magene som ligger å gleder seg til i morgen.

Det inderlig betydningsfult, både for oss foreldre og barna og kjenne at noen andre ønsker å prioritere nettopp de.