Herregud, jeg skal føde igjen.
Jeg kjente jeg stivnet, kjente igjen lukt og stemning, der hvor jeg stod i 3. etg på ringerike sykehus.
Føde og barsel avdeling og til venstre i gangen var det ultralyd.
Plutselig gikk det opp for meg,
HERREGUD jeg skal føde igjen.
Det er kanskje ikke det du forventer å høre, ifra en mamma som bygger femte baby i magen.
Men ja jeg har ingen problem med å si det høyt.
Jeg har fødselsangst.
Jeg har fødselsangst, jeg er redd for å føde, jeg er redd for fødselen, jeg er redd for tiden før, jeg er redd noe skal skje under eller etter, jeg er redd for å miste kontroll, oppleve noe jeg ikke forventer osv.
Også er det slik, at hele fødselskonseptet er og blir ukontrolert.
Ingen kan fortelle meg hvordan dette skal bli, selv om jeg har født fire ganger før.
Men fødselsangst har jeg altså, og på fødsel nummer firet jobbet jeg aktivit med å bekjempe.
Forberede meg og fortelle meg selv at føde måtte jeg…for babyen i magen må jo ut..på et vis…
Jeg leste, pugget, pustet og orienterte meg.
Laget meg de planene som jeg kunne og jobbet aktivt med å fortelle meg selv at føde, det kunne jeg.
Noe som hjalp, det var å lese fødselshistorier.
Å bli inspirert av andre fødekvinner, som delte følelser og opplevelsen av sin egen fødsel eller fødsler.
Det er tydelig, når man leser slike historier at ingen er like.
men at følelsen, urkvinnekraften og selvtilliten er den samme.
Det å lese fødselshistorier gir meg troen på at dette skal jeg klare.
Jeg må klare det, fordi så mangeandre har klart det før meg.
Vil lese flere historier, jeg vil “oppleve” flere fødsler, jeg vil vite, kjenne, føle og inspireres mer.
Jeg vil lese nettopp din fødselshistorie.
Vil du dele den med meg, og hjelpe meg bekjempe min fødselsangst?
Ja kanskje til og med få delt din fødselshistorie her på bloggen?
Jeg delte min med Jonatan i fjor, den kan du lese HER
OM du vil dele med meg blir jeg uendelig glad, du kan sende den til [email protected]
Merk den gjerne med fødselshistorie.
Eventuelt legg igjen en link til feks forum eller bloggen din om du har postet den på nett tidligere.
Vi fødes!
Nina
Har sendt deg mail ?
For en fin fødselshistorie om fjerdemann ? Tårene spratt frem her jeg ligger og snuser lillegutt på 10 mnd i håret ??
Her er min fødselshistorie:
Jeg hadde termin 31. januar. På jordmorkontroll 2. februar registrerer hun hevelser og økt blodtrykk, og ber meg komme på ny kontroll på KK 5. februar. Jeg hadde ikke tro på innleggelse, og hadde ikke med sykehusbagen. Pga høyt blodtrykk og proteiner i urinen (begynnende svangerskapsforgiftning), ble det besluttet å sette i gang fødselen.
De satte inn et ballongkateter kl 19, og jeg fikk beskjed om å gå med det til det datt ut, så skulle de vurdere situasjonen formiddagen etter. Det ble en urolig natt med lite søvn. Jeg hadde hetetokter og svake mensmurringer, i tillegg delte jeg rom med en annen som var satt i gang og som okket og stønnet hele tiden.
I 12-tiden neste dag kom mannen på besøk. Vi var forberedt på at det kunne trekke ut i tid, så han hadde egentlig planer om å dra i familiebesøk. Ved 1230-tiden sjekket de meg. Jeg var forberedt på liten fremgang, og modningstabletter. Men her var det 4 cm åpning gitt! Ble overført til føden, og de tok vannet kl 14. Ingenting skjedde. Kl 16 ble jeg satt på riestimulerende drypp. Samtidig ble det klargjort for epidural, på grunn av blodtrykket mitt. Jeg ville helst klare meg uten, og de lovet å se an behovet etterhvert.
Etter at jeg fikk drypp fikk jeg raskt intense rier. Jeg ble så smertepåvirket at jeg skalv, og jordmor måtte sjekke om jeg hadde feber, noe jeg heldigvis ikke hadde. Klokken 1830 hadde jeg så vondt at jeg krøp til korset og ba om epidural likevel! Jeg hadde sett for meg naturlig fødsel, men ble veldig ‘fanget’ i sengen med alle ledningene, fikk ikke bevege meg rundt som jeg hadde sett for meg. Rundt 2030 hadde jeg intense smerter, tross epiduralen. Jeg hadde da 7-8 cm åpning. Dette var uten tvil dem verste delen av fødselen! Jordmor ville ikke sjekke åpning igjen før etter 2 timer, men kl 2120 sa jeg at det gjorde så vondt at hun bare måtte sjekke igjen. Full åpning! Det var som om 10 tonn ble løftet av skuldrene mine da hun da det!
Barnet var imidlertid ikke helt nede i bekkenbunnen. Jeg ble derfor bedt om å stå på knærne i sengen og ‘hundepuste’ og motstå trykketrangen. Ganske vanskelig og ubehagelig. På dette tidspunktet var jeg kvalm og trodde jeg måtte spy, men jeg klarte meg. Vaktskifte kl 22. Fikk en bestemt, men hyggelig jordmor, som sa at vi skulle ta et prøvepress og se hvordan det gikk. Over på rygg for å presse. Pressriene var ikke vonde i det hele tatt, jeg slet litt med å kjenne når jeg skulle presse pga epiduralen, men fikk hjelp av jordmor. Den 6. februar Kl 2237, etter 17 minutter med pressing, var verdens vakreste gutt ute! 3660 gram og 53 cm perfeksjon! Han skrek med en gang, jeg fikk han på brystet, mannen gråt og kysset oss begge to. For et øyeblikk!
Mannen min, som egentlig har litt sprøyteskrekk og lignende, klarte seg strålende! Det eneste som tok han litt på sengen var når morkaken kom med et splæsj, sammen med en del blod. Jordmor hadde glemt plastforkle og ble sprayet ned stakkars!
Alt i alt en fin opplevelse. Vondt selvfølgelig, men så verdt det! Følte allerede rett etterpå at jeg glatt kunne gjort det igjen <3 og håper jeg er heldig nok til å oppleve det igjen om et par år.
Gravidyoga ??
Takk for at du delte… denne var kjempe fin… rett og slett.
Dette er fødselen til mitt andre barn, han blir nå 10 mnd straks:)
Jeg gruet meg veldig denne gangen, første fødsel gikk over til akutt keisersnitt så det var på en måte min første fødsel. I tillegg var jeg jo redd for at det samme skulle skje igjen for jeg ønsket jo å føde selv.
Jeg var 6 dager på overtid og hadde egentli gitt opp håpet om at det skulle starte av seg selv. Jeg var egentli klar for å legge meg da riene startet brått med 2 minutters mellomrom. Min mor kom for å overta kommende storebror og hun var superstresset for hun har hatt så raske fødsler. Hun jaget oss avgårde- vi tok det mer med ro, til tross for at kjøreturen til Sykehus er 1 1/2 time . Turen inn kom riene gjevnt og trutt, men økte egentlig aldri i verken lengde eller styrke så jeg klarte å puste meg gjennom og følte jeg hadde kontroll. Da jeg steg ut av bilen økte det på og jeg hadde maange pauser på vei opp til fødeavdelingen. Da jeg kom dit ble jeg satt til å vente til min jordmor var ledig, hun skulle gjøre klar undersøkelsesrommet. Da hun kom så hun på meg og sa – her er det bare å komme seg på fødestuen med en gang! Riene kom uten særlig pause, men følte likevel jeg hadde kontrollen. Lystgassen jeg hadde gledet meg til mens jeg satt i bilen orket jeg plutselig ikke tanken på. Jeg måtte på toalettet og det følte jeg akkurat som en bølge kom over meg, kom meg tilbake i sengen og sier til jordmor at jeg må presse. Hun sier nei, jeg sjekket deg jo før du gikk på toalettet, da hadde jeg 6 cm. Da må du sjekke igjen for nå Må jeg presse, sa jeg. Og da var det 10 cm åpning. Etter to pressrier sier jordmor at hun ser hodet, jeg som hadde trodd jeg måtte presse i en evighet ble så glad. Presset alt jeg hadde av krefter og vips der lå den lille bylten på magen min. For en utrolig følelse! (Kan virkelig ikke sammenlignes med da jeg fikk se første mann etter at han var ute.) Vi lå der lenge å bare nøt øyeblikket, da vi plutselig kom på at vi viste ikke enda om det ble gutt eller jente. Jordmødrene lo å sa at de var ikke så vant lengre at folk ikke viste det så de hadde glemt det bort. Så løftet de babyen opp å det var en nydelig gutt<3 For et utrolig lykkefølelse! To fine gutter er jeg nå Mamma til:) Og med den flotte fødselsopplevelsen så er jeg ikke så nervøs for en eventuelt tredjemann;) Lykke til med din fødsel:)
Førstemann ble født i ambulansen halvveis til sykehuset,men lærte mye av den fødselen.. Så andre gang valgte jeg å føde hjemme,den beste avgjørelsen jeg har gjort 🙂 Hadde kontaktet Hjemmefødsel i Østfold,og hadde min egen jordmor i backup. Begynte å kjenne ryggvondt og veer i 20.30 tiden,og da ringte jeg hjemmefødsel jordmoren. Mannen gikk rundt å samlet inn “utstyr”,håndklær, vann osv.. Så hadde vi en stor dobbelmadrass (oppblåsbar) midt i stua, dekket med tisselaken. Mine veer tiltok mer og mer,så brått lå jeg på madrassen og pustet meg gjennom veer. Pressveer kom fort,så vi måtte ringe min faste jordmor. Hun kom sånn ca i 23 tiden,og da hadde jeg full åpning. Mannen min satt bak meg hele tiden, og roet meg ned. Jeg var ikke stresset i kroppen,bare pustet og snakket meg gjennom alt av veer. Hjemmefødsel jordmødrene (2) kom ca i 00 tiden,og da var det bare å presse på! Vannet gikk 5 min før minstemann kom ut. Han kom ut 00.30,3800 g og 50 cm. Helt perfekt!! Så rolig og fin fødsel,i motsetning til den første 🙂 Lykke til, dette klarer du!! 🙂
Tusen takk! Før jeg ble satt på riestimulerende drypp hadde jeg ingen smerter, husker jordmor lo av at jeg leste lørdagsquizen i lokalavisen høyt for mannen, hehe. Jeg var ikke så høy i hatten etterhvert, men selv om det var vondt så var det positive smerter om du skjønner ? Og pressingen, som jeg hadde gruet meg mest til, var peanuts! ? Fikk kyndig veiledning, og måtte bare sy et par pynteting etterpå. Forstår at du gruer deg, men det går nok veldig fint når dagen kommer ??
Hai ei på 1,5 år nå, men å komme ut av magen min skulle hun ikke. Hadde termin 19 mai, gikk over termin, med ingen tegn for fødsel, 26 skulle bli satt igang. 26 om morgen fikk pille, nesten ingen virkning, på kvelden fikk litt rier, vi fikk en føderom m ekstra seng, da fikk vi sove hele natten til 27. 27 tok de vatten, så at den var skitten, gjor ikke noe, rett etter det fikk drypp, og da var riene igang, rier som stopper aldri…fyyyysh for en opplevelse…jordmora som var på vakt gjor alt for meg…men uten epidural klarte jeg meg ikke…epiduralen kom sikkert 2-3 etter at jeg spurte om det…men gurri…etter jeg fikk den…da var det jammen meg liv…kunne sitte lenge der. De fant etter hvert ut at babyen lå litt skevt, var ikke akkurat med hode ned, men litt til side…vurderte keisersnitt, men klarte det uten, natt til 28 var plutselig full åpning, så 28 kl 5 klarte de å dra henne ut med sugekoppen…og ikke nok med dette…hun var slak da hun kom ut, så etter blodprøver, senere på dagen ble hun tatt inn til nyfødt, da viste det seg at hun hadde fått bakterier i blodet, så hun gikk på antibiotica fra dag 1 i ca 5-6 dager. Heldigvis er hun nå en frisk og aktiv jente. Masse lykke til med fødselen, håper den går smooth, ikke som min ?