Mange har spurt meg om nettopp det.
OM du kunne valgt, når ville du helst få barn på året?
Med fem barn født fem ulike måneder har jeg testet ut flere årstider.
Februar, mars, september, november og mai er mine fødemåneder.
 
Med andre ord er det eneste jeg ikke har fått testet er en midtsommerbaby, men vinter, vår, og høst er altså dekket.
Det er vanskelig å planlegge eksakt når barnet skal komme, det er få som kan bli gravide akkurat når de har tenkt.
Og ønsker man å bli gravid, er i grunnen årstid overhode ikke vesentlig.
Men la oss si, i en drømmeverden, hvor man virkelig kan si at den måneden ønsker jeg å bli gravid, og barnet blir født til termin.
Hvilken måned hadde jeg valgt da?
Svaret er enkelt.
jeg har ikke peiling!
Det er helt klart at hver eneste årstid har både plusser og minuser og mine plusser er kanskje dine minuser og visa versa.
Men for å faktisk kunne komme med noe vesentlig i dette innlegget, så tenkte jeg å ramse opp mine plusser å minuser ved å få baby på de ulikeårstidene.
 
Jeg startet jo min mammakarriere med å få baby en kald februardag, så la oss begynne med
 
Vinterbaby
En fersk sjel, med sart hud og pitteliten kropp.
Vinter og kulde kan være utfordrende da.
Ekspertene strides mot hva som er for kaldt og hva disse små egentlig tåler.
Og med en kropp som enda ikke regulerer tempen spesielt godt er det vanskelig å vite hva som er nok av klær og dekke.
Samtidig er det godt med 1000 unnskyldninger til å holde seg inne, kose seg med fyr i peisen og nyte mørketiden i fred og ro.
Man kjenner lite på “burde trille følelsen” siden man har mange unnskyldninger for å holde seg inne. Og med krevende baby var det ikke så mye maaas om å måtte komme seg ut fra andre.

Og når våren kommer, er man ute av barselboblen og klar for å fylle lungene med frisk luft.
Barnet er også større når sommeren kommer,så når vognsovingen er godt etablert er det gode temperaturer til å trille turer og sove ute.  Barnet takler eventuelt sommervarme godt og liker å være med på det som skjer, dermed mer praktisk å ha med seg på sommerlige utfarter. (strandturer osv)
Svangerskapet til en vinterbaby, kan være en utfordring på slutten. Vanskelig å finne klær som dekker magen i den kalde luften, det kan være glatt og vanskelig å komme seg frem, og ventetiden blir ikke akkurat lettere med konstant mørke 😉
Vårbaby
Sistemor ut var en ekte vårbaby.
Født i mai, en av mine favoritt måneder (den andre er september) Jeg synes svangerskapet her var topp. Gravid sensommer/høst. I god form til jul og jo tyngre kroppen ble, jo lysere ble det ute. Dermed ble den tyngste tiden litt lettere å takle.
Det var godt å få baby i en tid hvor kun et lett ullteppe var alt som skulle til når vi tuslet ut av sykehuset.
At lett tøy eller bare bleie var alt hun trengte for å holde varmen. Samtidig har sommeren min vært en skyggesommer uten like. I tillegg har de aller (få) varmeste dagene vært vanskelig å takle for minstemor.

Største utfordringen har kanskje vært at midt i den mest intense tiden med baby inntok også sommerferien for resten av gjengen. Jeg er avhengig av litt pusterom som nybaktmamma. Har behov for stillhet rundt meg for å etablere amming og bli kjent med det lille vesenet. Med fire andre små hjemme ble det en smule kaotisk. Samtidig var det godt å ikke måtte ha en klokke å forholde seg til. Ingen morgenstress eller løping etter skolebussen. Dagene kunne vi ta akkurat slik vi ønsket.
Det er også mye enklere for oss å faktisk komme oss ut, ingen votter og luer eller dresser utenpå klumpete vintersko. De fleste klarer seg selv og alt man trenger er sko og jakke.
Nå som hun begynner å bli litt større, kommer høsten og kulda. Jeg kjenner henne bedre, vet at hun er varm av seg og det å regulere påkledning blir litt enklere. Rutinene er i ferd med å falle på plass og jeg ser for meg mange fine trilleturer utover høsten. Hun blir stor til julefeiringen og vil nok være familiens store midtpunkt da med alt som skal utforskes og taes på.
Kansje det er en glitrende julegave under treet som motiverer henne til å åle for første gang?
Vinteren derimot, ser jeg for meg kan bli en utfordring. Akkurat litt for liten til å være med på aking og gøy i snøen. Men vi får satse på et godt sovehjerte så hun kan sove seg gjennom basingen og bli med inn for ferske boller og roser i kinna.
Høstbaby.
Jeg elsker jo høsten, den friske luften, de fine fargene og med viten at vi går imot min absolutt favoritttid JULEN (jepp jeg er skrullete) Men, det absolutt tøffeste svangerskapet jeg har vært gjennom har vært nettopp det til mine kjæreste høstbabyer.
Stor og tung i den værste sommervarmen, full av vann og lite energi. Det var rett og slett ikke gøy. Men nå skal det også nevnes at jeg ikke er sånn superbegeistret for varmen i utgangspunktet. Aircondition og isbitmaskin ble redningen min.
Jeg har to høstbarn, et september og et november.
Og om jeg skulle velge synes jeg faktisk novemberbarn var magisk. En nyfødt liten klump i adventstiden, som tvang oss til å skru ned tempo, nyte og ta ting i slowmotion var perfekt i en travels adventstid.

Vi planla godt, hadde handlet inn de fleste julegaver i boks før han kom 28 . november og booket oss inn til noen på julemiddag, Minst mulig stress mest mulig babykos. September var igrunnen også en fin tid, men jeg var ikke i like innemodus denne tiden. Lysten etter å ut å gå i skog og mark spiste meg litt opp. Det var for kaldt til å amme ute og måltidene i begynnelsen er som alle vet hyppige. Min favorittutetid ble innetid, noe som ble litt hardt å takle.
Men vår og sommer med en høstbaby er topp. Å ligge å sprelle på teppe med bare tottelotter og leker rundt seg er ofte mer enn nok og om du ikke har en superrask baby motorisk kan du kanskje se frem mot en rolig sommer med en baby som ikke er over alt på en og samme tid.

Soverutiner er ofte på plass, og noen sover såpass lenge på natten nå at et glass vin på terrassen på kvelden også kan være helt innafor.
 
 
Så hva er best da?
OM jeg skulle hatt en baby til og valgt så hadde jeg valgt enten sen vår eller sen høst.
årsakene er forskjellig. Sen vår: mest praktisk med tanke på at jeg og babyen enkelt kan være med og henge med resten av gjengen. Amming ute går fint og de andre trenger ikke flere lag med klær for å gå ut.
Sen høst. Jeg er i innemodus, kjenner ikke på at burde burde spiser meg opp og babyen er med på å skru ned tempo til alle sammen. I tillegg er babyen passe stor når sommeren kommer til å være med på sommermoroa.
Uanett hva, så gjør man det beste ut av det man får også viser det seg tilslutt at akkurat den årstiden passet akkurat dere perfekt.
Når fikk du barn og hva synes du var plusser og minuser med det?