Stoltheten når man bringer et nytt liv inn i sitt hjem, når alle i familien flokker seg rundt og omfavner det nye familiemedlemmet som de har ventet så uendelig lenge på.
Våkennetter med byssing, nærhet og måneskinn.
Lukten av en liten sjel knapt timer gammel i halsgropen.
Netter som ble til dag og gjorde dagen lengre enn natten
Dager som bestod av kalde kaffekopper og pysjbukse
Såre bryster og melkespreng,
En liten døsig kropp på skulderen i melkerus, som smiler i søvnet etter en god rap etter noen lette klapp på en liten bleierompe
gynging, byssing, vugging, nynning, rugging.
Den første trilletur.
Netter hvor en liten bylt grynter etter nærhet, kos og mat.
En liten kropp som kryper seg sammen og tett inntil, mens han gaper og søker.
Det første smil.
Med et blikk som kan smelte vekk en grå dag.
En sovende liten sjel du ikke klarer å ta øynene av.
En liten som vokser fortere enn du ønsker og ber tiden stå stille, om ikke bare litt.
Små deilige tær som spreller bare i solen en varm sommerdag.
Netter som føles som dag og dager med ingen ende.
Jeg badet nesten aldri, jeg HATET å kle av meg.
Magen var ikke flat, lårene var nuppete, puppene for små, rompa for stor.
Store deler av sommeren lot jeg gå bort til å skjule meg.
Jeg lot det ikke gå over,
Jeg lot det bli værre.
Den unge spretne kroppen jeg iherdig prøve å skjule var blitt noe annet.
Strekkmerker, hengemage, lange pupper, slapp rumpe, cellulitter, henge armer.
Mamma hvorfor bader du ikke?
I 7 år hadde jeg vært mamma.
i sju år hadde jeg vært tilskuer på stranda.
og i alt for mange år hadde jeg latt sommrene gå med på å skjule meg.
Mamma hvorfor bader du ikke?
Hun stod der med badetruse med strutteskjørt og prikkete badering i alle regnbuens farger.
Håret var vått og vanndråpene rant i fra hestehalene.
Jeg satt på håndkle, letet etter unskyldning og søkte desperat etter noe annet frøkena kunne ha fokus på, men hun gav seg ikke.
Mamma kom daaa…
Jeg bare smilte og ristet på hodet, ikke nå jenta mi.
Bad med pappa.
Hun så litt ekstra på meg, smilte med det tannløse smilet sitt så den fregnefylte nesa fikk noen små rynker.
Hun snudde seg, løftet baderingen og løp det hun kunne ut i vannet og til pappaen.
Pappan kastet henne i luften, og latter og vannsprut smeltet inn i lyden av strand og sommer.
Hun fikk meg til å tenke..
Hva er det jeg gjør her jeg sitter?
Hva er det egentlig jeg lærer henne?
Nok er nok!
Hun kommer ikke til å huske strekkmerker og hengemage,
Ammepupper eller dinglearmer.
Hun kommer til å huske vannkrig, sandslott og hoppe sa gåsa.
Hun kommer til å huske fregner på nesa, vannmelon og biestikk.
Hun kommer til å huske førstemann utti og rompetroll.
Hun kommer til å huske meg, og jeg skal ikke bare sitte her..
Den 4. juni er det på tide med ny navnefest i vår familie, den fjerde og (muligens) siste.
Det er hele 9 år siden vi hadde vår første.
Når jeg skulle begynne å utforme ønskelisten til minstemann, innså jeg at det ikke hadde skjedd så mye på ni år, gullsmedenes utvalg i gaver var ikke akkurat stort forandret.
Med sjela full av dårlig samvittighet for sølvkoppen i skuffen og det tomme fotoalbummet begynte min søken etter alternative gaver.
Hva kunne vi ønske oss som Jonatan vil få glede av både nå og når han blir eldre.
Yndlingsknippet er designet av en norsk småbarnsmamma med omtrent akkurat samme historie som meg, hun savnet og ønsket noe hun kunne ønske til guttene sine på den store dagen.
I motsetning til meg, gjorde hun noe med det.
Nøkkelknippet er unik, vakker og verdifull gave som kan personliggjøres
og fylles på etterhvert som tiden går.
Ingrid har designet ti ulike nøkler med hvert sitt symbolske budskap.
Blandt nøklene finner du blandt annet nøkkelen til trygghet, nøkkelen til kjærlighet, visdom, opplevelser, nøkkelen til styrke.
Du kan sette sammen et eget unikt knippe med nøkler til barnet som skal feires.
Nøklene er helstøpt i 925 sølv av Edelmetallstøperiet i Fredrikstad.
Knippesettene som nøklene festes til fåes i 11 ulike farger,
med andre ord et nøkkelknippe kan settes sammen i uendelige kombinasjoner.
Dette er jo så genialt at det nesten er skammelig at noen ikke har tenkt på det før er du ikke enig?
Alle barn elsker jo nøkkelknippe?
Og tenk å da kunne riste og rasle på sitt eget som er fylt med nøklene til trygghet, kjærlighet og visdom?
Eller kanskje nøklene til styrke og vennskap?
Det ekstra hyggelige er jo at man kan fylle på med nøkler etterhvert.
Så er man foreldre, fadder eller besteforeldre, kan man i tradisjon gi en ny nøkkel for hvert år feks?
Nøkkelknippene er populære å ringle, rangle og bite på som små, kan bli et vakkert smykke som eldre eller hva med nøkkelen til trygghet på nøkkelknippe når barnet skal låse seg inn første gang alene.
Jonatan har allerede fått sin knippe, og på ønskelisten står flere nøkler.
Av oss har han fått fire nøkler med egenskaper og godheter vi ønsker han.
I tillegg har han fått gravert navn og dato for navnefesten, gravering kan bestilles samtidig som du bestiller nøklene
