2018 blir et spesielt år.

Har du fått det med deg? Swooosj så var 2017 over og vi tumler inn i ett nytt år.
Jeg er jo like optimistisk hver år, setter meg mål og drømmer.
De har fleste forblir nettopp det, men noen er jeg så heldig å klare å oppnå.
Året 2017 kunne jeg oppsummert på mange mulige måter.
Året gjorde både godt og vondt.
Gjorde meg rikere og fattigere.
Store og små øyeblikk om har gjort året til et år jeg vil huske som spesielt.
Så kommer 2018.
Som en startstrek nærmest for min del.
For fra i år.. kommer alt til å forandre seg.
2018 blir året hvor jeg forlater babytiden,

for aller siste gang.
Hun minner meg på det, daglig. Den lille fine frøkna vår.
Å bare nyte litt ekstra.
Hver gang jeg løfter den lubne kroppen opp og danser med henne på stuegulvet.
Hver gang jeg graver nesen ned i halsgropen hennes så babylatteren triller.
Hver kveld hvor jeg ammer henne i søvn mens jeg stryker over hennes små myke dun på hennes lille hode.

Selv om det stikker, kjennes det riktig denne gangen,
hun er den siste.
Fem friske barn har jeg fått æren og berikelsen av å bære frem. Så mange at mange vil se på det som en overdrivelse, galskap.
FEM!!? med gapende haker møtes vi ofte når vi forteller hvor mange vi har.
Jeg kan å telle, og fem er tallet 😉
Jeg må klype meg i armen regelmessig.
FEM!
Jeg har lært mye etter jeg ble mor, både om meg og menneskene rundt meg.
Forandret meg har jeg også.
Som førstegangsmamma slet jeg med å takle rollen og babytidens utfordring.
Å godta at en liten sjel på 50 cm plutselig skulle bli min sjef var vanskelig å svelge.
I tillegg ble jeg syk, veldig syk. Tøffe stunder gjorde meg sår, men også sterkere.
I dag med fem forstår jeg at våken netter og såre bleiestumper er bare smårusk iforhold til utfordringene som venter.

Jeg synes det er skummelt.
Babymamma i 11 år.
Hva nå?
11 år med en liten bylt som har samlet familien på sin unike måte.
Et midtpunkt.
Hvem skal holde oss sammen nå?
Hvem skal være midtpunkt?
En skrekkblandet fryd har fylt meg.
Spent er jeg, men mest redd.
Nyt dagene, nyt tiden.
Det er disse dagene du kommer til å savne.
Disse 11 årene har vært en reise jeg er uendelig takknemlig for å få være med på.
Hvor den har ført meg hadde jeg aldri drømt om.
Her jeg sitter som mamma til fem.
Og nå, tar jeg siste steg ut.
Flokken er komplett..
Nå venter resten…av livet…
 
 
Følg gjerne året med oss på snapchat: idebankmamma

Kjære planleggingsdag.

Egentlig burde du kommet som en bonus.
En dag avbrekk fra hverdagen, en ekstra bonusfri dag.
En dag hvor tempo kan skrues ned, en dag hvor vi ikke skal gjøre noenting og bare være..

Vell, kjære planleggingsdag.
I dag er du ikke det.
I dag er du mest irriterende og belastende.
Du skjønner, her vi sitter 2 dager inn i et nytt år og med en (litt for) lang juleferie bak oss var igrunn det siste jeg trengte en såkalt bonusdag.
Det gjelder i grunn ikke bare meg, men også mine fem små soldater.
Jeg lider av et ekstremt tilfelle av iver og lyst etter å “starte” på nytt.
Et nytt år, en feit, lat og seig jul er lagt bak oss.
Juletreet er røsket ned, julepynten vekk og kalenderboka står klar med rene fine ark.
Jeg er klar.
Også kommer du, som en real fartsdump og ødelegger alt.

Tålmodigheten min er frynsete, ideene tynne, kjedsomheten og rastløsthet er størst.
Jeg prøver så godt jeg kan, men når jeg har slukket 15 kranglebranner, bygd 17 tårn, tegnet 5 strekmenner, sett 6 runder av peppa gris, tørket snørr utallige ganger, skiftet 4 bæsjebleier, badet en unge, laget 5 papirfly, trøstet 6 ganger, ammet 3 og foret de andre fire to ganger og klokken ikke en gang er 12, ja da har man lov til å føle seg litt ut å kjøre vel?

I tillegg kommer du på en tirsdag, du korter ned en ellers så alt for kort uke.
Hvor alt det tapte skal taes igjen, rutiner skal på plass og ferien skal ristet av både kropp og sjel.
Kjære planleggingsdag,
Kunne du ikke funnet en annen dag?
De har en aldri så liten påkoblet avkobling nå, ungene.
En sover, en ser på tv og tre ser på sine nettbrett.
og mor selv reser over mailer, og gjør pittelitt jobb.
Ikke bare fordi hun må, men også fordi hun har lyst.
Jeg kan vel også si takk kjære planleggingsdag.
For er det en ting du gir meg, så er det ekstra motivasjon.
Motivasjon til å sette igang med hverdagen