Altså, en ny tradisjon er født.
I dag blåser jeg liv i noe jeg har ønsket i mange år men ikke helt funnet modellen for.
I år skal jeg dele et juletips hver eneste dag, fra nå og frem til lille julaften.
Jeg er tvers igjennom julete. Jeg er julegal, juleromantiker, julehåpløs.
Og i år har jeg funnet en unnskyldning for å snakke om den allerede nå,
på min SNAPCHAT og julekonto @julemagi på instagram kommer jeg til å dele et juletips hver dag.
Det er 50 dager igjen til julaften, med andre ord rom for 50 juletips før den tid.
Og det første tipset får jammen meg bli med her også.
Mitt første tips er å oppfordre deg til å begynne nå.
Ikke vent.
Piggy bank wrapped in Christmas string lights
Skriv en liste med hvem du ønsker å gi julegave til, hva du tenker å gi og det aller viktigste, hva som er maks å bruke.
For ved å planlegge nå, er det lettere å forholde seg til budsjett og rammer.
Enklere å forholde seg til planen rett og slett.
Jeg har selvsagt laget en liste, som du kan printe ut og bruke om du vil.
Den finner du HER.
Såpass klartenkt var jeg selv om jeg både var sint, lei meg og skuffet.
Der jeg stod på badet mens tårene rant, så jeg meg selv i speilet.
Jeg stampet hit, på badet altså.
Midt under middagen, mens jeg vrælte utover bordet.
Overreagerte nok, men det bare toppet seg.
Det værste er nok den dårlige samvittigheten som kommer i etterkant.
men herremin, jeg er da bare et menneske.
Det er på mange måter ikke i min natur å være så inderlig pedagogisk.
Jeg handler på impuls. Spontant og ekte. Sjeldent særlig gjennomtenkt når det er følelser innblandet.
Og nå, ble det masse følelser.
Jeg har nok gått med tøyd strikk i noen dager nå, så det var ikke mye som skulle til, før den røyk.
Men det var nok ikke innafor å reagere slik som jeg gjorde i dag.
Iallfall stillheten som ble sittende igjen i det jeg forlot bordet og stampet inn på badet.
Din DUMME ku ble det ropt mot meg
Foran alle i familien, under en middag jeg knapt hadde energi nok til å skrape sammen.
Mamma i 13 år, og i dag ble altså dagen jeg ble kalt ei ku.
En spontant reaksjon i sinne fra en liten kropp.
Men i dag klarte jeg ikke ta imot og samtidig være den voksne.
I dag ble jeg sønderknust, skuffet og lei meg.
Tenk at mitt barn har kalt meg ei ku.
ei ku.
For all del jeg ammer jo, produserer melk som ei gudinne, men ku.
Nei der gikk streken i dag.
Jeg må le litt nå, det hele er jo litt komisk, men absolutt ikke akseptabelt.
Det er jo værre ting å bli kalt opp etter, det er det ingen tvil om.
Jeg fikk meg noen minutter på badet, alene.
med tårene og det knuste hjerte.
så gikk jeg ut.
Vi har hatt en god prat etterpå, jeg fikk et unnskyld.
Jeg gav ikke et.
Jeg hadde tenkt til det, men ombestemte meg.
det var kanskje ikke særlig pedagogisk det heller tenker du?
Nei det var kanskje ikke det.
Men jeg kjente at følelser er greit, jeg sa ingenting dumt.
Jeg overreagerte, men det var ekte.
Jeg snakket heller om følelser, at det var greit å føle. Men at man likevel ikke kunne si ting for å såre.
Men dersom det skulle skje, finnes heldigvis ordet unnskyld. Men det må man også føle, for at det skal virke.
Jeg forklarte at selv om jeg var mamma, kunne jeg også bli lei meg, selv av noe et barn sier.
Jeg sa det var dumt av meg at jeg gikk, men jeg gikk fordi jeg var redd for at jeg selv hadde sagt noe dumt.
Vi klemte, lenge, og det skuffa hjerte, ble varmt.
Det er magisk hva en barneklem kan gjøre.
