Utfordring 1 – Sove ute

Som dere kanskje har fått med dere, så ble det ingen nyttårsforsett på oss dette året, vi går for nyttårsutfordringer.

 

Vi har bestemt oss for at vi hver måned i 2015, skal gjøre noe familien ikke har gjort sammen, enten det er aktivitet, et sted, en severdighet eller hva det måtte være.
Og siden januar er godt i gang, er det på tide å ta fatt i vår første utfordring.

Vår første utfordring kom servert fra utetid.net og det er igrunnen ikke så vanskelig å skjønne at denne utfordringer innebærer det å være ute.
2015 er friluftlivets år, året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet.

Året skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse.
Utetid.net er vår samarbeidsblogg og de er også ambassadør for nettopp denne aksjonen.

Utfordring fra de er igrunnen 12 utfordringer. De utfordrer oss til å sove ute en natt i hver måned av 2015.
Vi tar utfordringen, men velger av flere årsaker å ikke inkludere alle i familien hver eneste natt.

Vi håper og drømmer om at vi kan være alle mann i minst 2 av 12 netter.
De andre nettene vil det nok i all hovedsak være mannen i huset og eldstefrøken.
Jeg vil være med så ofte jeg kan (er jo avhengig av at noen kan passe på de to minste)

amalieiskogen

Å være ute gir oss som familie mye, bedre ro, bedre harmoni, flotte opplevelser, masse frisk luft, bevegelse og ikke minst tid sammen.
Vi er så langt derifra noen villmarksfamilie, men vi er alle glade i å være ute.

Utetid har allerede god trening i det å sove ute i minusgrader og snø. Ja de har til og med sovet under åpen himmel, så de kan vi lære mye av.
Det finnes også mange andre flotte steder å hente inspirasjon.

Januar er først ut, Friluftlivets år settes igang 13. januar.Da er det mange arrangement rundt omkring i landet. Her finner du en enkel oversikt.
Da skal mannen og eldstefrøken sove ute for aller første gang på vinteren. Det blir spennende.
Hva med dere?

Tar dere utfordringen og sover ute 12 netter i 2015?

Eller kanskje 1 eller 5?

 

 

Kjære dørstokk

Kjære dørstokk,

Du som bare er der, helt nede ved gulvet.

Selv om du er liten, ja hos oss er du hverken lang eller brei, vi merker deg igrunnen knapt.
Alikevell er er du ufattelig vanskelig å trå over.

Jeg skal være ærlig med deg, det jeg skriver til deg nå har vi både drømt og snakket om lenge.
Vi vil trå over deg, oftere.

Du skjønner, selv om du er liten, så kan du innimellom virke både høy og lang.
ja faktisk som en hel mil, en dørstokkmil.

Med tre små i hus kan det være en utfordring å komme seg ut.
Det er mye som venter her innafor deg, ja i huset. Det er rotete, møkkete, klær skal vaskes, jobb må gjøres, regninger må betales, ting må vedlikeholdes.

Og for ikke snakke om alle forberedelsene vi må gjøre for å komme oss ut, luer, dresser, ulltøy og de vottene som så og si alltid skiller lag.  Fullstendig kaos er det i gangen rett innafor deg. Det føles krevende rett og slett og alt man burde gjort tynger mer og mer på skuldrene.

Men alikevell vil vi altså trå oftere over deg.

Hvorfor lurer du kanskje på?

Vell kjære dørstokk, årsaken er nemlig, at det skjer noe magisk i det vi trår over deg.
Det er akkurat som om vi møter harmonien i døra.

vinterlek

Ungene blir roligere, vi blir roligere og vi puster plutselig med magen.
Bråk og støy blir lavere, krangling blir sjeldnere og tiden går fortere.

Vi koser oss ute, vi har det godt ute og vi lærer mye både om hverandre, naturen og oss selv ute.

Så kjære dørstokk,
Denne gangen mener vi alvor.

Selv om du prøver deg på både rotete stue, hauger med klær og en mil.

Nå er det nok, vi kommer til trå over deg oftere.
Vi vil ut.

 

Lik og del om DU også vil vinne over din dørstokk.

 

Slike dager pakker man inn i vatt…

I dag er en dag hvor jeg egentlig ikke følte for å stå opp, fordi jeg har hatt en forferdelig natt og
egentlig kjenner at jeg overhode ikke er motivert til å trøste den gråtende lille som ligger oppe å vræler av full hals.

Vi har vært sammen hele natten, jeg har tørket oppkast og trøstet så godt jeg kan.
Har ikke telling hvor mange ganger jeg har skiftet seng iløpet av natten.

I dag er en dag hvor jeg gjerne skulle låst meg inn på badet og bare bli sittende der.
Når det kommer to imot deg å ber om mat før du i det heletatt har kommet opp trappa..

I dag er en dag hvor jeg nesten hadde pusteproblemer før kl 10
fordi jeg følte jeg hadde blitt spist opp av «mamma, mamma, mamma»
“Mamaaa..maamaaa.. se nååå, se på meg, se nåååå”

936216_450510458368919_743759211_n

I dag er en dag hvor jeg aller helst skulle lagt hode på puta å tatt igjen søvn og enda litt til…
bare vært for meg selv… liiiiitte granne, Bare meg… helt alene.

I dag er en dag hvor jeg føler stemmen til eldstefrøkena går i ett
og  jeg angrer no veldig på å ha ført akkurat de genene videre..

I dag var en dag hvor jeg så at mannen i mitt liv var ganske sliten og døsen etter mange timer nattevåk han også,
så jeg lot han sove en time på mårraskvisten når jeg stod opp..

I dag er en dag hvor jeg har tørket oppkast og trøstet en stakkars liten syk frøken
, til gjengeld har jeg fått masse kos ifra ei som ellers ikke har tid.

I dag var en dag hvor jeg er uendelig takknemlig for at Toro selger ferdiggrøt som piper når den er varm nok og klar til servering

I dag er en dag hvor jeg kan klappe meg selv og mannen på skuldra å si bra jobba…

For der er jammen ikke lett, å være mamma og pappa når den minste er syk, den mellomste har maur i rompa og den eldste kjeder seg så hun neste knekker i to. Man kjenner man har et fang for lite, et hode som verker og 15 armer mangler for å rekke over alt som burde gjort

Da da kommer det en dag, hvor man lar huset flyte, klesvasken hope seg opp, nrk super gå 12 timer i strekk og toro ferdiggrøt er en komplett fulkommen middag…

I dag, er en sånn dag…..

2014-04-28 08.48.35

og slike dager pakker man inn i vatt

//LIK om du også noen gang har opplevd dager som må pakkes inn i vatt, og fortell meg gjerne i kommentarfeltet hva du gjør etter en slik dag.