Siden vi har familie langt unna, ja faktisk hele 50 mil er vi vant med å kjøre bil hele gjengen.
Men selv om vi er vant, betyr det overhode ikke at vi har tålmodige barn hele veien.

Det har derimot dukket opp noen triks på veien.
Underholdning og noe godt å spise så kommer man langt.

Gjerne om man veksler litt mellom disse to.
Og er man heldig, får man besøk av Ole lukkøye innimellom også, som gir noen gode avbrekk for oss foran.

Jeg fant jeg fant er et ark vi selv har laget som kan brukes på flere forskjellige måter.
Trykk på bildet og du får en fil du selv kan printe ut.

 

Vi kan gjerne dele ut arket flere ganger iløpet av turen og gi de forskjellige oppgaver.

– Finn noe med alle fargene.
– Finn formene.
– Finn formene med fargene som vist på arket.
– Finn biler i de forskjellige fargene.
– Finn hus i de forskjellige fargene.
– Finn noe som begynner på hver bokstav (her kan de eldste skrive ordene også)

Mulighetene er mange, vi har alltid med oss en bunke med disse i bilen og finner på nye oppgaver underveis.

For flere tips til bilturen

Her finner du bilbingo:

 

 

En hel vegg med dette motivet piffer opp rommet og gjør at  man kan velge møbler som er tidløse og som man kan bruke lenge.

Disse tapetene dekker en vegg med 3 meter lengde.

Walltastic har uendelig mange motiver, garantert noe som vil falle i smak hos mange små (og store)
Hos helti100.no finner du et stort utvalg av denne herlige tapeten

 

 

På nettsiden til helti100.no står det at selve motivet er delt opp i 12 strimler og skal være lett å legge.
De kommer i en hendig størrelse og rulles lett opp, de kan festes med dobbeltsidig tape eller tapetlim.

 

Walltastick har virkelig motiver for alle og enhver. 

 

Du funner alle motivene HER 

 

Mammanett.no skal  kåre årets mammablogger og årets pappablogger.
Hele 66 spennende mammabloggere og 6 herlige pappabloggere er nominert.

Vi er så heldige å være en av de nominerte.

I løpet av de siste dagene har jeg fått flere hyggelig meldinger fra dere lesere.
Mange gratulasjoner og heiarop til vår hyggelig nominasjon.

Men det er en felles ting som går igjen i de fleste meldinger.

“Jeg har ikke tenkt på idebanken som en blogg” skriver dere.
Det er akkurat som om nominasjonen har tent en god knippe lyspærer der ute 😉

For jo da, idebank for småbarnsforeldre er en blogg, en mammablogg..og en pappablogg innimellom i grunnen. Kort oppsummert en familieblogg.

Vi er ikke som alle andre, så jeg kan skjønne at noen ble overrasket. Vi skiller oss ut.
Men smabarnsforeldre.no drives av meg, av en trebarnsmamma, ingen redaksjon eller gruppe med journalister som mange av dere har tenkt.Alle historiene er selvopplevd, mye av tipsene er selvtestet og mye av kreativitetene selv laget og la oss ikke glemme oppskriftene, de er laget med tre små rundt bena og smakt på av alle fem.
Bloggen har jeg drevet fulltid nå i ett år, den er min jobb, min lidenskap, mitt fjerde barn 😉
Jeg bestemte meg for å satse fult på den i allefall et år, for å se om jeg kunne komme i nærheten av det jeg drømte om. Og gjett om, så rik som jeg føler meg nå, har jeg aldri følt før. Rik i hjertet.
Jeg ELSKER å inspirere, jeg elsker å bli inspirert og ikke minst, jeg elsker det felleskapet og åpenheten idebanken har åpnet for. Jeg blir rett og slett varm om hjertet når dere bilder med oss og har latt dere inspirere av våre tips.

smabarnsforeldre har blitt et sted hvor jeg tørr å si det som ikke alle snakker om, kaste mammafasaden og si ting rett ut. Ingen er perfekte, men alle gjør vi så godt vi kan.

Året med bloggen har vært en FANTASTISK reise, jeg har på ingen måte tenkt å gi meg med dette.
Jeg har drømmer, ønsker, mål og visjoner med idebanken.

Jeg har flere kreativiteter, oppskrifter, historier og tanker jeg ønsker å dele.

Jeg GLEDER meg til fortsettelsen sammen med dere.

Det er mange flotte blogger som er nominert, ta deg gjerne en titt på listen og gi den som du synes fortjener det. Det ligger mye jobb bak en god blogg, det er det ingen tvil om.

Dersom du synes at vår jobb bak idebanken fortjener en stemme, så setter jeg umektelig stor  pris på den.
Ikke bare vinner vi en flott premie, men hjelpe meg for en annerkjennelse å få da, etter ett år med umektelig hard jobbing og man får stempelet årets mammablogg. Det er en real klapp på skuldra 😉

Alle som stemmer er med i trekningen av gavekort fra Barnas hus verdi 2500, halvt år med bleier og babyprodukter fra Libero og en kaffetrakter fra Wilfa.

 

 

Uansett årets mammablogg eller ei, 2014 har vært et fantastisk år og vi GLEDER oss til 2015.

Jeg har aldri vært spesielt glad i lese som voksen.

Men å lese bøker med barna har alltid vært en aktivitet jeg har vært veldig glad i.
Barn lytter og ser på forskjellige måter, det har jeg erfart godt av mine tre barn.

Men alle, på hver sin måte liker å bli både lest for å ikke minst bla i bøker selv.

Eldste kunne vi og kan forsåvidt enda, lese og lese til.
Hun ville høre mer og mer, ble aldri lei.

Satt helt stille i lesekroken mens hun fulgte nøye med.
Hvert ord skulle leses og følges, ingen avsporing.

mellomste derimot, fullstendig apekatt, turner, ruller og kravler.

Han er av typen som faller ut av sengen tre ganger iløpet av en historie.
Men det betyr ikke at han ikke får med seg, hører på eller koser seg.

Ikke er det så viktig at vi leser alle ordene, mer fengende er det om vi snakker om bildene, kanskje våre egne fantasier blir en del av boken?

minste, vil helst ha egentid med boken.

Boken skal ligge i hennes fang og vi skal helst være den som hører på.
Vi snakker om bildene, hva som skjer, hvilke farger, former, følelser og hendelser.

Vi har mange bøker og noen utvikler seg til å bli favoritter.

For tiden er det bøkene fra lillebok.no som går igjen og igjen og igjen.

 

 

Torunn, en 3 barns mamma med et stort hjerte for lesestunden med barna står bak den herlige bokklubben.
Liten er den kanskje, men interessen og lidenskapen for gode småbarnsbøker er STOR.

Torunn tok kontakt med oss i idebanken, og fortalte om sin bokklubb. Hun lurte på om vi kanskje ville se på bøkene hun hadde.
Og så bokglade som vi er kunne vi jo ikke takke nei til det.

Bøkene har blitt en stor favoritt hos både minste og mellomste. Men spesielt minste har fattet innteresse for bøkene.
Og det er nettopp de minste lillebok har spesialisert seg på. Bøker som passer og følger de minstes utvikling både i hode og kropp.
Lillebok er en bokklubb som følger barnet, men ulikt andre bokklubber, har ikke lillebok noen bindingstid.
Bøkene kommer med gode intervaller, ikke oftere enn 6 ganger i året (8 om du velger å få bok til jul og bursdag også)

Synes også henne gavemedlemskap er en super ide. Her pakker Torunn inn en bok til hver bursdag og jul og sender for deg.
Kjempe smart og enkelt til feks besteforeldre, onkler og tanter eller om man er faddere?

Siden lillebok er en uavhengig bokklubb kan Torunn nærmest velge og vrake i de bøkene hun ønsker, og tro meg hun finner noen virkelig skatter.
Vår minste bokorm har lagt sin elsk på to bøker.

I barnehagen og boken om kroppen.
Favoritttema til en liten frøken på to år.

I tillegg til at bøkene er tilpasset utviklingen, er de også tilpasset små barnehender.
De tåler å bli lest i av små klønete barnehender, også storebror sine voldsomme.

Se mamma, gutten nusser mamman sin…

 

Akkurat nå er det slik at du kan teste lillebok.no helt gratis, og da er det faktisk slik at det er HELT gratis.
Den første boken sendes deg uten noen tilleggskostnader og uten bindingstid.

I samarbeid med lillebok.no deler vi også ut ett års gratis abb hos den herlige lille bokklubben.

Vi ønsker å gratulere:

Line Kvaløy

Send oss en epost med adressen din.

 

Vant du ikke?

Husk at du kan teste lillebok klubben helt gratis, ingen bindingstid.
Den første boken får du tilsendt uten ekstra kostnader, så du selv kan se hvor bra bøkene er.
Vil du prøve en bok fra lillebok, registrere du deg HER

Skrevet i samarbeid med GoTan

Smak på den da, jeg trokke du tør.

Kjersti, tidenes koseligste wokkekokk (prøv å si det 10 ganger raskt etterhverandre da ) er på besøk hos oss. Hun dytter en rå rødløk bit bort til eldstefrøken. Hun skjærer en til seg selv også.

Hun gløtter lurt ned på Amalie som ser skeptisk ut.

Kom igjen a, vi gjør det samtidig.
Jeg står i bakgrunnen, sier ikke et ord. Men jeg er sikker i min sak, den jenta kommer IKKE til å ta opp den løken.

Ok, la oss smake nå, også smaker vi om det er noe forskjell når vi har stekt den litt også?
Til min store overraskelse, svarer frøkena mi plutselig ja uten å en gang nøle, plukker opp biten og tygger i vei.

Var ikke så værst, sier hun og svelger.

Kjersti er på besøk hos oss for å vise oss hvor enkelt wok EGENTLIG er.
Og ikke minst hvor enkelt det er å variere smaker med små enkle triks.

I følge Kjersti er wok den perfekte familiematen.
Rask, enkel, rimelig og veldig næringsrik.
Og når hun fikk tømt posene sine med råvarer, skjønte vi jo VELDIG godt hva hun snakket om.

Og har man lyst og tid, kan det å lage wokken bli en stund for familien sammen.
Man kan velge å kjøpe ferdig kuttet grønnsaker til dager man har dårlig tid, og de dagene hvor man har tid (og tålmodighet)
kan man ta seg tid til å utforske grønnsakene og la barna få være med i kuttingen.

Du vet hva de sier, selvkuttet mat smaker ….. tja, bedre? 🙂

Posen til Kjersti inneholdte mange råvarer jeg hadde sett før, friske grønnsaker både hele og ferdigkuttet.
I tillegg hadde hun med mange spennende produkter fra Go-Tan som ENKELT gir wokken det lille ekstra.
Veldig spennende var det for eldstefrøken å få bestemme hvilke smaker vi skulle bruke.

Vi brukte en hel dag på kjøkkenet, smaksløkene danset seg fra den ene wokken til den andre.
Og når jeg trodde jeg hadde funnet min favoritt, viste det seg at neste var bare enda bedre.

Jeg må innrømme at slik jeg kjente wok og så på wok før så passer den overhode ikke som familiemat, iallefall ikke for våre barn ( vi er jo alle forskjellige)
Men med Kjerstis små tips og tilbehør har jeg straks skiftet mening.

Mye smak, spennende konsistenser og veldig veldig enkelt.

Så enkelt at eldstefrøken avsluttet hele seansen med å lage sin egen wok.

 

Å wokke er igrunnen ikke noe nytt for oss, men vi lærte selvfølgelig mye av Kjersti.

 

Så her Kjerstis 3 hemmelige tips for en super wok:

1. Masse varme
2. Ikke vær gjerrig med oljen
3. Wokker du med kjøtt er først og fisk er sist.

Altså dersom wokken inneholder kjøtt skal man begynne med kjøtt deretter grønnsaker.
Skal wokken derimot ha fisk i seg er rekkefølgen motsatt.

I dagene fremover skal vi prøve oss litt over wokkepanna (eller stekepannen faktisk, for vi har ikke wok)
Skal ikke se bortifra at vi deler noen oppskrifter med dere. Vi finner inspirasjon og oppskrifter inne på Go-Tan sin nettside

Og husk, steking av wok tar altså kun 5 min.
kjøtt/ fisk 2 minutter
Grønnsaker 2 minutter

Ta panna av plata og la den stå å godgjøre seg med en deilig Go-Tan saus.
mmmmmmm supergod fastfood 😉

Noen ganger må jeg virkelig tenke etter.

Og noen ganger, kommer jeg ikke på noen god grunn eller årsak uansett hvor godt jeg tenker etter.
Øyeblikkene varer heldigvis ikke lenge, og de kommer ikke ofte..

Men de er der, og de kommer, igjen..og igjen.

Spesielt etter de værste dagene.

Du vet, de dagene som starter med krangling før du i det heletatt har veltet den døsige kroppen ut av dyna.
De dagene hvor du må være fredsmekler, superhelt, kokk, sykepleier, hobbypsykolog og tryllekunstner samtidig.

De dagene hvor alt er rotete, møkkete, kaotisk, uendelig og slitsomt.
De dagene hvor du må sette 100% av deg selv tilside og gjøre alt du orker, kan og makter for at alle andre skal ha det bra.

De er de dagene jeg virkelig må tenke etter.

Hvorfor ble jeg egentlig mamma?

Hva var det som gjorde at jeg ville dette? Sette mye, ja til tider alt av meg selv tilside.

Ja for det er faktisk slik.

Noen ganger har både mine planer, drømmer og ønsker måtte vike.

Men om jeg sier det til noen?
At jeg er sliten, oppgitt, sliten av mine egne barn?

Aldri.

Nei, det er her mammafasaden kommer opp.

Jeg har selv valgt dette, sier jeg ofte til meg selv. På de værste dagene, hvor jeg har mest lyst til å bare pakke kofferten og reise.
De dagene jeg nesten brekker meg når jeg hører Maaammaaaaaa..

Men det er mye jeg selv har valgt her i livet, mannen, huset, jobben, venner.

De klager jeg jo  både til og over.
Innimellom er mannen en skikkelig dritt, og jeg klager og syter til venniner, noen ganger er sjefen en real møkkamann, jeg jeg spyr ut både galle og gruff til mannen og familie om det.

men barna….

Nei.

Hvilken mamma er jeg, dersom jeg blir sliten av mine egne barn?
Eller det værste, lei av de?

Mitt blod, mine kjæreste?

Nei, den dagen jeg står og gråter over skittentøyshaugen,
da gråter jeg stille tårer som jeg holder for meg selv, ingen får hverken galle og gruff fra meg da.

Tårene tørker jeg før jeg forlater vaskerommet og trer på meg den trange ekle mammafasaden på vei opp trappen.
Kanskje sprekker jeg ovenfor barna, roper og smeller litt, glefser her og der. Men innrømme at jeg er sliten og lei av mine egne barn?

Aldri.

Hva er det med oss? Som gjør at vi plutselig skal være superhelter og maskiner når det kommer til mammarollen.

Jeg har tre barn,
Tre vakre, gode, snille barn.

Jeg har aldri angret, sånn ordentlig…

Tre barn har gjort meg sterkere, klokere, snillere, varmere, tøffere og uendelig stolt.

Men det å være mamma har også gjort meg sliten, utmattet, motløs, skuffet, såret og veldig veldig ensom.

Ensom med de tunge følelsene,

Ensom med de ærlige følelsene.

Innimellom lengter jeg tilbake til den tiden før jeg ble mamma.
Om den var bedre?

Vell det vet jeg ikke, men den var annerledes.

Det jeg savner aller mest er det at jeg ikke måtte finne hverken en god grunn eller årsak til å prioritere meg selv.
Jeg måtte på ingen måte forsvare hvorfor akkurat jeg skulle gjøre noe bare jeg hadde lyst og ønske om.

Nå, lar jeg meg selv drukne i mine tre barn.
Egentid må vente, og kommer den, må den forsvares og begrunnes med flere punkter.

Når beslutet jeg, at jeg ikke er så viktig lenger?

Når det faktisk er slik at jeg aldri har vært så viktig som jeg er nå?

I dag er jeg et forbilde, en omsorgsperson, en mamma.
Det er nå jeg burde prioritere meg.

Jeg kaster den fra meg, her og nå.

Mammafasaden er av.

Vet du hva,

Til tider er jeg DRITTLEI mine egne barn,
Til tider sliter de meg ut, gjør meg så sint som ingen andre kan,

Frustrert, lei og oppgitt.

De jeg elsker aller mest på denne jord, de som gjør meg uendelig stolt og uendelig rik.

Noen ganger skulle jeg ønske at de bare kunne la meg være i fred,
gå unna, så jeg får gå den veien jeg egentlig vil gå.

Jeg er ikke bare Mamma, jeg er også Nina.

Jeg er bare meg,
ingen superhelt(inne), tryllekunstner eller kokk.
Men jeg gjør mitt aller beste.

Og det er bra nok.

 

Barna vokser fort.
Ufattelig mye skjer på kort tid og små personligheter vokser fram og blir veldig store.

Hva og hvordan barna tenker forandrer seg også med tiden!
Årene går fort som småbarnsmamma, og det er først når jeg ser tilbake på bildene jeg virkelig skjønner hvor mye som har skjedd iløpet av året som har gått.

Hvordan barna forandrer seg dokumenterer vi godt med bilder og video, men hvordan de tenker, er ikke like lett å fange på bilder 😉

Derfor har jeg laget dette bursdagsintervjuet.

9 forskjellige spørsmål. Første gangen man spør vil man kanskje knapt få svar, neste gang mye spennende, neste gang kanskje de kan skrive navnet selv? Og plutselig sitter du der og alle svarene er fornuftige og mini synes bare du er teit som spør?

Uansett er jeg sikker på at dette vil gi gode minner, som både blir koselig å ha for dere og for barnet.

Bursdagsintervjuet kan du laste ned HER

 

Pssst, bursdagsspørsmålene er selvfølgelig med i vår kalenderbok som ikke bare tar være på bursdagsminnene men også alt det andre fine som skjer gjennom året.

Små klær, små biler, små klosser, små ting generelt er igrunnen det et barnerom består av.
Og jeg snakker av erfaring når jeg sier at masse små ting kan skape MYE rot.

Vi har surfet rundt etter barnerominspirasjon, og funnet en del organsieringstips det er ENKELT å ordne selv.

 

La oss begynne med det alle småbarnsforeldre har MANGE av. Tegninger.
Disse tavlene er geniale som galleri for tegninger, enkelt å bytte ut, fylle på endre ta ned å studere osv .

 

Til tegnesaker og andre småting er dette en dekorativ måte å oppbevare. Lim dyrefigurer eller andre figurer på toppen av lokket og spraymal.

 

 

Mange småbiler? Denne garasjen er både morsom, enkel og rimelig å lage, supermoro å leke med og veldig dekorativ på barnerommet.
Alt man trenger er doruller og en kraftig pappeske (feks skoeske)

 

 

Strikker, klemmer, hårbånd, hos oss flyter de OVERALT.
En søt ramme med enkle striper til klyper og kroker til hårbånd.
Heng på en liten pose til strikker også…sååå smart.

 

Alt man trenger er 10 litersbøtter og strips.
Denne kan både stå, og ligge!

 

liten legobygger i hus? Hils på Lack møter Lego.
Noen plastbokser og du har et drømmebord for en legobygger.

 

Og mens vi er inne på ikea, Lackhyller og garderobestang. Supersøtt

 

Ikeas krydderhyller blir kjempe fine bokhyller, spraymal de og de blir dekorative også.

 

Ved små barnerom gjelder det å bruke hver eneste plass, hva med døren?
Denne var jo både enkel og genial.

 

Denne ideen har vi brukt nå en stund, hver søndag finner jeg fram klær for hele uken, har i tillegg en ekstra skuff med litt ekstra undertøy og eventuelt varmere tilfelle temperaturene skulle svinge veldig.

 

Om du har en hendig snekker i hus burde ikke denne være så vanskelig å lage.
Her i huset har vi mer enn nok kosedyr til å fylle en hel dyrehage iallefall.

 

 

Dette var rett og slett genial.
Brettspill tar ofte MYE plass, Hva med å gjøre de fargerike spillene til dekor ved å ramme de inn?
Ha en eske med brikker (de fleste krever jo bare brikker og terning) Kanskje en perm med spilleregler?

 

Denne “kreative” stasjonen tar liten plass og rommer absolutt alt mini trenger for å være kreativ.

 

Og husk uansett hvor mye du organiserer vil du nok aldri slippe unna med rot 100%….

 

 

Skrevet i samarbeid med godtlevert.no

Hjemmelaget burger.
Mmmm man får nesten vann i munnen bare av å si det.
Bare prøv..

Hjemmelaget burger..

I denne ukens levering fra godtlevert.no var hjemmelaget burger en av oppskriftene.
Og denne var så god og enkel at jeg deler den gjerne med dere. Dette viste seg å være 100% familiemat.

Hva trenger du:
Vi laget tilsammen 6 burgere:

650 gr kvernet kjøttdeig.
1 egg.
1 ss worcestersaus
Salt og Pepper etter smak
1 liten chalottløk (kan sløyfes)

Tilbehør:
500 gr kokte poteter
Grønnsaker etter ønske, vi hadde:
Tomat
Rødløk
Salat
Agurk

Dressing til salaten:
1 fedd hvitløk
4-5 ss olivenolja
1 skvis sitronsaft.

Hva vi kjøpte ferdig:
grove hamburgerbrød
En god hamburgerdressing.

Slik gjør du.

La kjøttdeig og egg ligge på kjøkkenbenken minimum 30 min før du begynner.

 

De kokte potene deles i båter, krydres med ønsket krydder og oljes godt.
Stekes til gyllen farge. 200 grader varmluft.

Miks sammen kjøttdeig, egg, worcestersaus og krydder.
Form til ønskelig store hamburgere
Husk at burgerene krymper ved steking, så lag de gjerne større enn brødene.
Et godt tips er å lage rutemønster i burgerene før man steker. Dette gir bedre stekeskorpe og de krymper ikke like mye.

Burgene stekes på varm panne med en god klikk smør.
Ca 2-3 minutter på hver side, avhengig av tykkelse.

For litt ekstra piff på tilbehøret fulgte vi tipset til Ole Martin (Godt levert sin kokk)
Hakk hvitløk, bland det sammen olje og en skvis sitronsaft med litt salt og pepper.
Kutt salat i små tynne strimler, bland dressingen inn. (denne kan med fordel stå å godgjøre seg litt)

Istede for store tomater, kuttet vi opp små cherrytomater og blandet sammen med finkuttet rødløk.
Agurk ble enkelt kuttet opp i tynne skiver (tips:  bruk ostehøvel)

Vi valgte å servere slik at man selv kunne lage sin egen burger.

Håper det vil smake, velbekomme

Nei nei nei, man slår ikke!

Mannen får akkurat averget at en lastebil treffer lillesøsters hode.
Midt i middagskaos og fjell med skittentøy står vi og sjonglerer hverdagsysler og leker fredsmeglere.

Sliten er de, men energi til å krangle det har de jammen. Jeg og mannen ser oppgitt på hverandre.
Når vil denne kranglingen ta en ende?

Maamaaaa…maamaaaaa…makkus sloooo meg..

Vesla kommer tassende med de største tårene en 2,5 åring kan klare å lage.

Nehei det gjorde jeg IKKE det! Han stiller seg morskt opp i dørkarmen og krysser arma.
Matilde, det gjorde jeg ikke så! roper han så blodåren på halsen pimper.

Så så Markus vi roper ikke her i huset, jeg teller til tusen inni meg, prøver å beholde den vesle roen jeg har.

Uææææææ, maammaa..makkus roooopa meeeg.
Neeeheeei, roper Markus…
Men kjære dere.. kan dere ikke være litt hyggelig mot hverandre nå?
Eller kanskje dere kan leke litt hver for dere?
Dere krangler jo for alt og ingenting!

Nå ser jeg svetten pipler hos Pappan, stemmen er oppe i fistel og grensen er nådd.

Midt oppi dette kaoset sitter storesøster å prøver å lese.

Mamma kan du høre nå? Nå er tålmodigheten straks i ferd med å gå over hos henne også.

Ja la meg få høre sier jeg og setter meg ned for en pause i tøybretting.
Setter meg i sofaen ved siden av henne.

Men det tar ikke lang tid før minstemor snapper opp at storesøster har mamma alene.
Som en røver på tokt har hun en radar for mamma, og har satt sitt mål.

Med et intenst blikk setter hun kursen mot sofaen.

Mamman min, sier hun bestemt mens hun stamper over stuagulvet.

Neheiiii mamman min ropes det fra gangen mens døra smelles opp.

Før jeg selv klarer å lese situasjonen skjer det en gigantisk kollisjon rett foran bena mine.
Lillesøster fra venstre og mellomstebror fra høyre.

BANG!

Og dermed var vi igang igjen.
Iløpet av 3 sekunder har jeg to hylende barn, 24 krokodilletårer og to Donaldkuler rett foran meg.

Nærmest i kor sier de,

Det var DIN skyld!

Heldigvis har mannen fått pustet litt med magen og har lunte og tålmodighet nok til å ta den ene, mens jeg trøster den andre.

Storesøster som har prøvd å lese en hel ettermiddag ender tilslutt opp med å ha en høytlesning for hele familien og får endelig klappet igjen boket.
Det er de første minuttene med rolig stemning og hygge.
All denne søskenkjærligheten lager jammen meg et kaos.

De sier det så mange, ja jeg har sagt det selv.
Jeg ønsker at barna mine skal ha søsken, har jeg sagt. Fordi de får så mye glede av hverandre.

Vell… Jeg venter fortsatt….

Er det mye søskenkjærlighet
Del gjerne dine råd for å beholde en god tone søsken imellom.