Jeg har kjent på følelsen, flere ganger Iløpet av mine 13 år som forelder.
Svett i panna, klam i hendene, en nærmest brennende følelse i magen, en munn som ikke klarer å komme
med et klart ord og ører som bare ikke orker å høre mer lyd, ord, babling, krangling, mas, gråt.
Kanskje er det pga lite søvn, kanskje er det pga et konstant behov ifra en annen part og
man gir og gir og gir og det dekker aldri nok.
Man har kjent på å aldri være god nok, over lengre tid.
Aldri strekke til, uansett hvor langt man strekker seg.
Så skjer det, man blir så desperat at man ikke vet hva man skal gjøre, man vet ikke hva man skal si,
nærmest ikke hva man skal føle. Utmattet, sliten, lei og frustrert.
Jeg har låst meg inne på badet, utallige ganger.
Bare for å samle meg, prøve å tenke klart og ikke minst IKKE gjøre eller si noe dumt.
Og der og da, på badet, med tårer, bustet hår, samme Tskjorte på 3. dag og noen hamrende barnehender på utsiden skulle jeg så inderlig hatt mulighet, til å snakke med noen.
Noen som bare lyttet, som forstod, som kanskje til og med hadde noen gode råd.
Det er vanskelig, fryktelig vanskelig å rope ut at man innimellom synes at foreldrerollen er tøff.
Så tøff at du føler for å gi opp. Så vanskelig er det, at vi gjør det for lite. For midt oppi all håpløsheten føler vi oss fryktelig fryktelig alene. Men sannheten er jo, at det er vi så langt ifra. Jeg vil faktisk tørre å påstå, at alle har vi, i en eller annen grad, en eller annen gang har følt på denne følelsen. Og det siste vi trenger, midt oppi det hele, er å føle oss alene.
Men alle har ikke en venn, en mor, en far eller annen støttespiller de kan eller er fortrolig nok til å ringe i en slik situasjon.
Hvor stoltheten vinner, og vi velger å takle dette i ensomhet, selv om litt selskap og støtte er alt vi trenger.
Men nå, nå har vi endelig alle noen å ringe.
I går lanserte Stine Sofie stiftelsen Foreldresupport.
En hjelpetelefon til oss foreldre når vi trenger noen å snakke med, enten det er for å få råd, veiledning, eller bare trenger noen som har et uthvilt øre. En anonym og ikke minst gratis tjeneste, tilgjengelig, 24/7
Med lavterskel, full av forståelse og ikke minst informasjon.
Noen av mine hjertesaker, har hele veien med denne bloggen, og andre kanaler vært å vise alle nyanser av foreldrerollen. Stoltheten, søskenkranglingen, søvnløsheten, forelskelsen, utmattelsen, utfordringene, mestringene.
Og stadig overrasker det meg at det til tross for at vi alle kjører samme bane, er så mye vi ikke snakker om.
Jeg mener, jeg opplever å nærmest bli hyllet for å vise hverdagen slik som den er.
jeg er svært takknemlig for å kunne være den, som viser en helt vanlig hverdag og at det blir satt pris på, men likevel er det trist å vite at vi alle er så redd for å vise alle sider av den viktigste rollen vi får tildelt i livet.
Derfor, er det uten tvil på sin plass, at denne telefonen blir opprettet.
Og ved å besøke foreldresupport.no (siden er oppe å gå Iløpet av dagen i dag) har du også mulighet til å chatte, dersom en telefon er for skummelt eller vanskelig. Her finner du også mye god og relevant informasjon.
Og du, mens vi er i gang.
Har du sett appen 10 smarte tips til alle småbarnsforeldre?
Den er gratis, og et kjempe fint verktøy til blivende og nybakte foreldre.
Og den også, helt gratis.
Men folkens, la oss bli enige om at dette krever felles innsats.
Et steg på veien kan og være at vi som er i gang med småbarnslivet må slutte å late som,
vi må vise at det er lov å føle på alt i denne rollen, for det er jo akkurat det vi gjør.
Som i alt annet, parforholdet, arbeidsforholdet og vennskap.
Vi må være ærlige, både om det tøffe og det gode.
Det gir støtte, og åpenhet, og det trenger man, alltid.